DSGF.no Forum  
DSGF.no    HjelpHjelp   SűkSűk   MedlemslisteMedlemsliste   GrupperGrupper   Bli MedlemBli Medlem   RetningslinjerRetningslinjer   InnstillingerInnstillinger   Sjekk private meldingerSjekk private meldinger   Logg InnLogg Inn 
  Forumoversikten »   HjernefĂžde »   Politikk & Religion
Liberalisme, sosialisme og nazisme
Start Nytt Tema   Svar pć Tema Vis Forrige TemaVis Neste Tema
Side 1 av 2 [21 Posts]   Gć til side: 1, 2 Neste
Av Innlegg
PeeWee
Spitzy (!)
Spitzy (!)


Ble Medlem: 25 Apr 2004
Innlegg: 195
Offline
 Liberalisme, sosialisme og nazisme

Disse ideologiene ses jo pÄ som Ä vÊre rene motstridigheter. De aller fleste mener jo at disse ideologiene ikke har noenting til felles, og de er jo veldig forskjellige. Jeg mener dog at disse ideologiene har visse fellestrek, i negativ forstand.

En ting de alle har felles er jo at mennesket skal eksistere for Ä tilfredstille andre. Det er ikke slik at mennesket har en verdi i seg selv, men at menneskets rett til Ä leve og ha det godt skal bedÞmme utfra dets bidrag til felleskapet. Felleskapet er jo et system med mennesker som er mer eller mindre gjensidig avhengige av hverandre og som mÄ fÄ goder og tjenester av hverandre for Ä klare seg. Det er dog kun sosialistene som bruker begrepet felleskap. Nazistene bruker begrepet nasjonen og liberalistene bruker begrepet markedet. Mange ser jo pÄ markedet og felleskapet som diametralt motsatt stÞrrelse, noe de slettes ikke er. BÄde markedet og felleskapet er jo systemer som gjÞr mennesker avhengig av andre menneskers valg for Ä overleve. Eneste forskjellen er egentlig hvordan de organiserer dette varebyttet, i og med at markedet gir stÞrre rom for at de med hÞy byttverdi kan utnytte de med lavere byttverdi av sine produkter. En annen forskjell er jo mÄtene man bruker for Ä fÄ andre til Ä gjÞre det man Þnsker. Under sosialismen bruker man statlig tvang, mens under liberalismen sÄ bruker man kontroll over de ressursene som mennesker trenger for Ä overleve. Begge deler er dog like effektive, da begge systemer fÞrer til en stor avhengig underklasse som gjÞr all skitjobben til bedriten betaling mens eliten sitter pÄ sine kontorer og koper. Nazismen bruker sÄ en kombinasjon av disse strategiene. De som ikke bidrar ses pÄ som menneskelig avfall, som systemet gjennom ulike metoder mÄ forsÞke Ä kvitte seg med.

Dette har jo sammenheng med et slagord som alle tre har felles, "arbeit macht frei". Alle tre ser pÄ arbeid som selve meninger med livet, og at individets viktigste oppgave er Ä tjene andre.

En annen ting de har felles er at ingen av dem ser pÄ "det stÞrste felles beste" som det hÞyeste mÄl. Ingen av dem er strengt tatt utilitaristiske. Istedet har de mildt sagt diffuse og teoretiske mÄl. Nazistene Þnsker jo en "sterk og etnisk ren nasjon", sosialistene Þnsket jo "et samfunn basert pÄ vitenskapelige prinsipper" eller "et samfunn hvor arbeiderne kontrollerer produksjonsmidlene" og liberalistene Þnsker "et samfunn med fravÊr av initiell tvang". Det all tre har felles er at de setter abstrakte prinsipper foran mennesker velvÊre. Ingen av dem er interessert i hvordan man pÄ beste mÄte kan gjÞr samfunnet best mulig for mennesket Ä leve i. De er heller interessert i Ä pÄtvinge samfunnet en pervers visjon av hva som faktisk burde vÊre tilfellet, uten Ä egentlig argumentere for at mennesker faktisk fÄr det bedre med dette systemet. Alle ideologiene er tilhenger av et "system foran individ" perspektiv.

Et annet problem de alle deler, om enn nazismen i mindre grad, er at de er ekstremt rigide. Uansett hvilke praktiske erfaringer man gjÞr eller hva ny kunnskap mÄtte vise, sÄ er det de samme gamle prinsippene som gjelder. Hvordan det slÄr ut i praksis har man egentlig liten interesse av.

Det er jo andre ting sosialismen og liberalismen har felles. Begge to er veldig gamle ideologier. De ble utformet pÄ attenhundretallet, og begge har endret seg lite selv om begge to har vÊrt praktisert, om enn ikke i helt ren form, sÄ ihvertfall temmelig nÊrt. Det begge har til felles er jo at ingen av deres ideologier har vÊrt villige til Ä ta lÊrdom av de praktiske erfaringer man har hatt med systemene. Istedet messer man pÄ som om alt som skjedde mellom 1830 og 1980 egentlig ikke skjedde allikevel, og at deres spennende nye ideologier fortsatt venter pÄ sin fÞrste reelle test. Dette er jo bare tullball.

Et annet problem er jo at alle ideologiene ogsÄ fostrer ekstreme motsvar. Sosialismen var jo i sin skapt av den unÞdvendige menneskelige lidelse som liberalismen forÄrsaket og nazismen var forÄrsaket av en kombinasjon av liberalismens ustabilitet/usikkerhet og den trusselen sosialismen var mot sivilisasjonen.

Jeg vil derfor hevde at det beste for verden, hadde vĂŠrt om disse tre "arbeit macht frei" ideologiene ble avskaffet for godt!

InnleggSkrevet: Man 26 Apr 2004, 13:17
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Send e-post MSN Messenger    Til Toppen 
toth42
Cowboy
Cowboy


Ble Medlem: 04 Nov 2003
Innlegg: 4849
Bosted: Det blide sĂžrland
Offline
psst: her er det pÄ sin plass med en avstemning(tm)
_________________
____________________________
I reject your reality - and substitute my own.
_____________42_____________
always eat the yellow snow - it could be beer!

InnleggSkrevet: Man 26 Apr 2004, 13:20
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Send e-post Besűk Medlemmets Nettside    Til Toppen 
Tittan
Erkegranul
Erkegranul


Ble Medlem: 17 Mar 2004
Innlegg: 3272
Bosted: Trondheim
Offline
Hva vil du ha istedenfor da?

Jeg ser ogsÄ likhetstrekk mellom de tre du nevner, men samtidig er det de fakta som skiller dem som gjÞr at jeg for eksempel totalt avskriver nasjonalisosialsmen (nazismen), mens jeg kan klare Ä leve i et sosialistisk eller et liberalt samfunn.

Ps. da mener jeg ikke en Sovjet-stat eller U$A, men en stat hvor man lar ideologien jobbe til det beste for alle mennesker, ikke bare dem i ledelsen.
Og, igjen... MissforstÄ meg rett her...
_________________

Sjefolainen!

InnleggSkrevet: Man 26 Apr 2004, 13:40
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besűk Medlemmets Nettside MSN Messenger    Til Toppen 
toth42
Cowboy
Cowboy


Ble Medlem: 04 Nov 2003
Innlegg: 4849
Bosted: Det blide sĂžrland
Offline
Tittan skrev:
nasjonalisosialsmen (nazismen)

Ikke gjÞr slik, er du grei. nasjonal sosialisme, nasjonasosialime, i sin rette betydning har ingenting med nazisme Ä gjÞre. nazismen var en misbrukt og voldtatt misforstÄtt versjon av nasjonalsosialismen. I sin rette form behÞver ikke en nasjonalsosialist bety mer enn at han gÄr inn for sosialisme i sin egen nasjon, mens han ikke bryr seg om hva resten av verden driver med.
_________________
____________________________
I reject your reality - and substitute my own.
_____________42_____________
always eat the yellow snow - it could be beer!

