 |
|
Av |
|
Innlegg |
|
|
|
|
|
|
PeeWee
Spitzy (!)
Ble Medlem: 25 Apr 2004
Innlegg: 195
|
 Privat veldelighet
Det er jo en vanlig pÄstand i flere politiske miljÞer, at vi vil fÄ et varmere samfunn uten sosiale stÞtteordninger. Resten av samfunnet hater de svake i samfunnet fordi de "snylter pÄ deres skattepenger", men hvis denne tvange oppheves vil resten av samfunnet miste dette hatet og begynne Ä hjelpe disse stakkars menneskene gjennom frivillige organisasjoner.
Dette hÞrer vi visse politiske ekstremister hevde ogsÄ her i Norge. Men er dette tilfellet? Et godt land Ä sammenligne med er Japan. De har svÊrt lav skatt pÄ arbeidsinntekter, nesten ingen velferdsordninger over tid og det er et land med svÊrt lite voldskriminalitet. Skulle vi ikke da tro at befokningen i dette landet virkelig tok hÄnd om de svake i samfunnet?
Vel, det er langt fra tilfellet. Her er det jo noen linker man kan ta en liten titt pÄ:
http://mdn.mainichi.co.jp/news/archive/200201/27/
http://mdn.mainichi.co.jp/news/archive/200306/12/20030612p2a00m0fp003001c.html
http://www.upnaway.com/~worrelle/crisis.htm
http://mdn.mainichi.co.jp/news/archive/200302/27/20030227p2a00m0fp008002c.html
http://www2.gol.com/users/hefej/ohome.htm
Slike tilfeller forekommer svÊrt sjelden i vÄre velferdsstater, og den ene gangen jeg har hÞrt om det var det innvandrere som sto for angrepet, og jeg vil derfor hevde at det var et resultat av deres fremmedkulturelle og ikke norske kulturbakgrunn.
Saken er at det ser ut til at det er helt motsatt av hva libertarianerne hevder, at de svake heller blir mer hatet dess mindre omfattende de offentlige stÞtteordningene er! I land som Brazil blir nesten tusen gatebarn i Äret myrdet av elitens dÞdskvadroner i Rio De Janeiro alene. Mye av dette kommer nok av at hjemlÞse har en tendens til aggressiv tigging og tyveri. Greit nok at libertarianerne mener at disse er "dumme", men nÄr sulten setter inn er det ikke like lett vÊre rasjonell! PÄ den annen side virker det ikke som om libertarianerne har fÄtt med seg at mennesket faktisk trenger Ä spise. Saken er dog at det faktum at de svake ses pÄ som en trussel ikke Þker velviljen de fÄr fra resten av samfunnet.
Det som er interessant med Japan er at de aller fleste uteliggerne verken er narkomane eller alkoholikere, men middelaldrende menn som har jobbet hardt men mistet jobben under den Ăžkonomiske nedgangen. I Europa er de hjemlĂžse derimot stort sett narkomane og/eller psykisk syke. Det er da naturlig Ă„ tro at disse skulle bli mye mer hatet i Europa enn i Japan, men dette er ikke tilfellet. Faktum er at det helt motsatte er tilfellet!
Det virker ogsĂ„ litt merkelig Ă„ hevde at privat veldelighet skal kunne fungere sĂ„ bra, av den enkle grunn at privat veldelighet har vĂŠrt en av den moderne verdens historie sine store fiaskoer! Privat veldelighet fikk mer enn nok sjanse pĂ„ attenhundretallet(offentlige stĂžtteordninger av en viss type har man alltid hatt, men de var av en helt annen art og mye mindre og mer brutale pĂ„ den tiden) og den klarte ikke Ă„ gjĂžre noe med de sosiale problemene! Resultatet var at de sosiale spenningene som hadde blitt kraftig redusert opp mot den franske revolusjonen blusset opp igjen for fullt. Dessuten, som jeg skrev ovenfor, i de landene hvor skattene er mindre har privat veldelighet slettes ikke blomstret opp i stor grad. Greit nok at det gis en del i USA, men det kan skyldes helt andre ting enn de lave skattene, man har lave skatter i Ăst Asia ogsĂ„ uten at det fĂžrer til at de gir noe sĂŠrlig til privat veldelighet, ja de gir faktisk mindre til privat veldelighet enn de fleste andre. Man kan derfor hevde at veldeligheten i USA heller skyldes deres kristne verdigrunnlag, og den forekommer ikke i nĂŠrheten av stor nok grad til Ă„ gjĂžre noe med de sosiale problemene der! Man har jo ogsĂ„ "problemer" med at privat veldelighet brukes pĂ„ alt annet enn fattige i eget land, men det virket du ikke sĂŠrlig ivrig pĂ„ Ă„ svare pĂ„. Dessuten, hadde privat veldelighet fungert hadde velferdsstaten aldri oppstĂ„tt fra starten av!
