 |
|
Av |
|
Innlegg |
|
|
|
|
|
|
Rhunn
Gjest
![]()
|
 døden
An old woman lies upon her death bed. She had a long life, a pleasant life with much kindness and her memories are rich and filled with happieness. She waits for her final hours to come, she is ready. In the past weeks her memory has begun to fade, she is growing less, more empty as her memories wane. Fear of loosing herself to oblivion is creeping closer, and her lonelyness grow her hollow. She waits, and hopes.. Her prayers are answered, she smiles, utters a silent "thank you" and closes her eyes, forever.
A beggar sits in his usual corner in a dark alley, his cup is nearly empty. It has been a bad week, the days has been long and dark. The nights even longer and darker. He never had a decent life, he plunged into war when he was very young and he did his part of serving his contry. Too many years passed without any education, he never got himself a job, stealing was to him a sin. He started to beg. Friendless and alone he sits in his alley, not bitter anymore, that has been taken away with pride and hope. He waits for his final hours. His heart is weak. Then a shadow comes to him with an outsteched hand. He smiles for his first time in ages and reaches out his hand. The next day he is found dead.
A young lad is home alone, others of his age are out. There is a big party. Deep within his thoughts he sees no hope, only lonelyness, probably forever. He is a big lad, and has no friends. He is the laughing stock because his size and for beeing clumsy. Every day goes to mockery and more lonelyness. Everyone is out. He is alone at home. His parents are out at some of their old friends, a reunion. Nothing makes sense, he doesn't want to do anything more. Exept run away. He thinks, alone. His father has a gun. A week later he was soiled, with a company of less than a score to bid him farewell.
der er tre små historier som har en moral som påpeker at døden er er befrielse. to av dem kjenner jeg til meget personlig til og jeg er meget enig me akkurat det. at døden kommer som en befrielse, noen søker den fordi livet ikke lengere gir annet enn smerte, de bare klarer ikke mer.. folk kaller de som tar selvmord egoister, at de ikke tenker på andre. helvette heller! de tar ikke selvmord for morroskyld. "tenk på andre, familien, venner.." "vil de forstå" "det er feigt å løpe fra problemene" "søk hjelp" osv.. ord som disse er som syre for en som er nesten glemt, ensom, og bare vil bort fra alt smerte omgivelsene har gitt. man har ikke lyst til å søke hjelp, hvordan skal man det ? at noen som er profesjonell og tar helvettes mye betalt, prater, eller hører på hva du har å si hjelper faen meg ikke, man er fremdeles ensom, man kjenner fremdeles den gnagende smerten, det er lite som hjelper.
mye dystert kommer ut av en som vil dø, mye bitterhet, alt rundt vedkommende blir en del av det mørket som følger. ordene til vedkommende blir giftig, pester alt rundt seg. folk blir sinte, dytter de unna, setter seg selv på forsvar. (som forøvrig er deres rett) mange som vil ta sitt eget liv har fallt så dypt at de lengere ikke klarer å stå på egne ben, de ser ikke klart men de vil ha hjelp, men i mørket er det så ufattelig vanskelig å finne den riktige fremgangsmåten, og den riktige veien. folk kan ikke forstå dette, ingen kan, men mesteparten forlater de som er i mørket til ensomhet. og i ensomheten bygger de dystre en vei som bare leder mot døden. den som har falt, finner fort sannheten om hvem som bryr seg, og hvem som virkelig er venner, døden legger alt bart når hun ser i din retning. I grå lyset ser man bare det som er sant, og det er overraskende hvor klart man ser ting. men tingene man ser er omsvøpet med en dyster sannhet som skjuler alt lys og håp, ensomhet vokser seg større. man blir mindre, nesten til ingenting. til slut forsvinner alt, til man er bare deg. deg, klar for å dø.
tenk på dette, og trå veldig forsiktig, tenk før dere bruker ordet "egoisme".
ps. i slike situasjoner må man glemme alt som er moralsk riktig, sine egne meninger, og det man selv vil se på som riktig, den som vil ta sitt eget liv, har allerede forlatt denne verden, og skapt sin egen. hvis man vil hjelpe, kan man ikke lengre være "seg selv", man må bli den andre.