InnleggSkrevet: Man 26 Apr 2004, 13:44
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Send e-post Besűk Medlemmets Nettside    Til Toppen 
PeeWee
Spitzy (!)
Spitzy (!)


Ble Medlem: 25 Apr 2004
Innlegg: 195
Offline
Tittan skrev:


Ps. da mener jeg ikke en Sovjet-stat eller U$A, men en stat hvor man lar ideologien jobbe til det beste for alle mennesker, ikke bare dem i ledelsen.
Og, igjen... MissforstÄ meg rett her...


Hva jeg vil ha istedet? Kort og godt, slike som deg! Pragmatikere som tenker pÄ at mennesker skal ha det bra, og ikke lar abstrakte ideologiske prinsipper styre.

InnleggSkrevet: Man 26 Apr 2004, 13:44
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Send e-post MSN Messenger    Til Toppen 
Eyden
Veronica
Veronica


Ble Medlem: 06 Mai 2003
Innlegg: 881
Bosted: Praha
Offline
Har du noen gang fundert over hvorfor spill og lek er sÄ populÊrt som rekreasjon? At det Ä konkurrere, presse egne grenser, samarbeide og strebe mot et mÄl er noe vi karakteriserer som gÞy?

Felles for ethvert spill er at det finnes regler som alle spillerne skal fÞlge. Uten regler blir det ikke gÞy Ä spille. NÄr noen bryter reglene, har vi ikke lyst til Ä spille med dem. Jeg kan godt si at "jeg liker ikke sjakk, for systemet pÄtvinger meg begrensninger. Jeg vil flytte denne brikken hvor enn jeg vil, og du har ingen rett til Ä hindre meg, for vi er likeverdige og du kan ikke krenke min rett til fri vilje!"

Derav kommer "system-fremfor-individ" inn i bildet. Man kan si at et spill eller et samfunn fungerer ikke uten regler. Men det betyr ikke at vi verdsetter systemet fremfor individene. Vi har heller innsett at det ikke er statens ansvar Ä bestemme hva som er individets beste, men heller legge til rette for at individene kan utvikle seg pÄ like vilkÄr.

Systemet blir hele tiden reformert til Ă„ bedre passe inn til stĂžrsteparten av befolkningen og fĂžlge med i tiden. Vi arbeider ikke fĂžrst og fremst for Ă„ tilfredsstille andre, men heller for Ă„ opprettholde systemet. Et samfunn som ikke bruker midler til Ă„ hjelpe vanskeligstilte er ikke inkluderende, og et spill som ikke er inkluderende er elitistisk og kortlevd.
_________________
Don't call me insensitive just because I don't feel you

InnleggSkrevet: Man 26 Apr 2004, 13:57
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding MSN Messenger 
ICQ Nummer 
  Til Toppen 
Frihetsfisken
Spitzy (!)
Spitzy (!)


Ble Medlem: 06 Apr 2004
Innlegg: 226
Offline
PeeWee skrev:
En ting de alle har felles er jo at mennesket skal eksistere for Ă„ tilfredstille andre. Det er ikke slik at mennesket har en verdi i seg selv, men at menneskets rett til Ă„ leve og ha det godt skal bedĂžmme utfra dets bidrag til felleskapet.

Dette stemmer for sosialisme (inkludert variantene fascisme og nasjonalsosialisme), men ikke for liberalisme. Det er nettopp det grunnprinsipp liberalismen bygger pÄ, at mennesket er et mÄl i seg selv, og ikke et middel for andres mÄl. Forskjellen pÄ fellesskapet i sosialisme og kapitalisme er at i sistnevnte system er medlemsskap i dette fellesskap frivillig.

Jeg synes forĂžvrig det er pĂ„ sin plass Ă„ sitere Ayn Rand fra essayet "Tro og tvang — den moderne verdens Ăždeleggere":

«Hvorfor vekket kapitalismen, i sannhet menneskets stÞrste velgjÞrer, intet annet enn vrede, fordÞmmelse og hat, da som nÄ?
Fordi, mine damer og herrer, /kapitalisme og altruisme er uforenlige/.
La dette vĂŠre klart — og fortell det til deres republikanske venner: kapitalisme og altruisme kan ikke begge eksistere i det samme mennesket eller i det samme samfunnet. Fortell det til enhver som prĂžver Ă„ rettferdiggjĂžre kapitalisme pĂ„ grunnlag av "det beste for allmennheten" eller "generell velferd" eller "samfunnsnytte" eller fordelene det bringer de fattige. Alle disse tingene er sanne, men de er biprodukter, kapitalismens sekundĂŠre konsekvenser — ikke dens mĂ„l, hensikt eller moralske rettferdiggjĂžrelse. Kapitalismens moralske rettferdiggjĂžrelse er menneskets rett til Ă„ eksistere for sin egen skyld, uten verken Ă„ ofre seg selv for andre, eller ofre andre for seg selv; det er erkjennelsen av at mennesket — ethvert menneske — er et mĂ„l i seg selv, ikke middel for andres mĂ„l, ikke et offerdyr som skal tjene noens behov.»

PeeWee skrev:
Under sosialismen bruker man statlig tvang, mens under liberalismen sÄ bruker man kontroll over de ressursene som mennesker trenger for Ä overleve.

Her manipulerer du leseren, enten det er bevisst eller ubevisst. I fĂžrste del av denne setningen bruker du 'man' i betydningen av myndighetene, mens du i andre del av setningen fortsatt bruker man, men i en udefinert betydning. Hvem er 'man'?

PeeWee skrev:
Begge deler er dog like effektive, da begge systemer fÞrer til en stor avhengig underklasse som gjÞr all skitjobben til bedriten betaling mens eliten sitter pÄ sine kontorer og koper.

Dette stemmer ikke for kapitalisme. Dersom du hadde sett pÄ virkeligheten, ville du ha sett at graden av kapitalisme er proporsjonal med graden av rikdom (for alle, ikke bare de rikeste), graden av sosial mobilitet, osv.

PeeWee skrev:
Dette har jo sammenheng med et slagord som alle tre har felles, "arbeit macht frei". Alle tre ser pÄ arbeid som selve meninger med livet, og at individets viktigste oppgave er Ä tjene andre.

Dette stemmer igjen ikke for kapitalismen, det er tvert imot helt motsatt. I kapitalismen er individets viktigste oppgave Ä tjene *seg selv*, ikke andre. Kapitalisme bygger pÄ egoisme. Arbeid er heller ikke meningen med livet, men et middel for Ä oppnÄ et mÄl: lykke.

PeeWee skrev:
En annen ting de har felles er at ingen av dem ser pÄ "det stÞrste felles beste" som det hÞyeste mÄl.

Dette vil nok enhver sosialist (inkludert fascister og nasjonalsosialister) vĂŠre uenig i. Men for kapitalismen stemmer det, jf. Ayn Rand-sitatet over.

PeeWee skrev:
Ingen av dem er strengt tatt utilitaristiske. Istedet har de mildt sagt diffuse og teoretiske mÄl. [...] liberalistene Þnsker "et samfunn med fravÊr av initiell tvang".

Dette er ikke mÄlet, men middelet. MÄlet er et samfunn der individet eier sin egen kropp; et samfunn der individet er et mÄl i seg selv, og ikke et middel for andres mÄl; et samfunn som er i samsvar med menneskets rasjonelle natur.

PeeWee skrev:
Det all tre har felles er at de setter abstrakte prinsipper foran mennesker velvÊre. Ingen av dem er interessert i hvordan man pÄ beste mÄte kan gjÞr samfunnet best mulig for mennesket Ä leve i. De er heller interessert i Ä pÄtvinge samfunnet en pervers visjon av hva som faktisk burde vÊre tilfellet, uten Ä egentlig argumentere for at mennesker faktisk fÄr det bedre med dette systemet. Alle ideologiene er tilhenger av et "system foran individ" perspektiv.