Dette kommer i tillegg til de positive ringvirkninger velferdsstaten har som den private veldeligheten ikke skaper. Velferdsstaten skaper sikkerhet ogsÄ for andre grupper enn de fattige. Tror nok at mange hÞyt utdannete i gode jobber synes at det er greit Ä vite at de ikke sulter eller havner pÄ gata selv om de skulle miste jobben, noen som ofte ogsÄ skjer med hÞyt utdannete, og sÊrlig idag. Velferdsstaten skaper ogsÄ sosial fred og skaper fred mellom "klassene". Det er svÊrt lite hat mellom arbeiderklassen og middelklasse i norden idag, men i USA ser jeg stadig vekk uttrykk som "we the middle class" og lignende. I tillegg har vi det faktum at offentlige stÞtteordninger ogsÄ skaper bedre forhold for lavtlÞnnete ved at de fÄr bedre betalt og bedre arbeidsforhold fordi arbeidsgiver mÄ tilby mer for at de skal ta jobben. Slike effekter fÄr man ikke av privat veldelighet, men sÄ har ikke "tilhengere av privat veldelighet" sÊrlig sansen for folk i slike yrker uansett.
Noe mener ogsÄ at familien bÞr vÊre det viktigste sikkerhetsnettet i samfunnet. Dette er egentlig det reneste tullball. For det fÞrste er det jo slettes ikke alle har en familie Ä ty til. Dette blir stadig mer vanlig slik utviklingen er idag, hvor familiene blir stadig mindre. PÄ samme tid sÄ flytter mennesker stadig mer pÄ seg over store avstander. Begge disse tendensene fÞrer pÄ hver sin mÄte til at familiene blir stadig mindre og mindre, slik at mange rett og slett ikke har noen nÊr fammilie Ä ty til Ä nÞdsfall.
Dette kommer jo i tillegg til at de som er fattige, gjerne er i familie som ogsÄ er fattige. Hvis noen kommer fra en velstÄende familie, sÄ vil bÄde personlige kontakter og fordeler en fÄr fra foreldrenes gener og lommebok sikre at de for det aller meste klarer seg bra. Det er nettopp fra fattige familier, hvor de rett og slett ikke har ressurser til Ä ta seg av dem, at de fattige oppstÄr. Dette kommer i tillegg til at slike fattige foreldre ofte er belemret med sÄ mange sosiale problemer, at det blir uutholdelig Ä bo der, slike problemer er bruk av vold, rusproblemer og annet som fÞrer til at disse familiene er noe helt annet enn de flotte kjernefamilien i de velstÄenede middelklasseforstedene.
Et annet problem er jo at veldeligheten kun fokuserer om "de aller svakeste". Her setter de opp en klar grense mellom de svakeste og de som klarer seg selv. SÄ enkelt er det ikke. Dette er i stor grad en flytende overgang. I denne debatten er det gjerne "de svake" som det gÄr pÄ. De fleste i Norge mener jo at et visst trygdesystem er nÞdvendig for at de svake skal ha det bra. Det er de svake sin situasjon er er legitimieringen for Ä ha et trygdesystem.
Jeg mener at dette fokuset er feil. Jeg mener at man ikke skal se pÄ en enkelt bit av samfunnet isolert, men man nÄ se pÄ de vide konsekvensene. Hvis man sammenligner Norge med f.eks. Japan og USA, sÄ er man at debatten om et sosialt sikkerhetsnett slettes ikke gjelder de svake alene. Hvis man sammenligner disse samfunnene med de norske, sÄ er jo ikke den stÞrste forskjellen at de svake sulter ihjel i de landene. Ja, det er mange flere i fengsel i USA, det er flere uteliggere i de landene og den sosiale nÞden er hÞyere, men det er faktisk ikke den mest dramatiske konsekvensen av fravÊret av velferdsstaten.
