DSGF.no Forum  
DSGF.no    HjelpHjelp   SøkSøk   MedlemslisteMedlemsliste   GrupperGrupper   Bli MedlemBli Medlem   RetningslinjerRetningslinjer   InnstillingerInnstillinger   Sjekk private meldingerSjekk private meldinger   Logg InnLogg Inn 
  Forumoversikten »   Utropstegn! »   Klagemuren
Hate seg selv...
Start Nytt Tema   Svar på Tema Vis Forrige TemaVis Neste Tema
Side 1 av 1 [2 Posts]  
Av Innlegg
Manda
Främling
Främling


Ble Medlem: 18 Mai 2004
Innlegg: 5
Offline
 Hate seg selv...

Hvor mange har har VIRKELIG hatet seg selv?

For ett år siden var jeg skikkelig deprimert, fra januar til juli, omtrent. jeg var rett ved å begå selvmord, det var grusomt. det at jeg hatet meg selv så mye hadde begynt med noe så enkelt som krangling med ei jeg trodde var venninne mi. Jeg går nå i 1.klasse, dette skjedde altså i tiende. Jenta det er snakk om hadde jeg blitt kjent med i slutten av niende, da hun flyttet til byen jeg bor i, og begynte i klassen vår. hun virka grei nok, snart var vi gode venner. jeg fant i ettertid ut at hun gjorde narr av meg under hele "vennskapet" vårt... Men, en dag snakka hun ikke bare dritt om meg til alle andre, hun konfronterte meg med deg, og sa jeg var innbilsk, og at hun aldri hadde likt meg. Dette høres kanskje ikke så seriøst ut, men jeg trodde virkelig at hun hadde vært til å stole på. Hun kritiserte også de fleste aspektene ved livet, fra klærne jeg gikk med, til måten jeg formulerte meg på. Ved hjelp av enkle ord rev hun istykker selvbildet mitt. jeg begynte å gå for meg selv, og tenkte mye. Ingen tok kontakt med meg, folk trodde jeg ville gå alene. jeg gråt ofte, og begynte å skjære meg selv med barberblader jeg hadde tatt ut av høvler. Jeg må har vært en god skuespiller ettersom foreldrene mine ikke merket noe av det som skjedde. Denne selvhatingen begynte å gå så langt at jeg skjærte meg nærmere og nærmere hovedpuls-åra på armen. Hver kveld gikk jeg litt nærmere. Det som redda meg var at jeg fikk en slags åpenbaring over lang tid, jeg skjønte at om jeg begikk selvmord fikk jenta det som hun ville. jeg ville vise meg sterkere om jeg klarte å heve meg over henne. det var ikke lett, men jeg klarte sakte men sikkert å bygge opp selvbildet igjen. jeg fikk kontakt med den lokale TenSing gruppa, hvor jeg møtte et par hyggelige folk som har hjulpet meg masse... jeg er nå takknemlig for at jeg ikke gikk det siste skrittet mot selvmord, livet ER faktisk verdt å leve...

InnleggSkrevet: Tir 18 Mai 2004, 16:50
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding    Til Toppen 
toth42
Cowboy
Cowboy


Ble Medlem: 04 Nov 2003
Innlegg: 4849
Bosted: Det blide sørland
Offline
Re: Hate seg selv...

Manda skrev:
Hvor mange har har VIRKELIG hatet seg selv?

For ett år siden var jeg skikkelig deprimert, fra januar til juli, omtrent. jeg var rett ved å begå selvmord, det var grusomt. det at jeg hatet meg selv så mye hadde begynt med noe så enkelt som krangling med ei jeg trodde var venninne mi. Jeg går nå i 1.klasse, dette skjedde altså i tiende. Jenta det er snakk om hadde jeg blitt kjent med i slutten av niende, da hun flyttet til byen jeg bor i, og begynte i klassen vår. hun virka grei nok, snart var vi gode venner. jeg fant i ettertid ut at hun gjorde narr av meg under hele "vennskapet" vårt... Men, en dag snakka hun ikke bare dritt om meg til alle andre, hun konfronterte meg med deg, og sa jeg var innbilsk, og at hun aldri hadde likt meg. Dette høres kanskje ikke så seriøst ut, men jeg trodde virkelig at hun hadde vært til å stole på. Hun kritiserte også de fleste aspektene ved livet, fra klærne jeg gikk med, til måten jeg formulerte meg på. Ved hjelp av enkle ord rev hun istykker selvbildet mitt. jeg begynte å gå for meg selv, og tenkte mye. Ingen tok kontakt med meg, folk trodde jeg ville gå alene. jeg gråt ofte, og begynte å skjære meg selv med barberblader jeg hadde tatt ut av høvler. Jeg må har vært en god skuespiller ettersom foreldrene mine ikke merket noe av det som skjedde. Denne selvhatingen begynte å gå så langt at jeg skjærte meg nærmere og nærmere hovedpuls-åra på armen. Hver kveld gikk jeg litt nærmere. Det som redda meg var at jeg fikk en slags åpenbaring over lang tid, jeg skjønte at om jeg begikk selvmord fikk jenta det som hun ville. jeg ville vise meg sterkere om jeg klarte å heve meg over henne. det var ikke lett, men jeg klarte sakte men sikkert å bygge opp selvbildet igjen. jeg fikk kontakt med den lokale TenSing gruppa, hvor jeg møtte et par hyggelige folk som har hjulpet meg masse... jeg er nå takknemlig for at jeg ikke gikk det siste skrittet mot selvmord, livet ER faktisk verdt å leve...

*Klappe for*
_________________
____________________________
I reject your reality - and substitute my own.
_____________42_____________
always eat the yellow snow - it could be beer!

InnleggSkrevet: Tir 18 Mai 2004, 22:37
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Send e-post Besøk Medlemmets Nettside    Til Toppen 
Vis Innlegg fra:   Sorter etter:   
Side 1 av 1 [2 Posts]  
Start Nytt Tema   Svar på Tema Vis Forrige TemaVis Neste Tema
  Forumoversikten »   Utropstegn! »   Klagemuren
Gå Til:  

Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet
Du kan ikke svare på temaer i dette forumet
Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet


Powered by phpBB © 2001, 2005 phpBB Group