Aktiv dødshjelp

[haakoo]

Jeg er for aktiv dødshjelp, men under streng kontroll og med strenge kriterier. Jeg har ikke helt tenkt igjennom kriteriene på en stund, men noen husker jeg da. For det første må det være snakk om fysisk syke mennesker. Jeg tenker da på mennesker som lider av kreft, parkinson, MS eller andre sykdommer som fører til fravær av livskvalitet. Mulig jeg vil ha det så strengt at det bare er for mennesker som kommer til å dø innen rimelig tid og som har store smerter nå og kommer til å ha de frem til de dør. Jeg snakker altså ikke om folk som har mista et bein, en arm, får psykisk behandling eller lignende, men om mennesker som uansett kommer til å dø med masse smerter. Dette må være en human måte man kan velge å dø på når man ikke har noe alternativ.

[Veronica]

[Terning]

Dilemaet her er at det kun er de som ikke er i stand til å ta en selvstendig avgjørelse som faktisk kunne hatt godt av aktiv dødshjelp. Når man er så syk at man ønsker å dø, er man ikke skikket til å ta et slikt valg. En skjønner ikke hva valget vil si.

Og som det er blitt nevnt tidligere, hvem skal ta denne avgjørelsen?

[haakoo]

Jeg må si meg uenig, folk med kreft kan oppleve enorme smerter, men de er da fortsatt i stand til å tenke klart. Og hvis jeg noen gang får kreft, og blir så syk at jeg må leve på sykehus og vet jeg kommer til å dø i løpet av en måned eller to og jeg har ekstreme smerter ville jeg nok valgt å dø nå. Kroniske smerter er forferdelig.

[Terning]

Jeg tror ikke mennesker som ønsker å dø klarer å tenke klart. Det ville jo gjort døden til noe fornuftig. Det kan den ikke være.

Det er bare sykdom som kan trosse instinktet om å leve (tror det faktisk bare er mennesker av dyrene som er i stand til å ta livet av seg), ikke fornuften.

[Glahn]

Bestemoren min døde da hun var 85 år gammel. Hun hadde lenge gått og kjent at det var noe som trykket i brystkassa - det viste seg at det var en svulst som presset på luftveiene. Men hun gikk med vilje ikke til lege med det, ville ikke ha behandling. Hun syntes ganske enkelt at hun var blitt gammel nok, at nå var livet etterhvert mer enn slitsomt nok. Rett og slett - det var helt greit å gi seg nå. Så da lot hun tingene gå sin gang.

Livet er ikke alltid, uansett, verdt å leve. For unge og friske mennesker med masse planer og drømmer og alt rart om livet er dette vanskelig å forstå. Men for ganske mange mentalt friske og oppegående mennesker blir det tydelig at det kan være greit å gi seg, greit å gi slipp på alt sammen og heller ganske enkelt dø.

[Terning]

Jeg så en Star Trek episode engang, der det var en skikk på en planet å t a livet av seg når man var 50. Så var det en forsker derfra da, som var 50, men som fortsatt hadde mye viktig å gjøre. De på Enterprise fikk han til å reise vekk, tror jeg.

Hva har dette med saken å gjøre? Ingenting.

Å leve er jo et instinkt, så det virker så rart at et friskt menneske kan bryte dette... men det skjer jo med andre instinkter, når jeg tenker meg nøyere om. Jeg gir meg!

[Veronica]

[theJack]

Jeg vil ikke ta avgjørelsen for andre.
Det betyr jo at jeg må holde muligheten åpen.
Altså kan jeg ikke være 100% imot.
Men jeg vet ikke hvordan livet som kunstig levende grønnsak er, og personlig vil jeg heller oppleve det i håp om at det er verd noe, enn å kobles fra for evig og alltid. Så jeg tror jeg er imot aktiv dødshjelp for mennesker som ikke tydelig er i stand til å ta avgjørelsen selv, og kommunisere den på en slik måte at det ikke kan være tvil om dennes ønsker. I mitt eget tilfelle tror jeg faktisk jeg ville ønske å leve uansett hva. Selvsagt kan øyeblikket komme hvor jeg ønsker døden velkommen, men om jeg er levende en time senere er jeg kanskje glad for det.
Eller ikke.
Jeg er åpen for noen valgmuligheter i begge ender av livet, men jeg håper de fleste vil benytte en slik frihet til å velge livet.

[aniraC]

jeg er også for aktivdødshjelp.. når jeg så tanten min ligge de siste dagene sine på sykehuset med kreft på hjernen og i blodet, ville jeg sette en sprøyte i henne, og la henne sovne stille inn. når jeg hørte skrikene hennes om å la henne død, skjærte det _hardt_ i en liten jentes kropp som meg.. jeg sliter fortsatt med de ordene der fra min egen elskende tante.. skulle heller ønske at legen kunne gi henne en sprøyte for å la henne død, enn å la henne leve flere mnd'r i smerte helevete og neddopet på morfin..

[fungi]

I det hele tatt: Det er ikke så ille å dø (jeg snakker som en hardbarka ateist, merk det). Det er ganske enkelt ile for dem som er glade i vedkommende. Dette, fordi de fleste av dem sannsynligvis har boltret seg med falskt håp, og dermed vil dette gå utover den som utførte dødshjelpen, i form av hevn, hat og andre greier. Det er derfor, som i tilfellet med kreft, at det ofte er den syke som vil dø, mens resten av familien nekter.

derfor synes jeg at en lege eller noen som vet om den syke kommer til å dø likevel burde si seg god for dødshjelpen.

[woogie]

En ting som er viktig med aktiv dødshjelp er at det aldri blir et rettsprinsipp som sier at "det er greit". Det betyr ikke at jeg nødvendigvis er i mot aktiv dødshjelp - bare at det på ingen måte skal være lett å få det gjennomført. Dette fordi vi står ovenfor et paradoks: Alle har rett til sitt eget liv (sin egen død?), men alle har plikt til å gi mening og mulighet til andres liv.

En ting jeg savner derimot er samme sterke viljen til andres liv i krigshandlinger osv. Hvorfor skal en soldats liv være mindre viktig enn en som ligger på sykehus med AIDS? Det er viktig å ikke tolke dette som at jeg sier at vi ikke skal bry oss om personen på sykehus. Alltid artig å se hvordan mennesker alltid har en innebygd relativitet... "Ens verd _i forhold_ til en annens." Et poeng med menneskelivet er jo nettopp at det er uvurdelig. Kan da målet (fred) hellige middelet (menneskeliv)?

[Homewrecker]

Er helt klart for aktiv dødshjlp, men la oss si at offeret ikke kan bestemme sjøl om han vil leve eller død? Hva er et verdig liv?