hvor lenge går det ann å late som?

[hüter'n]

 hvor lenge gÃ¥r det ann Ã¥ late som?

[Therese]

Det kommer helt an på hvor smart/slu/slesk/lur du er. Man skal uansett ikke late som. Bortsett fra til folk som ikke fortjener bedre.

[Audi]

Noen klarer nok å late som veldig lenge, så lenge at man tilslutt klarer å overbevise seg selv... helt til det plutselig går et lys opp for personen og de innser at det ikke er bra å late som...

man burde ikke late som, ikke engang for folk som visstnok ikke fortjener bedre, det er verken sundt for deg eller andre!

[hüter'n]

eksempler? jeg forstår ikke.

[Audi]

Dersom du ser på de eksemplene dine vil det nok være noen som klarer å late som til de tror det selv... som f.eks at du er udødelig, en dag vil du innse at det ikke stemmer... og det er nok ikke en god opplevelse...
å late som om du er hetrofil når du ikke er det, vil jo skade både deg og muligens andre... vertfall dersom du plutselig finner ut at du ikke kan holde det inne lenger... da vil de innse at dette har skadet dem på innsiden..

dette gjelder mange ting.. som jeg selvfølgelig ikke kommer på nå...

"Hvor lenge?" er ikke spørsmålet du burde stille egentlig, du burde heller spørre om det er forsvarlig å late som i noen tilfeller...

er det forsvarlig å late som???

[sharee]

Uansett hvor mye man later som noe, vil det før eller siden komme til overflaten. Selv om man til slutt tror på det man later som selv. Da vil man forstå et store deler av livet ens har vært en løgn. Det er ingen god følelse i det hele tatt.

[hüter'n]

jamen folk later som... når skal de få sin straff?

[Therese]

Jeg vil påstå at når man later som så sterkt at man begynner å tro det selv er det litt ekstremt. I tilfeller hvor man har så lite selvkontroll vil jeg si meg helt enig i at det ikker bra i det hele tatt. Det jeg mente med at det er greit å late som overfor en person som ikke fortjener bedre var vel mer at man ikke behøver å la alt være helt rent og hvitt og ærlig overfor personer man ikke helt kan stole på.

[hüter'n]

for ett par år siden hadde jeg tendenser til å bli lystløgner, fordi jeg syntes livet mitt var så kjedelig.
det er morsomt å ljuge, folk tror deg oppriktig med en gang. jeg har aldri løyet så jeg har trodd det selv, men det skal jo også litt til.

[theJack]

De som later som får sin straff når livet går i grus.
Ganske ofte ihvertfall.
Og de behøver ikke å ha gjort noe mer enn å late som om de er lykkelige,
slik at resten av verden skal spares for problemene deres.

Å leve etter noe som ikke er sant (ikke bare å lure andre) vil gjøre sannheten vanskelig senere. Det er verre å slå opp med den du aldri ville ha (homofili / gruppepress / ...) enn å si det som det er før noe utvikler seg.

Å late som => Bygge en falsk virkelighet => Fanget i sin egen løgn
..blant annet fordi løgnen gir resten av verden en annen forventing til deg.

[Ennasus]

Av og til må man late som, for å støtte andre som trenger det mer. Av og til må man late som for å holde maska. I noen situasjoner i livet er det viktig. Husk at dine reaksjoner påvirker alle andre.

Jeg snakker av erfaring!

Selv er jeg veldig følsom, men man må av og til late som om ting ikke påvirker en. Selvfølgelig kan man ikke stenge alt inne, og man må kjenne sine egene grenser.

Man kan bli alvårlig syk av å late som for mye.

[theJack]

Det kan være sant. Men det kan også være feil. Det verste er å se tilbake på alle de gale valgene en har gjort. Det er jo ikke få heller. Men så oppdager jeg samtidig at jeg hadde glemt masse gode og sunne valg som gledet mange. Men jeg tror aldri jeg har oppnådd et bedre sluttresultat ved å late som enn ved å si sannheten. Vanskelig å vurdere, da man bare får ett forsøk pr sannhet/løgn, og forskjellige situasjoner kan ha forskjellige svar. Men hvis de kan det, så må det jo av og til være "lov" å lyve? Jeg er sannelig ikke sikker. Lov er en ting. Om det er braer noe annet. Enhver må vel bare gjøre det som er mulig for at verden skal fungere.

Jeg later som. Jeg vet det. Men noen får vite sannheten også. Nesten alltid. Noen sannheter er på vei, snart fremme. For sin egen del bør man nok ha noen å være ærlig med, når man lyver til alle andre. For andres del må man ironisk nok selv avgjøre hva som er best.

[mr. Grieves]

tar det en og en. kort og direkte (meget trøtt)

1.greier ikke stort lenger enn håndtrykket som jeg ofte unngår med all ønskelig tydelighet.

2.aiiiiiiiiii. vanskelig. har ikke forgudet noen på ganske lenge, men jeg pleier å skjule det ganske godt. (hvorfor?)

3. ganske lett. har ikke livmor og det der. kis. folk ville mest sannsynelig ikke tro meg selv om jeg sa det.

4.kan man vel skjule hele livet med mindre man havner i livsfare eller noe sånnt. og skjule at man egentlig ikke tror på ham er vanskeligere.

5. å. jeg er flink til det.

6.for alle andre en folk du har eller vil ha sex med, burde det gå en god stund. hvis du ønsker homofil sex, hjelper det ofte å fortelle det til noen aktuelle parnere.

7.aldri prøvd. de som gjør det må slutte emd en en gang.

8.jeg blir bare stille. når det ikke funker sprekker gjerne bobla.

9.sagt det i 15 år. har nok gitt en del folk lyst til å bevise det motsatte. denne bløffen holder ikke. den ryker en eller annen gang. vent å se.

[Mr_Pin]

Re: hvor lenge går det ann å late som?