Ser man pÄ stÞrre grupper, sÄ er det en gruppe i tillegg til de svake som har det merkbart dÄrligere i slike land enn i Norge, de lavtlÞnnete. Avhengig av definisjon og hvilket land det er, sÄ utgjÞr de lavtlÞnnete mellom 20 til 40 prosent av befolkningen. Dette er dermed en mye stÞrre gruppe enn de man vanligvis forbinder med "de svake". Disse har ogsÄ betydelig lengre arbeidstider enn i Norge, uten at de sitter sÄ mye bedre i det av den grunn.
Derfor burde man ikke ha alt fokus pÄ de svake, men ogsÄ pÄ de lavtlÞnnete! Hvorfor har de lavtlÞnnete det sÄ relativt bra i Norge i henhold til trygdesystemet? Trygdesystemet pÄvirker jo forholdene for de lavtlÞnnete pÄ tre mÄter i positiv retning. For det fÞrste, sÄ mÄ arbeidsgiverne tilby en lÞnn som er hÞyere enn trygden for Ä fÄ folk til Ä jobbe. Dette fÞrer til at lÞnningene vil holde seg pÄ et visst nivÄ bestemt av nivÄet pÄ trygdene. For det andre, sÄ styrkes arbeidstakers makt ovenfor arbeidsgiver, i og med at arbeidstaker ikke havner i suppekÞen om han ikke mottar jobbtilbudet. PÄ samme mÄte sÄ har ikke arbeidsgiveren muligheten til Ä sende arbeidstakeren i suppekÞen hvis han sparkes, noe som gjÞr det mye vanskeligere for arbeidsgiver Ä bruke trussler for Ä forhindre fagorganisering o.l. For det tredje, sÄ vil "alle i jobb" fÞre til at det blir for mye ukvalifisert arbeidskraft pÄ arbeidsmarkedet, noe som vil fÞre til at markedslÞnnen til de som er lavest ned vil falle drastisk. Dette fÞrer jo igjen til hÞyere lÞnninger, som igjen fÞrer til at de lavtlÞnnete slipper Ä jobbe sytti timer i uken for Ä overleve. Dette kommer jo i tillegg til den Þkte sikkerheten som de lavtlÞnnete fÄr rundt sin livssituasjon.
Dette viser at sosialpolitikken slettes ikke bare gjÞr livet bedre for de svake, men for store deler av befolkningen. Har sÄ hvilken type sosialpolitikk man fÞrer noe Ä si for hvordan dette slÄr ut? Ja, det har det. For at trygden skal ha de effekter som jeg viste til, sÄ mÄ arbeidsgiverne ha et nÊrmest fritt valg mellom Ä jobbe og gÄ pÄ trygd, slik det i praksis er i Norge idag. Det vil si at universelle rettigheter har som er enkle Ä fÄ, selv om de er lave, har en stÞrre nytteffekt pÄ samfunnet som helhet, enn mer mÄlrettete tiltak rettet direkte mot de svake. Noen foreslÄr jo Ä "konsentrere velferdsstaten om de svake", men jeg mener at det er en svÊrt dÄrlig ide. Det vil nemlig fÞre til at en veldig liten gruppe fÄr det bedre, samtidig som man tar bort de positive ringvirkningene av det sosiale sikkerhetsnettet for stÞrre grupper i samfunnet.
Andre problemer: Hvorfor funker det ikke? Ellers er det grunner til at "frivillig" kontra statlig veldelighet ikke fungerer, som jeg har besvart i det forrige innlegget. Man har "allmenningens tragedie". Si at en person Þnsker Ä utrydde fattigdom. Hans innsats som enkeltperson kan aldri synbart redusere fattigdommen, og da er det like greit Ä "hoppe over". I tillegg er det tradisjonelt vÊrt de med minst penger som har stemt for velferdsstaten, som et kompromiss mellom kapitalister og arbeidere. Derfor fÄr man en situasjon hvor tvungen velferd skaffer mer penger enn frivillig velferd, selv om det er et stort flertall for veldelighet i befolkningen.