Jeg kan ikke svare pÄ vegne av sosialister, men dette er i alle fall ikke mitt syn. Jeg forfekter kapitalisme fordi jeg vet at dette er det eneste system som gir individet mulighet til Ä leve for sin egen skyld. Du fremstiller det som om liberalister og sosialister ikke er interessert i virkeligheten. For sosialister stemmer nok dette, men som objektivist streber jeg i alle fall efter Ä tenke i overensstemmelse med virkeligheten.

PeeWee skrev:
Et annet problem de alle deler, om enn nazismen i mindre grad, er at de er ekstremt rigide. Uansett hvilke praktiske erfaringer man gjÞr eller hva ny kunnskap mÄtte vise, sÄ er det de samme gamle prinsippene som gjelder. Hvordan det slÄr ut i praksis har man egentlig liten interesse av.

De praktiske erfaringer viser at jo stÞrre grad av kapitalisme, jo stÞrre grad av rikdom og velstand. Dersom du kan pÄvise det motsatte, skal jeg gladelig konvertere til velferdsstatens disipler.

PeeWee skrev:
De ble utformet pÄ attenhundretallet, og begge har endret seg lite selv om begge to har vÊrt praktisert, om enn ikke i helt ren form, sÄ ihvertfall temmelig nÊrt. Det begge har til felles er jo at ingen av deres ideologier har vÊrt villige til Ä ta lÊrdom av de praktiske erfaringer man har hatt med systemene. Istedet messer man pÄ som om alt som skjedde mellom 1830 og 1980 egentlig ikke skjedde allikevel, og at deres spennende nye ideologier fortsatt venter pÄ sin fÞrste reelle test. Dette er jo bare tullball.

Ingen liberalist vil pÄstÄ at kapitalisme aldri har vÊrt gjennomfÞrt. De vil si at det aldri har vÊrt praktisert *ren* kapitalisme, men likevel har man praktisert den i stor nok grad til at man kan se hvilke konsekvenser den har.
_________________
Dersom sosialister hadde liv, hadde de ikke trengt Ä regulere vÄre.

InnleggSkrevet: Man 26 Apr 2004, 13:57
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding    Til Toppen 
Tittan
Erkegranul
Erkegranul


Ble Medlem: 17 Mar 2004
Innlegg: 3272
Bosted: Trondheim
Offline
Frihetsfisken skrev:
PeeWee skrev:
Begge deler er dog like effektive, da begge systemer fÞrer til en stor avhengig underklasse som gjÞr all skitjobben til bedriten betaling mens eliten sitter pÄ sine kontorer og koper.

Dette stemmer ikke for kapitalisme. Dersom du hadde sett pÄ virkeligheten, ville du ha sett at graden av kapitalisme er proporsjonal med graden av rikdom (for alle, ikke bare de rikeste), graden av sosial mobilitet, osv.


Kast et raskt blikk pÄ "kapitalismens hÞyborg" U$A. Der lever mange mennesker under den grensen FN bestemte var absolutt laveste grad av fattigdom. Det vil si at de ikke har rÄd til mat, husrom, medisiner og andre (livs)nÞdvendige ting. Ren kapitalisme = en ufyslig grÄdighetskultur, hvor den sterkestes rett eksisterer til de grader.

Frihetsfisken skrev:
PeeWee skrev:
Dette har jo sammenheng med et slagord som alle tre har felles, "arbeit macht frei". Alle tre ser pÄ arbeid som selve meninger med livet, og at individets viktigste oppgave er Ä tjene andre.

Dette stemmer igjen ikke for kapitalismen, det er tvert imot helt motsatt. I kapitalismen er individets viktigste oppgave Ä tjene *seg selv*, ikke andre. Kapitalisme bygger pÄ egoisme. Arbeid er heller ikke meningen med livet, men et middel for Ä oppnÄ et mÄl: lykke.


Og nÄr blir man mest lykkelig? NÄr man sitter i bingen som Onkel Skrue, eller nÄr man lever livet pÄ en slik mÄte at mennesker rundt en blir glade? (Ja, jeg setter det pÄ spissen!) Man kan ikke kjÞpe lykke, akkurat som man ikke kan kjÞpe venner, et langt liv eller kjÊrlighet.
_________________

Sjefolainen!

InnleggSkrevet: Man 26 Apr 2004, 14:13
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besűk Medlemmets Nettside MSN Messenger    Til Toppen 
Frihetsfisken
Spitzy (!)
Spitzy (!)


Ble Medlem: 06 Apr 2004
Innlegg: 226
Offline
Tittan skrev:
Kast et raskt blikk pÄ "kapitalismens hÞyborg" U$A. Der lever mange mennesker under den grensen FN bestemte var absolutt laveste grad av fattigdom.

Det er fordi USA betaler folk for Ă„ vĂŠre fattige. Fattigdommen gikk jevnt nedover helt til den sosialistiske New Deal ble innfĂžrt.

Tittan skrev:
Og nÄr blir man mest lykkelig?

Det mÄ vÊre opp til den enkelte hvorledes han mener Ä bli lykkelig, og nettopp dette prinsipp bygger kapitalismen pÄ: det enkelte individs rett til streben efter lykke.
_________________
Dersom sosialister hadde liv, hadde de ikke trengt Ä regulere vÄre.

InnleggSkrevet: Man 26 Apr 2004, 14:16
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding    Til Toppen 
PeeWee
Spitzy (!)
Spitzy (!)


Ble Medlem: 25 Apr 2004
Innlegg: 195
Offline
Sitat:
Dette stemmer for sosialisme (inkludert variantene fascisme og nasjonalsosialisme), men ikke for liberalisme. Det er nettopp det grunnprinsipp liberalismen bygger pÄ, at mennesket er et mÄl i seg selv, og ikke et middel for andres mÄl.


Vel, nĂ„ skrev jo Ayn Rand at man skulle se pĂ„ andre mennesker som middel for egen vinning. Er ikke dette da litt selvmotsigende. Dessuten, under kapitalismen sĂ„ MÅ man bytte med andre for Ă„ fĂ„ det man trenger, og det betyr at man i stor grad mĂ„ tilfredstille andre, for selv Ă„ bli tilfredstilt. En fĂ„r jo lĂžnn i forhold til hva man yter til markedet. Markedet er i likhet med felleskapet "summen av alle andre mennesker i samfunnet". AltsĂ„ blir man belĂžnnet utifra hva man gjĂžr for andre. Det Ă„ yte til felleskapet og yte til markedet er bare to mĂ„ter og organisere det pĂ„. Grunnprinsippet i liberalismen er at initiell tvang er feil, uansett om dette gavner menneskeheten eller ikke. Det ytterste mĂ„let for liberalismen er da IKKE mennesket i seg selv, men prinsippet "fravĂŠr av initiell tvang".


Sitat:
Forskjellen pÄ fellesskapet i sosialisme og kapitalisme er at i sistnevnte system er medlemsskap i dette fellesskap frivillig.


Nei, medlemskapet i systemet er ikke frivillig. SĂ„ lenge man lever i et samfunn med arbeidsdeling, som inkluderer de liberalistiske samfunn, sĂ„ MÅ man fĂ„ det man trenger fra andre, og samhandling med andre er derfor ikke frivillig. Greit nok at man kan "velge Ă„ sulte ihjel", men dette er ikke et sĂŠrlig seriĂžst argument. Dessuten har man ogsĂ„ under sosialismen valget Ă„ gĂ„ ut skauen. Noe som er mer realistisk under sosialismen enn liberalismen, da staten jo tar mindre hĂ„nd om sin eiendom enn private grunneiere, og det derfor er enklere Ă„ slippe unna Ă„ leve pĂ„ land som strengt tatt andre/noe eier.

Sitat:
Fordi, mine damer og herrer, /kapitalisme og altruisme er uforenlige/. La dette vére klart — og fortell det til deres republikanske venner: kapitalisme og altruisme kan ikke begge eksistere i det samme mennesket eller i det samme samfunnet.


