Følelser

Eithor

Kan man stole på følelser?
Om 'ja'; Hvorfor?
Er følelser egnet som beslutningsgrunnlag?
I alle saker?
Hva -er- følelser?

**Skrevet:** L�r 21 Sep 2002, 15:39

BagBiter

elektriske impulser i hjernen!! akgjaghag

**Skrevet:** S�n 22 Sep 2002, 12:24

kirgit

Eller heller oppfattelsen av det som skjer i kroppen, når nervesystemet aktiveres Smile

**Skrevet:** Man 23 Sep 2002, 14:03

Eithor

Hjernen fungerer vel ved en kombinasjon av kjemiske stoffer som utløses samt nevnte nerveimpulser. Lykkefølelse kan f.eks fremkalles kjemisk, jmf. en del narkotiske stoffer.
*fundere litt på hvorfor han spurte i utgangspunktet*

**Skrevet:** Man 23 Sep 2002, 16:13

Aeria

for eksempel fordi;
følelser er alt vi -egentlig- har..
og tørr vi ikke stole på dem,
tørr vi ikke slippe oss fri til å leve.

Glahn

Følelser er et like elendig beslutningsgrunnlag som de fleste andre ting. I så måte er det ingenting å bekymre seg for.

jånni

Når sinn og følelser forteller deg det samme, virker alt flott. Når de sier to forskjellige ting, virker alt håpløst.

Det som ikke appelerer til fornurten er farlig når det appelerer til følelsene. Da kan man gjøre ting som man angrer på. Konflikt følelser/sinn er alltid vanskelig. Man må vite hva man står for og hva man vil. Da er det bedre å være menneske. Synes da jeg Smile

**Skrevet:** Tor 07 Nov 2002, 23:21

Narne Ess

Du er gal.

Fornuft har like mye med følelser å gjøre som følelser. Det er bare en annen type følelse, som er mindre impulsiv eller ukontrollert. Å følge den følelsen du ville referert til som "fornuft" er ofte, men langtifra alltid, det som gir langsiktig lykke, mens det du kaller "følelser" er det som ofte, men selvsagt ikke som regel, kortsiktig lykke.

Man må være klar over at det som virker "fornuftig", ikke behøver være det. Det gjelder å kjenne seg selv.

Dine aller dypeste følelser er alltid det fornuftige. Og derfor vil du også bli mest lykkelig om du handler deretter.

Du må spørre deg selv "hva er det egentlig vil, og hva er det jeg innerst inne står for". Da vil man være i stand til å handle etter både etter hva som er "fornuftig", og det som gjør deg lykkelig. En og samme ting.

**Skrevet:** Tor 21 Nov 2002, 19:04

Eithor

Jeg anser følelser som en motvekt til fornuft. Følelser fullstendig adskilt fra fornuft gir ingen mening. Det blir en slags absolutt spontanitet og fullstendig fravær av planlegging og forutseelse av konsekvensene av det man gjør.
På den annen side, blir absolutt fornuft det motsatte; en så objektiv planlegging av noe som mulig. Ved hjelp av resonnementer basert på erfaring og resonneringsevne, forutser man konsekvensene av den handlingen det dreier seg om.

I praksis påvirker selvsagt følelser resonneringsevnen, men de er langtifra grunnlaget. I hvert fall ikke hos meg, selv om det nok kan variere en del fra person til person. På den annen side mener jeg at ikke noe menneske noensinne har opplevd følelser 100% fri fra et logikkbasert grunnlag.

'Dine aller dypeste følelser er alltid det fornuftige'
Altså; vi har en vidt forskjellig definisjon på følelser, jmf det jeg skrev over. Følelser planlegger ikke, ikke følelser i sin pureste form i hvert fall. Jeg kan på ikke se logikken i det. Slik jeg tolker det du skrev, mener du at man skal leve slik man selv vil, og ikke ta hensyn til eventuelle som vil noe annet, og at følelser er -den eneste- retningsgiveren i denne sammenheng. Jeg vil si at det ikke nødvendigvis er bare følelser som gjør det, snarere en kombinasjon av meninger, fornuft (resonnering - følelser resonnerer -ikke-.), hensyn til omgivelser, erfaringer og følelser som du nevnte.

Jeg anser følelser som en motvekt til fornuften, og som noe som mer beskriver den nåværende sinnstillstanden. Ergo sier det lite, om noe, om fremtiden, annet enn i den grad man, ved hjelp av fornuft og erfaring, kan forutse hvordan følelsene vil reagere på en eventuell handling.

Når jeg omtalte følelser i begynnelsen av denne tråden, tenkte jeg delvis på magefølelse, evt. intuisjon og den uforklarlige forutanelsen. Noen forklaringer på hva det er, noen? Underbevisstheten som spiler inn?

**Skrevet:** Fre 22 Nov 2002, 13:37

tom erik

lest for mye Arne Naess naa da? og spinoza...

**Skrevet:** Fre 22 Nov 2002, 19:20

D.Bug

Spennende...

**Skrevet:** L�r 18 Jan 2003, 15:39

rebecca

følelser kombinert med litt hjerne,ja..
men somregel ikke følelser alene.
det kommer vel egentlig ann på situasjonen det.

**Skrevet:** Ons 02 Apr 2003, 00:33

Panter

*Tenke*
Siden mitt liv blir mer eller mindre styrt av følelser...
Ja, jeg tror man kan FOR DET MESTE stole på følelser. Man kan i det minste stole på at der ER der Laughing

..

Hmm...
Følelser er vel for det meste kjemiske forandringer og elektriske signaler i hjernen. Ikke spess romantisk, men sannheten er sjelden romantisk. *Sukk*