Det er ogsÄ et annet problem med Ä "gi frivillig". For de fleste og sÊrlig middelklassen er status viktig. Det er ikke noe artig Ä ha mindre bil enn naboen i en statusbevisst middelklassen forstad, og det er kjipt hvis du ikke fÄr rÄd til merkeklÊr til barna sÄ de ikke fÄr lov til Ä vÊre med i "de kuule gjengene". Hvis man betaler skatt til velferd vil statusen mellom familie A og familie B forbil uforandret, men har man privat veldelighet vil familie A fÄ dÄrligere materiell standard i forhold til familie B hvis familie A gir mye og B ikke gir noe. Med private veldelighet mÄ de som gir faktisk gi opp noe, mens man gir opp mindre hvis man betaler med skatt. Hvorfor er det slik? Fordi det meste en middelklassefamilie forbruker er luksusforbruk, som har verdi i forhold til hva man forbruker i forhold til andre og ikke for dets absolutte verdi.
Det finnes ogsÄ en annen mÄte Ä forklare at privat veldelighet ikke fungerer. De fleste mennesker tenker ikke sÄ mye pÄ politikk i dagliglivet. Det er stort sett bare nÄr de skal stemme at de tenker pÄ politikk. Man kan derfor hevde at vanlige mennesker ikke har tid til Ä tenke pÄ "velferd" for andre i sitt dagligliv. Man mÄ derfor organisere dette gjennom skatteseddelen for at det skal la seg gjÞre i praksis. Det er mange som er villige til Ä hjelpe de svake, og som stemmer pÄ partier som Þnsker dette, men som i praksis ikke ville gitt noe sÊrlig til privat veldelighet i dagliglivet selv om skatten forsvant.
Man kan jo ogsÄ snu pÄ det Ä si fÞlgende. Hvis folk stjeler mer hvis politiet fjernes er dette et bevis pÄ at eiendomsretten er illegitim, da folk helt Äpenbart blir tvunget til Ä akseptere denne. Det samme kan man si om mord.
Ă
rsaken til at privat veldighet ikke funker selv om det er flertall for det i befolkningen, er ikke nÞdvendigvis at er de som har mest penger, som stemmer for partier som Þnsker en velferdsstat. Noe at tanken bak demokratiet er jo et system ved siden av markedet, hvor alle har en stemme som teller like mye, istedet for markedet hvor alle har ulike antall stemmer etter hvor mye penger de har. Det var jo arbeiderklassen som fÞrst Þnsket en velferdsstat, men det var ikke disse som hadde pengene. Derfor fÄr man denne uoverenstemmelsen.
Og nÄr du fÞrst er inne pÄ tvang. Tvang er bare en av flere virkemilder "samfunnet" bruker for Ä fÄ individet til Ä gjÞre som andre mennesker Þnsker. Det finnes dog mildere former for slike sanksjoner. Man gir folk lavere lÞnn for Ä ha en bestemt jobb, man oppfÞrer seg hÄnlig mot folk som gÄr i de gale klÊrna osv. Tvang er da bare den mest ytterligÄende form for slike sanksjoner.
Disse argumentene gjelder ogsÄ nÄr det gjelder Ä hjelpe fagforeninger. Handlingene til noen fÄ enkeltindivider vil rett og slett ikke bli nok! Dette er ikke bare noe som jeg hevder, all praktisk erfaring viser det ogsÄ! Jeg og mine likesinnede vil aldri fÄ rÄd til Ä forsÞrge store deler av arbeiderklassen alene.
NÄr det gjelder at de fattige setter mer pris pÄ privat veldelighet, det er kanskje tilfelle i USA som har noen av verdens mest "erkekonservative" stater, men historien og erfaringen sier igjen noe annet. Hitler begynte blant annet Ä hate jÞdene, etter at han hadde tatt imot privat veldelighet fra en rik jÞde mens han levde som uteligger. I tillegg er det jo et faktum at selv om kapitalistene ga en god del i privat veldelighet i Europa fÞr den fÞrste verdenskrig, sÄ hatet arbeiderne kapitalistene av hele sitt hjerte uansett! Det var fÞrst nÄr vi fikk velferdsstaten at forholdene mellom arbeidere og kapitalister ble mer fredfulle. Det er nemlig ydmykende Ä mÄtte "be om almisser" og leve pÄ andre sin nÄde. Det var jo derfor arbeiderne krevde Ä fÄ en velferdsstat.