Problemet er jo at hun her bedÞmmer kapitalismen utfra teorien, og ikke teorien. Hvis man bare skal se pÄ teorien, sÄ er jo marxismen ogsÄ egoistisk og ikke altruistisk. For Marx Þnsket jo at man skulle fÄ hele verdien av sitt eget arbeid. Det er greit at man under kommunsimen levde for felleskapet, men det er jo slik det endte i praksis, og ikke slik teorien var.

Derfor, skal man bedÞmme et system utifra dets praksis og ikke dets teori, mÄ en ogsÄ bedÞmme deres konkurrenter utfra praksis og ikke teori. Derfor siterer jeg et gammelt innlegg som jeg har skrevet. Det er greit at man eier seg selv under liberalismen. Hva skjer hvis man ikke eier seg selv? Andre kontrollerer deg og bestemmer hva du skal gjÞre. Men trenger man kun Ä eie seg selv? Er det slik at hvis man eier seg selv kan man gÄ rundt Ä dasse og gjÞre hva man vil? Nei slik er det ikke. Det er nemlig ikke slik at mennesket er en entitet som eksisterer uavhengig av alt annet som mÄtte eksistere i vÄr verden. Det er slik dere elsker Ä fremstille det, men slik er det rett og slett ikke. Menneskets kropp eksisterer i et samspill med alt annet i vÄr verden, og menneskets kropp trenger stadig "innput" fra omgivelsene. Det trenger sol, vann og mat, ellers sÄ dÞr mennesket. Mennesket har ogsÄ andre behov, som trygghet, sosial kontakt, status og forplantning. Hvis disse behovene benektes vil dette fÞre til negative psykiske reaksjoner for de fleste mennesker, det er f.eks. derfor fattige ofte fÄr psykiske problemer o.l.

Mennesket kan derfor pÄfÞres smerte og endog dÞd, uten at et noen utfÞrer initiell tvang mot det mennesket. Dette betyr at Ä kun snakke om mennesket som det var en isolert entitet er mildt sagt hÄplÞst. De aller fleste mennesker er altsÄ helt avhengige av hva som skjer i deres omgivelser, og deres omgivelser styrer i veldig stor grad hvordan mennesket har det. Hvis man ikke eier det man trenger, og arbeidsgiver har en sterk hÄnd i forhandlingene, kommer man ofte svÊrt dÄrlig ut.

Et godt eksempel pÄ dette er en sammenligning visse personer foretok mellom industriarbeiderne i nordstatene og slavearbeiderne i sÞrstatene. Greit nok at industriarbeiderne kunne gjÞre hva de ville pÄ fritiden, men denne var ikke mye Ä skryte av! Slavearbeiderne ble pisket hvis de forsÞkte Ä flykte, men hvis industriarbeiderne protesterte eller forsÞkte Ä organsiere fagforeninger fikk de ofte bank av bÞller som ble leid av arbeidsgiverne. Ja pÄ visse punkter hadde faktisk slavene det bedre! De slapp Ä bo i boligomrÄder som var kronisk preget av kriminalitet, og deres arbeid var mindre farlig og innebar mindre fare for skade enn industriarbeidet. Ja hvis de ble skadet og arbeidsufÞre hadde faktsk slaveieren mer ansvar for deres skjebne enn fabrikkeieren.

En person og det den personen er avhengig av er bare to sider at samme sak, og det er meningslĂžst Ă„ diskutere disse adskilt fra hverandre. Å eie en person og eie det en person er avhengig er, er to ulike mĂ„ter Ă„ kontrollere arbeidskraft, og den sistnevnte er ikke nĂždvendigvis mindre effektiv enn den fĂžrstnevnte.

Det som skjer er jo at mektige personer ved Ă„ bruke kontrollen over det andre mennesker trenger, klarer Ă„ presse andre mennesker med mindre makt enn dem selv til Ă„ leve for de mektige i samfunnet, heller enn seg selv.

Sitat:
Fortell det til enhver som prÞver Ä rettferdiggjÞre kapitalisme pÄ grunnlag av "det beste for allmennheten" eller "generell velferd" eller "samfunnsnytte" eller fordelene det bringer de fattige.


Dette motstrider pÄstanden om at mennesket er et mÄl i seg selv. Her setter du nemlig et prinsipp foran mennesket!

Dessuten, alle systemer utenom totalt anarki forutsetter jo en form for tvang fra samfunnet eller staten sin side. Alle systemer utenom anarkisme(jeg snakker da om uranarkismen, ikke sosialismeanarkisme eller anarkokapitalisme) er bygget pÄ at staten eller samfunnet dikterer hva som skal vÊre rett og galt. Hvis samfunnet skal diktere hva som er rett og galt, burde samfunnet ha en skikkelig begrunnelse for Ä pÄtvinge alle andre sine lÞsninger.

Da synes jeg at "mennesket skal ha det bra" er det eneste akseptable mÄlet, da nesten alle mennesker mener at menneskets velvÊre er noe positivt. Livsfornektere som munker er jo bÄde subkulturer, samt at de mener at sÞlibat og en beskjeden livsstil er det beste for dem som individer. I tillegg til dette er jo de fleste begrensninger pÄ menneskets frihet, som forbud mot utroskap o.l. begrunnet med at de fÞrer med seg negative konsekvenser.

Dessuten sÄ har jo "det felles beste" de andre verdiene baket inn i seg, da mennesket trenger Ä fÞle seg i en viss grad fritt, rettferdig behandlet, trygg, at det har mulighet til Ä bruke sine evner/jobb det trives med samt at det ikke trives hvis det lider materiell nÞd. Dette betyr at frihet og rettferdig fÞlger naturlig av at man tenker pÄ menneskets beste, mens at mennesket har det bra ikke fÞlger naturlig av at man satser pÄ rettferdighet eller frihet for enhver pris.

I tillegg til dette er jo prinsipper som "rettferdighet" og "frihet" i stor grad kulturelt betinget. I de fleste av de kulturer som har eksistert i vĂ„r historie ha disse to verdiene kun hatt sekundĂŠr betydning, i beste fall. Å basere samfunnet pĂ„ disse blir derfor det samme som Ă„ si "slik skal det vĂŠre fordi jeg har sagt det", og "slik skal det vĂŠre fordi jeg har sagt det" er ikke noen god begrunnelsen for Ă„ pĂ„tvinge hele samfunnet ditt syn ting og tang.

Sitat:
Her manipulerer du leseren, enten det er bevisst eller ubevisst. I fĂžrste del av denne setningen bruker du 'man' i betydningen av myndighetene, mens du i andre del av setningen fortsatt bruker man, men i en udefinert betydning. Hvem er 'man'?


Tenker da pÄ privatpersoner. Tvang er bare en form for makt. Makt er Ä kunne pÄvirke valgene til andre mennesker. NÄr man eier noe som andre trenger, sÄ pÄvirker man ogsÄ valgene til andre mennesker. Det Ä fokusere pÄ tvang alene er bare en objektivistisk manipulasjon av virkeligheten. Det er nemlig en viktig ting du ikke har fÄtt med deg og som liberalister ikke kjenner til, at mennesket mÄ spise for Ä overleve! Mennesker er avhengig av hverandre og ressurser som andre kontrollerer. Det er nemlig ikke sÄ stas Ä eie seg selv. Det er visst stas det med Ä eie seg selv. Hva skjer hvis man ikke eier seg selv? Andre kontrollerer deg og bestemmer hva du skal gjÞre. Men trenger man kun Ä eie seg selv? Er det slik at hvis man eier seg selv kan man gÄ rundt Ä dasse og gjÞre hva man vil? Nei slik er det ikke. Det er nemlig ikke slik at mennesket er en entitet som eksisterer uavhengig av alt annet som mÄtte eksistere i vÄr verden. Det er slik dere elsker Ä fremstille det, men slik er det rett og slett ikke. Menneskets kropp eksisterer i et samspill med alt annet i vÄr verden, og menneskets kropp trenger stadig "innput" fra omgivelsene. Det trenger sol, vann og mat, ellers sÄ dÞr mennesket. Mennesket har ogsÄ andre behov, som trygghet, sosial kontakt, status og forplantning. Hvis disse behovene benektes vil dette fÞre til negative psykiske reaksjoner for de fleste mennesker, det er f.eks. derfor fattige ofte fÄr psykiske problemer o.l.