"Lykke er som varme nuddler i tørt gress.." -Mr. Lee-
|
 Skrevet: Tor 04 Apr 2002, 08:58 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Zatharee
HohoHihiHahaToTheFunnyFarm!
Ble Medlem: 11 Mar 2003
Innlegg: 1512
Bosted: Oslo
|
Re: døden
Det krever utrolig mye av meg aa distansere meg saapass at jeg kan gi fornuftige og relativt objektive svar paa denne posten, det er ikke mange her som vet hvor mye dette angaar meg personlig.
Jeg er enig med en ting, selvmord er i de ferreste saker en egoistisk handling. De som sier dette sier det fordi de ikke har den vageste ide om hvilken sorg og smerte den som har begaatt selvmodet har gjennomgaatt. Det er det forresten ingen som kan tenke seg, uannsett hvor godt de kjennte vedkommende. Derfor er det ogsaa veldig vanskelig aa hjelpe noen som er saapass langt nede, for man kan ikke tenke seg hvordan de har det.
Jeg haaper virkelig ikke at du har mistet haapet.
For aa kunne fortsette aa leve naar alt som gir mening synes fortapt, krever mye. Det krever at man gaar noeye inn i seg selv, sine droemmer, grunnsteinene livet er bygget paa, og leter seg fram til noe nytt. Dette krever styrke, vilje til selvinnsikt, vilje til aa fortsette aa kjempe, og haap. Denne selvransakelsen er det mange som ikke klarer aa ta inisiativet til alene, og til dette kan profesjonelle i mange tilfeller vaere stor hjelp. Selverkjennelse er en stor ting aa oppnaa alene, men det er ikke umulig det heller.
Av og til er det lettere aa velge doeden enn aa forandre seg. Men hvis du er villig til aa proeve (det er her jeg har veldig lyst til aa be deg proeve for min skyld), vil jeg tro det vil vaere en god ide aa soeke hjelp.
Hvis du ikke er villig til aa se paa det som et alternativ, vil jeg si at jeg vil gjoere alt som under omstendighetene er mulig for aa hjelpe.
|
_________________
Vidi, Vici, Veni!
Skrevet: Lør 06 Apr 2002, 23:26 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Flare
Gjest
![]()
|
Re: døden
Jeg er uenig. STERKT uenig.
Har dere opplevd at noen nær dere tok selvmord? Jeg har.
Har dere opplevd å sitte igjen med tankene om hva som egentlig skjedde?
Har dere opplevd å gråte dere i søvn, på grunn av anger, savn og depresjon?
ANER dere hva dette faktisk gjør med et menneske.
Jeg vet.
Jeg vet også hvordan det føles, når ingenting gir mening. Når alt du levde for ble borte, når det føltes som om ingen støttet deg.
Har dere opplevd noen nært dere ha så store problemer med narkotika at dere SÅ vedkommende gå til helvete?
Jeg har.
Har dere sett bestevennen deres være så depressiv at han såvidt overlevde?
Jeg har.
Har dere selv holdt i kniven(eller hva annet man har til disposisjon) og så vidt overleve?
Jeg har.
Har dere opplevd at et menneske man trodde på, var glad i og stolte på, faktisk elsket, plutselig støtet deg bort og fornektet deg?
Jeg har.
Har dere opplevd at familien, de som liksom skal støtte deg og ta vare på deg, være glad i deg, ikke lengere bryr seg? (gjorde de det noen gang, er da spørsmålet som kommer)
Jeg har.
Har dere opplevd at folk, som ikke ANER hva de snakker om, begynner å beskylde deg for å ikke være venn, uten å i hele tatt vite noe om grunnlaget for hva du sa og gjorde, og så dropper deg? Har dere opplevd å være psykisk utslitt, fordi du ærlig talt har hendene fulle med deg selv, og INGEN vil forstå dette? Har dere opplevd hva det vil si å måtte velge mellom å overleve selv, eller å gi seg selv til såkalte "venner"?