I tillegg har vi jo det momentet at velferdsstaten brukes for Ä regulere tilgangen til lite attraktiv arbeidskraft, slik at servitÞrer og butikkansatte ogsÄ kan fÄ en lÞnn det gÄr an Ä leve av. Det er jo mange i USA som ikke regnes som fattige av dine likesinnede, som mÄ arbeide 70 timer i uken for Ä fÄ endene til Ä mÞtes. Det er ogsÄ arbeidstakere som mÄ jobbe i "voksenbleier" og blir nektet Ä snakke med sine medarbeidere pÄ jobben. Dette skjer fordi arbeidsgiver vet at det er mer enn nok av arbeidskraft Ä velge mellom, og siden veldeligheten er private er det ikke sikker at de som "fÄr sparken for Ä krangle med sjefen" fÄr noe hjelp av de "private". Dette er grupper som i Norge har fÄtt en god standard pÄ grunn av velferdsstaten, men som ikke fÄr sÄ mye nytte utifra denne private veldeligheten som du skryter slik av.
Det er ikke slik at velferdsstaten er grunnlagt for at folk skal vÊre snille mot hverandre. Den er grunnlagt for at folk skal kunne leve i fred isammen. NÄr man var nÊrmest ditt system fÞrte dette nemlig til at Europa var pÄ randen av en klassekrig. I tillegg viste det seg at de rike slettes ikke "ga mer for varene" eller hjalp arbeiderne frivillig. Derfor fant man ut at det "frivillige" systemet ikke fungerte, og man besluttet seg for at man skulle gi etter for noen av sosialistene krav, slik at sosialistene kunne akseptere kapitalismen som det Þkonomiske system. Man kan derfor kalle velferdsstaten for en "fredsavtale".
Folk gir nemlig ikke frivillig, og det er det mange Ärsaker til. Kan du forresten si meg hvor privat velferd fungerer? I USA hvor 3,1 prosent av den arbeidsfÞre befolkningen er i fengsel? I Japan og SÞr Korea hvor staten fikser nÞdarbeid, men privat velferd fortsatt ikke klarer Ä ta hÄnd om de fÄ som ikke har jobb? I Latin Amerika hvor de fattige i realiteten lever av kriminalitet og mange blir drept i konfrontasjoner med lynsjemobber og politi? I tillegg har skattefinansiert velferd eksistert siden romerriket. Mange glemmer at kirkens fattigdomsomsorg var finansiet av kirkeskatten som var en OBLIGATISK skatt pÄ linje med skatten til staten. I tillegg fantes det statlige arbeidshus allerde i renessansen, samtidig som mange av de fattige var omtreifende tyvbander. Skrytet av den private veldelighet er ikke annet enn historisk revisjonismen pÄ hÞyde med holocaustfornekterne
Den fÞrste innvendingen gjelder folks rettigheter. Med et offentlig sikkerhetsnett har man en rettighet til Ä leve, den rettigheten har man ikke nÄr man er avhengig av privat veldelighet. Et offentlig sikkerhetsnett hemmer arbeidsgivernes makt ved at arbeidstakerne blir mindre avhengige av arbeidsgiverne. Hvis man setter sin lit til privat veldelighet vil elitens makt over arbeidstakerne bli enorm. Tror du virkelig rike kapitalister vil gi veldelighet til en arbeider de sparket for Ä organisere fagforeninger? I tillegg kan de mektige i realiteten sitte Ä velge hvem som skal leve og hvem som skal dÞ. Det bidrar til Ä gjÞre de svake enda mer underdanige da de mÄ smiske med overklassen for Ä fÄ noen smuler Ä overleve for. Et annet problem er jo at vanlige mennesker rett og slett ikke er kvalifisert til Ä avgjÞre hvem som faktisk trenger hjelp. Mange som har alvorlige psykiske lidelser og dermed er arbeidsufÞre kan virke som late og giddalause pÄ "ukvalifiserte", Mange som trenger det vil derfor ikke fÄ den hjelpen de trenger. I tillegg gÄr jo majoriteten av veldeligheten slettes ikke til de fattigste, men til museer, medisinsk forskning eller annen kultur. Av de midlene som faktisk gÄr til de fattige blir ogsÄ masse konsentrert om ekstra stakkarslige grupper som foreldrelÞse og syke barn. Relativt vanlige mennesker som har havnet i ufÞret fÄr nesten ingen ting. I tillegg mÄ man huske at fattige og rike tross alt har interessemotsetninger. De rike Þnsker derfor ikke at de fattige skal ha det bra, da de fattiges nÞd brukes som motivasjon overfor de som jobber for de rike, eller er ikke trussel et bedre ord enn motivasjon? Arbeidsgiverne utesetter i praksis arbeidstakerne for en trussel om sultedÞden, noe jeg mener er helt uforsvarlig i et sivilisert samfunn.