Mennesket kan derfor pÄfÞres smerte og endog dÞd, uten at et noen utfÞrer initiell tvang mot det mennesket. Dette betyr at Ä kun snakke om mennesket som det var en isolert entitet er mildt sagt hÄplÞst. De aller fleste mennesker er altsÄ helt avhengige av hva som skjer i deres omgivelser, og deres omgivelser styrer i veldig stor grad hvordan mennesket har det. Hvis man ikke eier det man trenger, og arbeidsgiver har en sterk hÄnd i forhandlingene, kommer man ofte svÊrt dÄrlig ut.

Et godt eksempel pÄ dette er en sammenligning visse personer foretok mellom industriarbeiderne i nordstatene og slavearbeiderne i sÞrstatene. Greit nok at industriarbeiderne kunne gjÞre hva de ville pÄ fritiden, men denne var ikke mye Ä skryte av! Slavearbeiderne ble pisket hvis de forsÞkte Ä flykte, men hvis industriarbeiderne protesterte eller forsÞkte Ä organsiere fagforeninger fikk de ofte bank av bÞller som ble leid av arbeidsgiverne. Ja pÄ visse punkter hadde faktisk slavene det bedre! De slapp Ä bo i boligomrÄder som var kronisk preget av kriminalitet, og deres arbeid var mindre farlig og innebar mindre fare for skade enn industriarbeidet. Ja hvis de ble skadet og arbeidsufÞre hadde faktsk slaveieren mer ansvar for deres skjebne enn fabrikkeieren.

En person og det den personen er avhengig av er bare to sider at samme sak, og det er meningslĂžst Ă„ diskutere disse adskilt fra hverandre. Å eie en person og eie det en person er avhengig er, er to ulike mĂ„ter Ă„ kontrollere arbeidskraft, og den sistnevnte er ikke nĂždvendigvis mindre effektiv enn den fĂžrstnevnte.

Man kan jo alltids argumentere at dette ikke er tvang da "de kan jo alltids finne seg en jobb et annet sted". Til dette har jeg et annet sted svart at: Det med Ă„ "skaffe seg jobb et annet sted" er jo det klassisk "la dem spise kake" argumentet. Men i ditt samfunn er det mange som MÅ ta det tilbudet de fĂžr. For Ă„ utdype litt, si at du er en person uten hĂžyere utdannelse du kan fĂ„ jobb pĂ„. Si at du sĂžker jobb pĂ„ en butikk. Arbeidsgiveren vet da at du etter all sannsynlighet ikke vil fĂ„ noen bedre jobb noe annet sted, et faktum den som sĂžker jobben ogsĂ„ vet. Arbeidsgiveren vet ogsĂ„ at det er mer enn nok av arbeidstakere som kan klare den samme jobben som denne spesifikke arbeidssĂžkeren. Det vet ogsĂ„ arbeidssĂžkeren. Dette betyr at den potensielle arbeidsgiveren har makt over arbeidssĂžkeren, fordi arbeidssĂžkeren mĂ„ fĂ„ seg en jobb sĂ„ fort som mulig, for ikke sĂ„ sulte siden Thales har avskaffet trygdene. Derfor mĂ„ arbeidssĂžkeren omtrent godta de betingelsene arbeidsgiveren mĂ„tte tilby, uansett hvor dĂ„rlige disse mĂ„tte vĂŠre. ArbeidssĂžkeren kan jo nekte, men arbeidsgiveren vet at arbeidssĂžkeren kun rekker Ă„ avslĂ„ et visst antall tilbud, som ikke er sĂŠrlig hĂžyt, fĂžr det blir direkte kritisk Ă„ skaffe seg en ny jobb. Arbeidsgiveren vet da at det er en viss sannsynlighet for at denne arbeidssĂžkeren i realiteten mĂ„ godta hans tilbud. I tillegg er det sĂ„ mange arbeidssĂžkere som er i den situasjonen, at selv om han avslĂ„r alle forsĂžk fra arbeidssĂžkerens side pĂ„ Ă„ heve betingelsene, sĂ„ vil han etter all sannsynlighet fĂ„ de folkene han trenger uansett. Derfor kan han bare "kjĂžre pĂ„".

Her kan man jo svare med at bedrifter som behandler sine arbeidstakere dÄrlig vil gÄ konkurs fordi ingen vil jobbe hos dem. Greit nok at dette allerede egentlig er besvart, men man kan jo ogsÄ legget til fÞlgende: Det er et viktig moment i min "lille historie" du overser, nemlig at forholdene gjerne er de samme overalt. Hadde din argumentasjon vÊrt korrekt hadde jo ikke mange jobbet pÄ McDonalds i USA. I virkelighetens verden har det seg nemlig slik at turnover stort sett er ganske lik i de ulike bedriftene i en bransje. Det er uansett verdilÞst Ä satse pÄ at folk skal bli lenge i de aller "laveste" jobbene, da turnover der gjerne er ganske stor uansett. Ikke at det betyr at arbeidstakerne fÄr seg sÄÄÄ mye bedre jobber. Jobber som oppfattes som "drittjobber" vil aldri bli attraktive uansett, da det ikke kun er penger som bestemmer om en jobb er attraktiv eller ikke. Man ser jo klart at noen jobber er nÊrmest umulig Ä besette, mens det er lett Ä fÄ besatt andre jobber med like lav lÞnn. Og hadde din beskrivelse vÊrt korrekt, hadde man jo ikke hatt mange industriarbeiderne i land som India og Indonesia.

Sitat:
Dette stemmer ikke for kapitalisme. Dersom du hadde sett pÄ virkeligheten, ville du ha sett at graden av kapitalisme er proporsjonal med graden av rikdom (for alle, ikke bare de rikeste), graden av sosial mobilitet, osv.


Det skal jo her nevnes at det er ens relative og ikke absolutt posisjon som avgjÞr i hvilken posisjon man er i samfunnet, men dette er jo en helt annen diskusjon. Jeg gjengir derfor noe jeg svarte pÄ akkurat det samme et annet sted.

SÄ, nÄr det gjelder fattigdom, i rike land er ikke at absolutt fattigdomsbegrep meningsfult, da de fleste har mat, klÊr og et sted Ä bo. SÄ lenge man har dette har ikke materielle goder sÄ mye Ä si for ens lykke. Da er det ens relative og ikke absolutte posisjon som avgjÞr hvor lykkelig man er. Egentlig sÄ er forestillingen om at materiell velstand i seg selv skaper lykke svÊrt absurd, da det ikke er noenting som tyder pÄ at mennesker blir lykkeligere dess mer rikt et land blir, utenom fravÊr av direkte nÞd. Hadde absolutt velstand vÊrt det avgjÞrende, hadde vi alle vÊrt dÞde nÄ, for da hadde nok alle begÄtt selvmord under steinalderen!

Det er flere grunner til at relativ velstand gjÞr hvor lykkelig man er. En grunn er at man ikke kan Þnske seg materielle goder man ikke har. PÄ femtitallet var folk kjempefornÞyd hvis de hadde en svarthvitt TV, mens idag gidder knapt noe Ä se pÄ TV, hvis du kun har en TV fra femtitallet. Kvaliteten pÄ de godene man har og den tilfredstillelsen man fÄr av disse avgjÞres derfor av de godene som man tror er oppnÄelige der hvor man bor.

En annen sak er jo selvrespekt. Man Þnsker jo Ä fÞle at man fÄr en rettferdig belÞnning for det man yter pÄ jobben. Hvis man fÄr langt mindre enn andre, sÄ fÞler man seg urettferdig behandlet, og dette pÄvirker jo den tilfredstillelsen man fÄr at det man har. Med lav markedslÞnn fÄr man jo budskapet om at man egentlig er verdilÞs og menneskelig sÞppel kastet opp i fanget.