Vel, jeg har.
Håper dette kanskje kan gi dere to grunn nok til å slutte å beskylde MEG for ting dere ikke har noen rett til.
Selvmord ER egoistisk. Det ER den feige løsninga. Det samme er å legge skylda på andre.
|
Skrevet: Søn 07 Apr 2002, 20:25 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Zatharee
HohoHihiHahaToTheFunnyFarm!
Ble Medlem: 11 Mar 2003
Innlegg: 1512
Bosted: Oslo
|
Re: døden
Denne traaden begynner aa bli litt for aggressiv og personlig, jeg gaar over i privat modus, og tar resten via mail.
|
_________________
Vidi, Vici, Veni!
Skrevet: Tir 09 Apr 2002, 00:47 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Rhunn
Gjest
![]()
|
Re: døden
diffrent oppinion on life, or death for that matters.. men ser nå at du har missforstått en del her.. vet ikke hvor du har det fra at jeg har beskylt noen ? beklager hvis det får deg til å føle så. virkelig. not the intension. vel alt det nevnte, ja. har opplevd mye av det du skriver. tom. at tre av mine familie medlemmer har tatt selvmord. jeg vet hva de har gårr gjennom, hvilke psykologiske problemer de har hatt. og det faktumet at 12 år med profesjonell hjelp ikke hjalp. tanta mi klarte bare ikke mer, hun døde allerede masse år siden. hun var bare ett skall.. to av det familie medlemmene er noen av de få i familien som virkelig har akseptert meg, (no more comments of that) jeg vet ikke.. diffrent pains, diffrent oppinions.. nei ikke kniv.. men jeg bærer arr fra en dum handling. vel avslutter med litt galgenhumor; "times three is a charm".. end
|
Skrevet: Lør 20 Apr 2002, 18:09 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Flare
Gjest
![]()
|
Re: døden
Hvor jeg har fått det fra?
Fy faen, noen ganger er du JÆVLA korttenkt...tenk LITT over hva du sier og gjør.. når jeg prøver å fortelle deg noe, om meg, som jeg ikke har fortalt noen andre, og du bare BLANKT avviser meg og sier at det er irrelevant og ikke betyr noe, at du ikke lengere er interesert i å være venner..hva FAEN er det meninga jeg skal tolke det som? Jævla egoist...så kommer du HIT, og sier noe slikt som i denne posten..jeg blir så jævla SINT!
|
Skrevet: Søn 21 Apr 2002, 13:05 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Rhunn
Gjest
![]()
|
Re: døden
vel du har all rett til å bli sint. om du synes jeg er egoist, så ja. har oppført meg som en. det at jeg sa at jeg ikke ville være venn mer, er som du sa korttenkt og dumt. men du viser ikke noe forståelse for det jeg går igjennom. ja jeg sier og sa mye dumt, men du gir meg ikke en sjanse til å hverken beklage eller gjøre opp for det. som jeg ser det, er det ikke noe man kan tilgi, men jeg håper du ser det på en annen måte en gang.. kansje.
|
Skrevet: Søn 21 Apr 2002, 16:26 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Flare
Gjest
![]()
|
Re: døden
Jeg viser ingen forståelse, eh?
Jeg gidder virkelig ikke diskutere dette her, det er nemlig ikke noe resten av DSGF-folka burde være utsatt for...eneste grunnen til at jeg i det hele tatt er her, er fordi noen sendte en "hyggelig" mail til meg...
|
Skrevet: Man 22 Apr 2002, 11:35 |
|
|
|
|
|
|
|
Vis Innlegg fra: Sorter etter:
|
|
|
|
|
Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet
Du kan ikke svare på temaer i dette forumet
Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet
|
|
DSGF.no
Hjelp
Søk
Medlemsliste
Grupper
Bli Medlem
Innstillinger 
Sjekk private meldinger 
Logg Inn