skolen

[mattestykke]

 skolen

[Glahn]

Gratulerer!
Er en god følelse å få til ting.

[hüter'n]

legg ut stilen her!

[mattestykke]

Selv syns jeg stilen var dårlig men...

Ideer

Endelig lykkelig: ny pc,
Frustrasjon over den gamle pc-en, jeg klikker i vinkel, vil skaffe meg ny pc, får ny pc, frustrasjonen kom ikke av den gamle pc-en alikevell.

Budskap: Du kan ikke glemme følelser
Tema: Ny pc
Motiv: foran en pc hjemme
Selv syns jeg stilen var dårlig men...

Arbeidsbeskrivelse:
Jeg skal skrive en novelle som skal handle om at jeg er deprimert og at den gamle pc-en gjør meg så deprimert at jeg skraper sammen alt jeg har av penger for å kjøpe meg en ny, og prøve å bli lykkelig igjen. Det går galt for du kan ikke ignorere følelser. Stilen har litt personlig preg.

Stikkord:
Kommer hjem fra skolen og er deppa men vet ikke helt hvorfor.
slår på pc-en, men den er død og reager ikke. Jeg prøver å finne ut hvilken komponent som er død.
Finner den ikke, og blir forbanna.
Prøver skraper sammen det jeg har av penger og glor på nettet for å kjøpe meg ny pc via den bærbare til pappa.
Blir glad, spenningen stiger.
Da blir jeg lykkelig en liten periode.
Det ender med att følelsene kommer tilbake sterkere enn noen gang.

Skoledagen er slutt og jeg tusler hjem med nye strykkarakterer på samvittigheten. En tung sekk og en veske i handa gjør meg svett og utslitt. 2 tunge kilometer og bare oppoverbakker gjenstår. Tårene vil frem men jeg slipper de ikke ut. Det er ingen å slippe de ut til.
Endelig hjemme. Jeg kommer hjem til ferdig middag, det er bare å sette seg ned.
Sekken og veska slenger jeg fra meg, og jeg setter meg til bords.
Mamma spør �hvordan har du hatt det da?� Jeg svarer i en nøytral tone, �bra�.
Det er fisk til middag. Jeg avskyr fisk, men jeg må spise den. Jeg tar til meg noen biter mens jeg prøver å unngå for innlysende grimaser. Men det går ned med nok saft inntil. Dessuten pøser jeg det ned med tyttebær.

Endelig ferdig med maten. Jeg går opp på rommet, slår på lys, varmeovn og pc-en.
Men pc-en starter ikke opp. Det eneste gleden hver dag er perioden med pc-en,og nå starter den ikke. Jeg sjekker kabler, åpner den opp og tar i bruk elimineringsmetoden uten hell.
Den er totalt død. Ute skinner solen og fuglene kvitrer, men for meg er det gråværsdag. Gråværsdag med lyn og torden og regn. �Hva kan gjøre meg glad� tenker jeg. Jeg løfter av røret og ringer banken. 10 000 kr har jeg til rådighet.
Disse skal brukes på en ny pc, det er sikkert. Heldigvis har pappa kjøpt seg en ny bærbar pc, som jeg låner til å kjøpe en ny. Jeg skriver inn www.komplett.no ,og en vidunderlig side dukker opp. Skjermkort, hovedkort, prosessor, minne skriver, skanner, pcu, kabinett…
Innenfor hver komponent er mange utvalg, og det er flere oppsett å velge blant. Det er et magisk øyeblikk.
Prisene har sunket noe voldsomt siden sist. Det er som om alt ligger å venter på meg. Det er bare å velge å vrake. Jeg går inn på www.hw.no, en dataside med tester og diskusjonsforum. Jeg spør hva de anbefaler. Diskusjonene går hett for seg, side opp og side ned med ulike svar. En sier Intel er best den andre sier AMD. Noe har logikk i seg mens andre har ingen.
Det virker som jeg må velge selv, med tester som retningslinjer.
Jeg velger AMD og socket A.

Da er bestillingen over. En ny pc er på vei. Gråversdagen er over, torden blir atter til kvitring, og jeg bestemmer meg for å nyte det. Jeg tar på meg sko, jakke og går meg en tur. Alt som okkuperer tankene mine er den nye pc-en, og det fine været får meg til å nærmest lette fra bakken.

Det dunker i golvet. Flere dunk. En skrikende stemme sier �stå opp!�. �Ja� svarer jeg. �Jeg kommer.� Jeg reiser meg opp av senga, kler på meg, spiser mat og pusser tenner, og tusler ned til skolen. Da jeg kommer ned slenger jeg fra meg sekken og veska og setter meg på stolen.
Jeg kom for seint i dag og. Time etter time må jeg prøve å konsentrere meg om faget, men tankene vil andre steder. Steder jeg ikke vil være, men ikke klarer å reise fra. Tankene påvirker meg mer og mer, til slutt klarer jeg å ta meg sammen og glemme dem en liten stund. Jeg bygger demningen større.

Omsider er skoledagen over. Veien hjem er kort og lett, jeg springer av sted, for den nye pc-en har kommet. Sekken er lett som en fjær og veska flyr frem og tilbake, solen skinner og alt er bare velstand. Jeg åpner døren og tripper inn. �Hvor er pc-en?� spør jeg. �I stua�, sier mamma. Jeg pakker den opp og kobler i veg. Middagen kan vente, til mammas forergrelse.
Hver komponent er pakket inn i grafisk tiltrekkende pakker, med spennende spesifikasjoner trykt på. Hver pakke blir åpna med omhu og forsiktighet. Kretskort og andre duppeditter lyser i øynene mine. Jeg begynner å sette sammen pc-en. Endelig ferdig. PC-en blir klargjort for oppstart. �klikk� sier knappen og det kommer en vidunderlig lyd av vifter og hardisker. Innstalasjonene går raskere en noen gang før, og alt ser ut til å virke utmerket. Jeg innstalerer og herjer med pc-en til langt på natt, før jeg sovner med tastaturet i fanget.

En ny dag er kommet. Den samme skrikende stemmen, bare denne gang kraftigere. Sekken og veska tyngre, nye strykkarakterer til samlingen og pc-en virker ubetydelig.
Nye tårer kommer som øsende regn men jeg lager demningen større.
Jeg kommer meg hjem og tenker på nytt hva jeg skal gjøre. Hver dag regner det og vannstanden øker og jeg bygger videre på demningen.
Jeg tar omsider opp telefonrøret enda en gang. Men denne gangen ringer jeg ikke banken. Jeg ringer en venninne. Ei jeg er glad i, og bryr meg om. Hun spør hvordan jeg har det og med ett fosser vannet ut.
Endelig er jeg lykkelig igjen.

[hüter'n]

oppsettet er på en måte litt klassisk, men det her var veldig bra... jeg likte den!

[mattestykke]

Baj? =jeg?

edit: skjønner det nå.

[hüter'n]

her tentamen i morra, har tenkt å skrive om kulturkollisjonen rik-fattig...