Et annet moment er at status tross alt er viktig. Dette er ogsÄ i sammenheng med selvrespekt, men kan ogsÄ i stor grad pÄvirke de mulighetene man har. Ens Þkonomi pÄvirker hvor en bor, som igjen pÄvirker hvilken skole man ender opp pÄ og i hvilket miljÞ man vokser opp. Vokser man opp i et miljÞ dominert av slÞvhet og vold, og gÄr pÄ en dÄrlig skole sÄ reduseres ens konkurransesituasjon vis a vis andre. I tillegg sÄ fordeles mange jobber gjennom "venner og kjente", og siden man stort sett omgÄs mennesker med sin egen sosioÞkonomisk status, sÄ vil store forskjeller redusere mulighetene for de fattigste til Ä oppleve sosial mobilitet. Noe som ogsÄ hevdes her: http://www.thenation.com/doc.mhtml?i=20040105&s=krugman

Det er derfor langt fra absolutt materiell rikdom det gÄr pÄ.

Det skal dog nevnes at sosial mobilitet og ren kapitalisme ikke har noen direkte sammenheng. Det har faktisk kommet undersÞkelser som viser at den sosiale mobiliteten faktisk er hÞyere i de skandinaviske velferdsstatene enn i USA. Det er ogsÄ mange som hevder at den sosiale moblititeten i USA har stupt siden 1970. Jeg kan ikke vise direkte til noen undersÞkelse fordi det tar lang tid Ä sette seg inn i. Jeg har dog sett at liberalister ofte har brukt ganske "interessante" data for Ä vise sosial mobilitet. En studie tok f.eks. det faktum at universitetstudenter(som gjerne har null i inntekt da de lever pÄ lÄn og penger mor og far har spart) gÄr opp i inntekt nÄr de fÄr jobb, og det faktum at innvandrere med hÞyere utdannelse raskt stiger i inntekt nÄr de kommer til USA, som bevis pÄ at den sosiale mobiliteten er veldig hÞy. Noe som strengt tatt bryter mot kravet om validitet i samfunnsvitenskap, det vil si at det man mÄler faktisk svarer til de abstrakte begrepene man Þnsker Ä mÄle. De fleste burde vel hvis de er Êrlig med seg selv vÊre enig i at slike mer eller mindre faste livsfaser for middelklassen ikke er det man akkurat forbinder med sosial mobilitet.

Et annet interessant tilfelle er jo nÄr noen hevdet at den sosiale mobiliteten er hÞy i USA, fordi bare en av fem millionÊrer arvet sin fÞrste million. Dette er det to problemer med. MillionÊrer er jo bare en liten andel av befolkningen, og det hvis det stemmer sier relativt lite om den sosiale mobiliteten mellom arbeider og middelklassen. I tillegg, selv om man har millionÊr som far, er det godt mulig at man klarer Ä tjene seg en million lenge fÞr pappa "tar kvelden". Derfor betyr ikke det faktum at de ikke arvet sin fÞrste million, at de faktisk er "sosialt mobile" selv om de blir millionÊrer.

Sitat:
Dette stemmer igjen ikke for kapitalismen, det er tvert imot helt motsatt. I kapitalismen er individets viktigste oppgave Ä tjene *seg selv*, ikke andre. Kapitalisme bygger pÄ egoisme. Arbeid er heller ikke meningen med livet, men et middel for Ä oppnÄ et mÄl: lykke.


Hvis man ikke jobber under kapitalismen sÄ sulter man jo, og man er som sagt avhengig av andre, selv om Ayn Rand ikke fikk med seg det. Saken er jo den at man i praksis mÄ tjene andre for Ä fÄ penger til det man trenger for Ä overleve og leve godt. Dessuten er ikke egoisme i seg selv noe argument for noe system fremfor et annet, da mennesker jo har ulike interesser, og forskjellige individers egoisme fÞrer til at ulike systemer er det mest rasjonelle for dem.

Sitat:
Dette er ikke mÄlet, men middelet. MÄlet er et samfunn der individet eier sin egen kropp; et samfunn der individet er et mÄl i seg selv, og ikke et middel for andres mÄl; et samfunn som er i samsvar med menneskets rasjonelle natur.


Hvis du er Liberalist pÄ FpU sin debatt har jeg jo besvart noe av det der. NÄr et prinsipp ikke kan brytes under noen omstendighet, sÄ er det prinsippet et mÄl i seg selv. Og nÄr objektivistene ikke vil benytte initiell tvang under noen omstendighet, sÄ er det fravÊr av intiell tvang og ikke menneskets beste som er det Þverste mÄl.

Sitat:
Jeg forfekter kapitalisme fordi jeg vet at dette er det eneste system som gir individet mulighet til Ă„ leve for sin egen skyld. Du fremstiller det som om liberalister og sosialister ikke er interessert i virkeligheten. For sosialister stemmer nok dette, men som objektivist streber jeg i alle fall efter Ă„ tenke i overensstemmelse med virkeligheten.


Noe det slettes ikke er, da liberalismen jo er bygget opp som om alle bodde pÄ hver sin egen lille Þde Þy uten kontakt og samhandel med andre mennesker. Mennesker er faktisk avhengige av hverandre og ressurser som andre eier, selv om Ayn Rand aldri fikk det med seg.

Sitat:
De praktiske erfaringer viser at jo stÞrre grad av kapitalisme, jo stÞrre grad av rikdom og velstand. Dersom du kan pÄvise det motsatte, skal jeg gladelig konvertere til velferdsstatens disipler.


Jeg har sett den statistikken ja. Det er dog en ganske "artig" ting som man ikke tenker sÄ mye pÄ. Mest mulig kapitalismen er ikke det samme som minst mulig velferdsstat! Det var heller enn sammensatt skala over skatter, reguleringer, korrupsjon og fÞydale innslag i Þkonomien. Resultatet av dette er jo at velferdsstatene faktisk stort setter er rangert blant de 30 mest kapitalistisk land i verden ifÞlge Heritage Foundation. Taiwan som ikke har noen velferdsstat er rangert under alle de nordiske velferdsstatene, og Japan som ogsÄ har svÊrt liten velferdsstat rangerer likt som Norge. De landene som er minst kapitalistiske er ikke de europeiske velferdsstatene, men diktaturer i Afrika, Latin Amerika og MidtØsten.

Dessuten, makt rikdom og maks nytte er ikke det samme. F.eks. sÄ lever folk i kortere tid i USA enn Sverige, USA har relativt hÞy spedbarnsdÞdlighet og deres fengselsbefolkning er enormt stor i forhold til andre rike land.

InnleggSkrevet: Man 26 Apr 2004, 14:19
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Send e-post MSN Messenger    Til Toppen 
Tittan
Erkegranul
Erkegranul


Ble Medlem: 17 Mar 2004
Innlegg: 3272
Bosted: Trondheim
Offline
Frihetsfisken skrev:
Tittan skrev:
Kast et raskt blikk pÄ "kapitalismens hÞyborg" U$A. Der lever mange mennesker under den grensen FN bestemte var absolutt laveste grad av fattigdom.

Det er fordi USA betaler folk for Ă„ vĂŠre fattige. Fattigdommen gikk jevnt nedover helt til den sosialistiske New Deal ble innfĂžrt.


New Deal ble innfÞrt av Roosevelt i 1930-Ära for Ä demme opp fattigdommen som traff U$A som en flodbÞlge etter bÞrskrakket i 1929, som igjen skjedde fordi alle krigsprofitÞrene fra fÞrste verdenskrig solgte unna da de sÄ at trenden gikk nedover. Dette fÞrte til at bÞrsen sprakk og den amerikanske dollaren ble verd mye mindre fra en dag til den neste. Hvorfor? Fordi kapitalistene ville verne om seg og sitt.
Ja, noen av dem hoppet fra kontoret sitt, andre gikk konkurs, men det var bÞnder og industriarbeidere som fikk unngjelde i "the dust bowl". I Ärene etter kollapsen ble midt-vesten rammet av tÞrke, og tusenvis av farmer mÄtte legge ned driften. Noe som igjen fÞrte til at mengder av folk strÞmmet til stor-byene for Ä fÄ jobb pÄ fabrikk, som igjen gjorde at lÞnna sank. Og, nÄr lÞnna synker samtidig som prisene gÄr opp, ja da sulter de fattige, ikke de rike...
_________________

Sjefolainen!

