er det mulig?

[free]

er det virkalig mulig?
Å være så "glad" i en person at når du mister den mister du også deg selv?
Å være så bundet at når vedkommende forsvinner ut av livet ditt så begynner du bare å visne...?

"fading like a flower.."

Det stemmer liksom ikke..
men ingenting forandrer seg ...
alt er det samme..
og det har gått over et halvt år snart.

er det mulig?
Føler meg som en av de sjelsløse..

[Cista]

uhm. jeg hadde lyst til å svare på dette her, skjønt jeg ikke helt vet hvordan jeg skal si ting.

du kan gi bort en hel verden for en person. på godt og vondt. bryte ned og brenne opp alt du har fra før av og bygge en verden hvor navnet til den du er glad i står skrevet på alt og alle. og når denne personen forsvinner, forsvinner alt.

ja, det er mulig...
men det er mulig å begynne å bygge igjen også. heldigvis. tror jeg.

[free]

alle sier så.

men...
d går liksom ikke.

jeg og vil tro d.
jeg trodde d.
men..

[TeeG]

ikke så galt at du ikke kommer over det.
har snakka med mange som har hatt kjærlighetssorg og sånnt, men alle har følt seg bedre etterhvert. så det går nok bra med deg og!

-Sindre-

[Strider]

Lost souls can find their way once more.
I only hope you will find your way..

For I cannot.

You know who you are.

;)

[BagBiter]

Så det du sier er at du føler deg følelsesløs fordi du ikke føler noe sorg eller noe?

Folk reagerer forskjellig på slike ting. Dette er din måte å reagere på.. eller å takle situasjonen på.. blæ.. det er egentlig noe herk alt dette som har med pil gjennom hjertet å gjøre..


--------------------------------------
Grønt! Grønt! Grønt! Kiwi det er grønt! grønt! grønt!
Her er det bare lave priser. Livet det er Kiwi-grønt!

[str00tz]

håper det at når/hvis jeg mister min kjære , at jeg ikke mister meg selv,
for hvordan i hælvete skal jeg finne tilbake nøklene til kåken min ?

[Shealien]

man kan bli så trist og tom av å miste noen at man graver seg inn i seg selv. man ser ikke opp og legger merke til alt det som fortsatt er bra med verden. Man må bare lære seg å oppleve verden alene igjen.

[Panter]

Ã…, tro meg.. Det er fult mulig....

Både å "miste en del av segselv!"
Og føle intet.. nummen....

Har opplevd begge, er ikke hyggelig...

[Glahn]

Og man kan oppleve at man føler et helvete, og det er ikke videre gøy det heller...
Men på godt og vondt - ingenting varer evig.

Og kan man miste litt av seg selv? Jo, det kan man nok. Som for eksempel evnen til å holde ved like følelser for en annen, når den andre trenger tid på seg til å føle noe som helst.

Og nummen kan man også bli... oppleve at man ikke vet hva man føler, eller om man føler. Men heller ikke det varer evig. Det er da heller ikke alltid like lett å føle noe. Det kan være fordi man ikke lar seg selv føle noe, eller sørger for at en er for travelt opptatt med annet, til å føle. Eller følelsene bare nekter å komme...

Skulle likt å vite hvordan følelser kan nekte å komme, for det kan frustrere vettet av en...

[BagBiter]

[Eyden]

Vel, det skjedde meg 3 ganger på rad, med ca et års mellomrom mellom hver gang.. Ble nok litt merka av det, for etter 3. gangen sa det lissom "klikk" og jeg begynte å bli skikkelig drittsekk mot mange jenter *angre* ved å fake interesse osv og skylde på fylla. Vet ikke helt hvorfor, men følte meg bare tom lissom. Ikke verdt noe, og hvert lite snev av interesse fra nye jenter var noe jeg ikke takla. Orka lissom ikke å gå gjennom det samme flere ganger. Kanskje hvorfor jeg hele tiden flyktet fra dem, begravde meg i fyll og bæsja på lokket gang på gang...

[Panter]

*hypnotisert av avatar til Eyden* Sephy?

Vel uansett, så forstår jeg.. Jeg er evig opptimist, hvis ikke hadde nok jeg gjort det samme.
Men hva om du tilslutt sårer degselv like mye?
*klemmer*