Et annet problem med frivllige ordninger er omfanget av ytelsene. De holder bare til en bolle med suppe om dagen og kanskje en gammel seng i en gammel gymsal sammen med narkomane og psykisk syke. De fleste mener at de svake fortjener bedre enn dette. Mye av det samme gjelder selvhjelpsgrupper som liberalistene skryter sÄ mye av, disse klarte aldri Ä avhjelpe fattigdommen pÄ stÞrre skala, da penger bare ble redistrubutert innad i gruppene som var fanget i nÞden. Frivillig veldelighet bidrar heller ikke til Ä redusere kriminaliteten. I land uten et offentlig sikkerhetsnett blir det mer kriminalitet, noe som Þker hatet mellom fattig og rik. NÄr de fattige blir oppfattet som farlige fÄr de rike mindre sympati for dem, og de blir mindre villige til Ä hjelpe. Det er faktisk ingen land hvor folket fÞler sÄ mye medfÞlelse for de fattige som i norden, mens de blir sett pÄ som ekkelt misslykket pakk i USA og Japan, helt motsatt av det tilhengerne av privat veldelighet hevder.
Et annet moment er at enkeltmenns handlinger aldri er nok. Man hjelper ikke bare av medlidenhet men fordi man Þnsker et varmere samfunn, mindre kriminalitet og mer politisk stabilitet. Noen fÄs gaver vil aldri ha en stor nok effekt til Ä nÄ disse mÄlene, derfor blir det ikke rasjonelt Ä hjelpe og mange gir blaffen. Disse mÄlene kan kun nÄs ved et offentlig finansiert sikkerhetsnett.
En annen lÞgn er jo at privat veldelighet fungerte i kirkens regi. Problemet med dette var at dette slettes ikke var privat veldelighet! Denne hjelpen var nemlig finansiert av tienden, som var en obligatorisk skatt til kirken, denne hjelpen var derfor ogsÄ skattefinanisert!
|
 Skrevet: Man 03 Mai 2004, 11:12 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
haakoo
Slushpuppy!
Ble Medlem: 09 Mar 2003
Innlegg: 2220
Bosted: Oslo
|
Kan du lage et kort sammendrag som jeg faktisk kanskje gidder og lese? Kort summer opp de viktigste poengene.
|
Skrevet: Man 03 Mai 2004, 12:55 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
QIQrrr
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 05 Jan 2004
Innlegg: 1314
|
PeeWee; du bÞr ikke rÞyke sÄ mye 
|
_________________
Det finnes ingen reelle motsetninger i denne verden forutsatt at man beskjeftiger seg med fakta og den observerbare virkelighet.
Skrevet: Man 03 Mai 2004, 12:56 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tittan
Erkegranul
Ble Medlem: 17 Mar 2004
Innlegg: 3272
Bosted: Trondheim
|
| spiralis skrev: | | Kan du lage et kort sammendrag som jeg faktisk kanskje gidder og lese? Kort summer opp de viktigste poengene. |
Akkurat det jeg tenkte ogsÄ... Jeg er lat 
|
_________________ 
Sjefolainen!
Skrevet: Man 03 Mai 2004, 12:58 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
toth42
Cowboy
Ble Medlem: 04 Nov 2003
Innlegg: 4849
Bosted: Det blide sĂžrland
|
| Tittan skrev: | | spiralis skrev: | | Kan du lage et kort sammendrag som jeg faktisk kanskje gidder og lese? Kort summer opp de viktigste poengene. |
Akkurat det jeg tenkte ogsÄ... Jeg er lat |
hiver meg pÄ her.
|
_________________ ____________________________
I reject your reality - and substitute my own.
_____________42_____________
always eat the yellow snow - it could be beer!
Skrevet: Man 03 Mai 2004, 13:11 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Ronja
HohoHihiHahaToTheFunnyFarm!
Ble Medlem: 13 Apr 2004
Innlegg: 1810
Bosted: Kristiansand
|
Jeg tror poenget er kommet frem dere! 
|
Skrevet: Man 03 Mai 2004, 13:40 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
toth42
Cowboy
Ble Medlem: 04 Nov 2003
Innlegg: 4849
Bosted: Det blide sĂžrland
|
| Ronja skrev: | | Jeg tror poenget er kommet frem dere! |
ja, mamma. *fyre seg pÄ folk som knapt er varme i trÞya og leker moderator allerede*
|
_________________ ____________________________
I reject your reality - and substitute my own.