InnleggSkrevet: Man 26 Apr 2004, 14:25
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besűk Medlemmets Nettside MSN Messenger    Til Toppen 
PeeWee
Spitzy (!)
Spitzy (!)


Ble Medlem: 25 Apr 2004
Innlegg: 195
Offline
Frihetsfisken skrev:

Det er fordi USA betaler folk for Ă„ vĂŠre fattige. Fattigdommen gikk jevnt nedover helt til den sosialistiske New Deal ble innfĂžrt.


Vel, det er da sannelig i de europeiske velferdsstatene som er det er minst fattigdom. Dessuten, sÄ var fattigdommen lavere i den perioden som New Deal eksisterte. Idag, sÄ tjener jo de lavtlÞnnete omtrent det samme de tjente i 1980, i tillegg til at en stÞrre andel er lavtlÞnnete siden industrien i stor grad ble flyttet til land som Mexico.

Sitat:
Det mÄ vÊre opp til den enkelte hvorledes han mener Ä bli lykkelig, og nettopp dette prinsipp bygger kapitalismen pÄ: det enkelte individs rett til streben efter lykke.


Hvorfor det?

InnleggSkrevet: Man 26 Apr 2004, 14:28
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Send e-post MSN Messenger    Til Toppen 
Frihetsfisken
Spitzy (!)
Spitzy (!)


Ble Medlem: 06 Apr 2004
Innlegg: 226
Offline
PeeWee skrev:
Vel, det er da sannelig i de europeiske velferdsstatene som er det er minst fattigdom.

Det er jo ikke sÄ rart. Ethvert offentlig inngrep gir stÞrre negative enn positive konsekvenser pÄ lang sikt. Derfor kreves stadig nye offentlige inngrep for Ä ordne opp i de problemene de tidligere inngrepene har skapt. I USA betaler de kun folk for Ä vÊre fattige, og gir ikke de fattige gratis penger for Ä bÞte pÄ dette. I velferdsstater gjÞr man dette. Men, dersom USA ikke hadde betalt folk for Ä vÊre fattige, ville ikke problemet vÊrt der i utgangspunktet, og da hadde man heller ikke trengt flere offentlige inngrep for Ä bÞte pÄ et problem som ikke fantes.

PeeWee skrev:
Dessuten, sÄ var fattigdommen lavere i den perioden som New Deal eksisterte.

Selvsagt. Den gikk jo ned helt til New Deal ble innfĂžrt. Det betyr ikke at New Deal hadde ĂŠren for dette.

PeeWee skrev:
Sitat:
Det mÄ vÊre opp til den enkelte hvorledes han mener Ä bli lykkelig, og nettopp dette prinsipp bygger kapitalismen pÄ: det enkelte individs rett til streben efter lykke.

Hvorfor det?

Hvorfor det mÄ vÊre opp til den enkelte hvorledes han mener Ä bli lykkelig, eller hvorfor kapitalismen bygger pÄ dette prinsipp?
_________________
Dersom sosialister hadde liv, hadde de ikke trengt Ä regulere vÄre.

InnleggSkrevet: Man 26 Apr 2004, 14:34
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding    Til Toppen 
Frihetsfisken
Spitzy (!)
Spitzy (!)


Ble Medlem: 06 Apr 2004
Innlegg: 226
Offline
Tittan skrev:
bÞrskrakket i 1929, som igjen skjedde fordi alle krigsprofitÞrene fra fÞrste verdenskrig solgte unna da de sÄ at trenden gikk nedover.

Derimot skjedde bÞrskrakket fordi sentralbanken, som ble opprettet noen Är fÞr, holdt en kunstig hÞy rente.

Tittan skrev:
Dette fĂžrte til at bĂžrsen sprakk og den amerikanske dollaren ble verd mye mindre fra en dag til den neste. Hvorfor? Fordi kapitalistene ville verne om seg og sitt.

Tvert imot var det pÄ grunn av sosialistiske inngrep i Þkonomien, nemlig opprettelsen av en sentralbank, og det faktum at man gikk bort fra gullstandarden.
_________________
Dersom sosialister hadde liv, hadde de ikke trengt Ä regulere vÄre.

InnleggSkrevet: Man 26 Apr 2004, 14:37
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding    Til Toppen 
PeeWee
Spitzy (!)
Spitzy (!)


Ble Medlem: 25 Apr 2004
Innlegg: 195
Offline
Frihetsfisken skrev:
Det er jo ikke sÄ rart. Ethvert offentlig inngrep gir stÞrre negative enn positive konsekvenser pÄ lang sikt.


Vel, nÄ er jo rettstaten og eiendomsretten ogsÄ staltige inngrep. SÄ da mÄ vi avskaffe dem ogsÄ da. Dette er typisk hÄplÞs Von Mises argumentasjon. Hadde hans argumenter hadde vi levd pÄ steinaldernivÄ nÄ, siden det alltid har vÊrt statlige reguleringer, sÄ lenge det har eksistert en Þkonomi.

Sitat:
I USA betaler de kun folk for Ä vÊre fattige, og gir ikke de fattige gratis penger for Ä bÞte pÄ dette.


Dette her var da meget uklart.

Sitat:
I velferdsstater gjÞr man dette. Men, dersom USA ikke hadde betalt folk for Ä vÊre fattige, ville ikke problemet vÊrt der i utgangspunktet, og da hadde man heller ikke trengt flere offentlige inngrep for Ä bÞte pÄ et problem som ikke fantes.


Hadde dette vÊrt sant, sÄ hadde man aldri fÄtt noen offentlig inngrep, fordi det ikke ville ha vÊrt noen fattigdom Ä kurere.

Sitat:
Selvsagt. Den gikk jo ned helt til New Deal ble innfĂžrt. Det betyr ikke at New Deal hadde ĂŠren for dette.


Den gikk da sannelig ned etterpÄ ogsÄ. Det var jo med Reagen som fattigdommen virkelig begynte Ä Þke igjen.

Sitat:
Hvorfor det mÄ vÊre opp til den enkelte hvorledes han mener Ä bli lykkelig, eller hvorfor kapitalismen bygger pÄ dette prinsipp?


Ja, men alle trenger noen av de samme tingene. ALLE trenger mat, klÊr og et sted Ä bo, uten dem blir det ikke lett Ä skaffe seg sÄ mye lykke.

InnleggSkrevet: Man 26 Apr 2004, 14:40
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Send e-post MSN Messenger    Til Toppen 
Tittan
Erkegranul
Erkegranul


Ble Medlem: 17 Mar 2004
Innlegg: 3272
Bosted: Trondheim
Offline
Frihetsfisken skrev:
Tittan skrev:
bÞrskrakket i 1929, som igjen skjedde fordi alle krigsprofitÞrene fra fÞrste verdenskrig solgte unna da de sÄ at trenden gikk nedover.

Derimot skjedde bÞrskrakket fordi sentralbanken, som ble opprettet noen Är fÞr, holdt en kunstig hÞy rente.


Og hvorfor holdt sentralbanken en kunstig hÞy rente? Jo, slik at man skulle unngÄ at folk ble fattigere. Hvorfor sprakk det? Jo, fordi da spekulantene sÄ tendensen, solgte de alt de hadde, og dermed var tragedien et faktum.

Frihetsfisken skrev:
Tittan skrev:
Dette fĂžrte til at bĂžrsen sprakk og den amerikanske dollaren ble verd mye mindre fra en dag til den neste. Hvorfor? Fordi kapitalistene ville verne om seg og sitt.