_____________42_____________
always eat the yellow snow - it could be beer!
Skrevet: Man 03 Mai 2004, 13:48 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Ronja
HohoHihiHahaToTheFunnyFarm!
Ble Medlem: 13 Apr 2004
Innlegg: 1810
Bosted: Kristiansand
|
| 0nskemestern skrev: | | Ronja skrev: | | Jeg tror poenget er kommet frem dere! |
ja, mamma. *fyre seg pÄ folk som knapt er varme i trÞya og leker moderator allerede* |
Jeg ser bare ikke vitsen med at alle tre skal poste det samme. Jeg leker ikke noe som helt, men var det sÄ fryktelig beklager jeg.
|
Skrevet: Man 03 Mai 2004, 14:11 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
QIQrrr
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 05 Jan 2004
Innlegg: 1314
|
Og topic var?
|
_________________
Det finnes ingen reelle motsetninger i denne verden forutsatt at man beskjeftiger seg med fakta og den observerbare virkelighet.
Skrevet: Man 03 Mai 2004, 14:19 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
PeeWee
Spitzy (!)
Ble Medlem: 25 Apr 2004
Innlegg: 195
|
| QIQrrr skrev: | | PeeWee; du bÞr ikke rÞyke sÄ mye |
Vel, siden dere har sÄ like meninger, sÄ har jeg jo samlet opp en del tekst om det etterhvert. Du hevdet implisitt at privat veldelighet fungerer, og jeg hevder her det motsatte.
|
Skrevet: Man 03 Mai 2004, 14:30 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
QIQrrr
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 05 Jan 2004
Innlegg: 1314
|
| PeeWee skrev: | | QIQrrr skrev: | | PeeWee; du bÞr ikke rÞyke sÄ mye |
Vel, siden dere har sÄ like meninger, sÄ har jeg jo samlet opp en del tekst om det etterhvert. Du hevdet implisitt at privat veldelighet fungerer, og jeg hevder her det motsatte. |
Jeg snakker kun om meg selv, hva som fungerer for andre kan jeg ikke pÄberope meg Ä ha en mening om
|
_________________
Det finnes ingen reelle motsetninger i denne verden forutsatt at man beskjeftiger seg med fakta og den observerbare virkelighet.
Skrevet: Man 03 Mai 2004, 15:31 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
PeeWee
Spitzy (!)
Ble Medlem: 25 Apr 2004
Innlegg: 195
|
| QIQrrr skrev: |
Jeg snakker kun om meg selv, hva som fungerer for andre kan jeg ikke pÄberope meg Ä ha en mening om |
Objektivismen er jo et politisk system, og nÄr man vil endre det politiske systemet, sÄ vil jo endringene pÄvirke alle, bare ikke en selv.
|
Skrevet: Man 03 Mai 2004, 17:58 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Cestmoi2403
Spitzy (!)
Ble Medlem: 10 Apr 2004
Innlegg: 129
|
| PeeWee skrev: | | QIQrrr skrev: |
Jeg snakker kun om meg selv, hva som fungerer for andre kan jeg ikke pÄberope meg Ä ha en mening om |
Objektivismen er jo et politisk system, og nÄr man vil endre det politiske systemet, sÄ vil jo endringene pÄvirke alle, bare ikke en selv. |
Ikke for Ă„ vĂŠre frekk, men objektivismen er vel et filosofisk system, det politiske systemet som springer ut fra objektivismen er laizzes faire kapitalisme.
|
_________________
Naturens rett!!!!! Anarkisme, nÄ!
Skrevet: Man 03 Mai 2004, 20:50 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Terning
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 28 Mar 2004
Innlegg: 1049
|
Hadde du porsjonert ut innleggene dine i flere trÄder, PeeWee, hadde du hatt flere poster enn meg!
Tenk over det du!
|
Skrevet: Ons 26 Mai 2004, 01:01 |
|
|
|
|
|
|
|
Vis Innlegg fra: Sorter etter:
|
|
|
|
|
Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet
Du kan ikke svare pć temaer i dette forumet
Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet
|
|
DSGF.no
Hjelp
Sűk
Medlemsliste
Grupper
Bli Medlem
Innstillinger 
Sjekk private meldinger 
Logg Inn