Tvert imot var det pÄ grunn av sosialistiske inngrep i Þkonomien, nemlig opprettelsen av en sentralbank, og det faktum at man gikk bort fra gullstandarden.


Ikke tvert imot, men bÄde og, jeg skal gi deg den... Wink
_________________

Sjefolainen!

InnleggSkrevet: Man 26 Apr 2004, 14:53
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besűk Medlemmets Nettside MSN Messenger    Til Toppen 
Frihetsfisken
Spitzy (!)
Spitzy (!)


Ble Medlem: 06 Apr 2004
Innlegg: 226
Offline
PeeWee skrev:
Vel, nÄ er jo rettstaten og eiendomsretten ogsÄ staltige inngrep.

Ikke i Þkonomien. Derimot bygger en fri Þkonomi pÄ et fungerende rettsvesen og beskyttelse av individets rettigheter.

PeeWee skrev:
Dette er typisk hÄplÞs Von Mises argumentasjon. Hadde hans argumenter hadde vi levd pÄ steinaldernivÄ nÄ, siden det alltid har vÊrt statlige reguleringer, sÄ lenge det har eksistert en Þkonomi.

Det er ingen som pÄstÄr at offentlige inngrep umuliggjÞr utvikling.

PeeWee skrev:
Sitat:
I USA betaler de kun folk for Ä vÊre fattige, og gir ikke de fattige gratis penger for Ä bÞte pÄ dette.

Dette her var da meget uklart.

Det jeg mener, er at USA gir penger til fattige, men sÄ lite at de fortsatt er fattige, og eftersom de mÄ fortsette Ä vÊre fattige for Ä fÄ gratis penger, kan de ikke forsÞke Ä forbedre sin livssituation ved hjelp av arbeid.

PeeWee skrev:
Sitat:
I velferdsstater gjÞr man dette. Men, dersom USA ikke hadde betalt folk for Ä vÊre fattige, ville ikke problemet vÊrt der i utgangspunktet, og da hadde man heller ikke trengt flere offentlige inngrep for Ä bÞte pÄ et problem som ikke fantes.

Hadde dette vÊrt sant, sÄ hadde man aldri fÄtt noen offentlig inngrep, fordi det ikke ville ha vÊrt noen fattigdom Ä kurere.

Jeg har ikke sagt at fattigdom aldri har eksistert i frie samfund. Derimot har jeg sagt at det vil bli mindre og mindre fattigdom i slike samfund.

PeeWee skrev:
Sitat:
Selvsagt. Den gikk jo ned helt til New Deal ble innfĂžrt. Det betyr ikke at New Deal hadde ĂŠren for dette.

Den gikk da sannelig ned etterpÄ ogsÄ. Det var jo med Reagen som fattigdommen virkelig begynte Ä Þke igjen.

Reagan fÞrte blant annet en proteksjonismepolitikk som fÞrte til arbeidsledighet, sÄ jeg tviler ikke pÄ det.

PeeWee skrev:
ALLE trenger mat, klÊr og et sted Ä bo, uten dem blir det ikke lett Ä skaffe seg sÄ mye lykke.

Selvsagt. Men at du trenger mat for Ä oppnÄ lykke er ikke noe godt argument for Ä stjele mine penger, og dermed frata meg mine muligheter til Ä oppnÄ lykke.
_________________
Dersom sosialister hadde liv, hadde de ikke trengt Ä regulere vÄre.

InnleggSkrevet: Man 26 Apr 2004, 17:43
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding    Til Toppen 
Frihetsfisken
Spitzy (!)
Spitzy (!)


Ble Medlem: 06 Apr 2004
Innlegg: 226
Offline
Tittan skrev:
Og hvorfor holdt sentralbanken en kunstig hÞy rente? Jo, slik at man skulle unngÄ at folk ble fattigere. Hvorfor sprakk det? Jo, fordi da spekulantene sÄ tendensen, solgte de alt de hadde, og dermed var tragedien et faktum.

Jeg skal fortelle deg hvorfor det sprakk: fordi staten blandet seg inn i noe den ikke har noe med.
_________________
Dersom sosialister hadde liv, hadde de ikke trengt Ä regulere vÄre.

InnleggSkrevet: Man 26 Apr 2004, 17:44
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding    Til Toppen 
PeeWee
Spitzy (!)
Spitzy (!)


Ble Medlem: 25 Apr 2004
Innlegg: 195
Offline
Frihetsfisken skrev:

Ikke i Þkonomien. Derimot bygger en fri Þkonomi pÄ et fungerende rettsvesen og beskyttelse av individets rettigheter.


Hvorfor skal Þkonomien vÊre et unntak. Økonomien er jo i seg selv i stor grad et resultat av statlige inngrep. Man er ikke fri nÄr mennesker har rett til Ä eie det som andre mennesker trenger for Ä overleve.

Sitat:
Det er ingen som pÄstÄr at offentlige inngrep umuliggjÞr utvikling.


Vel, det er ikke langt fra at du hevdet nettopp det.

Sitat:
Det jeg mener, er at USA gir penger til fattige, men sÄ lite at de fortsatt er fattige, og eftersom de mÄ fortsette Ä vÊre fattige for Ä fÄ gratis penger, kan de ikke forsÞke Ä forbedre sin livssituation ved hjelp av arbeid.


Ja, nettopp derfor er en universell velferdsstat bedre.

Sitat:
Jeg har ikke sagt at fattigdom aldri har eksistert i frie samfund. Derimot har jeg sagt at det vil bli mindre og mindre fattigdom i slike samfund.


Dette temaet er tatt opp i et annet innlegg i trÄden. Du kan svare der, da du enda ikke har besvart det.

Sitat:
Reagan fÞrte blant annet en proteksjonismepolitikk som fÞrte til arbeidsledighet, sÄ jeg tviler ikke pÄ det.


Han er jo kjent for det motsatte, og Ättitallet er jo kjent som outsourcingens store tiÄr.

Sitat:
Selvsagt. Men at du trenger mat for Ä oppnÄ lykke er ikke noe godt argument for Ä stjele mine penger, og dermed frata meg mine muligheter til Ä oppnÄ lykke.


SelvfÞlgelig er det et argumet for Ä bruke tvang mot deg. Du har mange muligheter til Ä oppnÄ lykke selv om du betaler litt skatt.

InnleggSkrevet: Man 26 Apr 2004, 18:49
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Send e-post MSN Messenger    Til Toppen 
Tittan
Erkegranul
Erkegranul


Ble Medlem: 17 Mar 2004
Innlegg: 3272
Bosted: Trondheim
Offline
0nskemestern skrev:
Tittan skrev:
nasjonalisosialsmen (nazismen)

Ikke gjÞr slik, er du grei. nasjonal sosialisme, nasjonasosialime, i sin rette betydning har ingenting med nazisme Ä gjÞre. nazismen var en misbrukt og voldtatt misforstÄtt versjon av nasjonalsosialismen. I sin rette form behÞver ikke en nasjonalsosialist bety mer enn at han gÄr inn for sosialisme i sin egen nasjon, mens han ikke bryr seg om hva resten av verden driver med.


Akkurat som Sovjetunionen og Kina ikke har noe med "ekte" kommunisme Ă„ gjĂžre...

Nazisme og nasjonalsosialisme ble bundet sammen av Adolf Hitler, og betyr nÄ det samme for ganske mange mennesker. Men, siden du ber sÄ pent, skal jeg la vÊre Ä skrive slik Wink
_________________

Sjefolainen!

InnleggSkrevet: Tir 27 Apr 2004, 07:34
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besűk Medlemmets Nettside MSN Messenger    Til Toppen 
Vis Innlegg fra:   Sorter etter:   
Side 1 av 2 [21 Posts]   Gć til side: 1, 2 Neste
Start Nytt Tema   Svar pć Tema Vis Forrige TemaVis Neste Tema
  Forumoversikten »   HjernefĂžde »   Politikk & Religion
Gć Til:  

Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet
Du kan ikke svare pć temaer i dette forumet
Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet


Powered by phpBB © 2001, 2005 phpBB Group