Psykologi

[Eithor]

Jeg hadde litt problemer med å velge forum til dette, men nåja. Uansett; følgende er hentet fra min lærebok i 3Sok (sosialkunnskap) og, vel, jeg tenkte at det kunne være interessante emner å debattere rundt. *skrive mer senere grunnet dårlig tid*


Vår tids ideal er kanskje først og fremst det problemfrie mennesket, mennesket som springer ut av sengen om morgenen med en appelsin i hånden og jubler mot en lykkelig og problemløs dag. Det er i seg selv intet galt med dette idealet, og det er en velsignelse at så meget av vår energi går med til å oppfylle det. Men det har engrusom og iskald bakside, nemlig den skammen som vi i dypet av vår sjel - all medmennneskeligehet til tross - forbinder med det å ha det vanskelig.

Livets Lære:
Hvis et barn lever med kritikk, lærer det å fodømme.
Hvis et barn lever med fiendskap, lærer det å slåss.
Hvis et barn lever med spott, lærer det å bli sky.
Hvis et barn lever med skam, lærer det å føle skam.
Hvis et barn lever med toleranse, lærer det å bli tålmodig.
Hvis et barn lever med oppmuntring, lærer det tillit.
Hvis et barn lever med lovord, lærer det å verdsette.
Hvis et barn lever med ærlighet, lærer det å bli rettferdig.
Hvis et barn lever med trygghet, lærer det å tro.
Hvis et barn lever med anerkjennelse, lærer det å like seg selv.
Hvis et barn lever med bifall og vennskap, lærer det å finne kjærlighet i verden.
Barn som er vant til lykke, vil finne kjærlighet og skjønnhet.

[Aurora]

Jeg tror det er mye i den siste delen i innlegget ditt.. men jeg vil ikke tro at den gjelder for alle barn.. det kommer selvsagt an på hvor sterk personen/barnet er psykisk.. det er ikke å komme i fra at vi ikke alle har like sterk psyke, og at vi derfor vil reagere ulikt på de samme situasjonene.

Men i bunn og grunn vil jeg tro at de "reglene" stemmer.. men ingen regel er uten unntak..

[ash]

Men hvor tror du mennesker får psyken sin fra? Kanskje nettopp fra hvordan de har blitt behandlet på..

[marte]

viss du har lyst å vet korleis samfunnet kan bli viss me når "målet", å gjera alle lykkelege, kan du lesa "brave new world" eller "fantaskiske nye verden" av aldous huxley. Den er veldig god. han er ein slags motsett 1984 likande historie. Ganske genial.

[Zatharee]

Hey, den høres bra ut.. takk for tipset..

[Helvete]

Det er et tankekors at man i vårt mediesamfunn der gud og hver mann skal stå frem i det offentlige rom og fortelle om sine personlige problemer, at det å faktisk ha problemer faktisk er tabu. Vi skal liksom være så åpne og frie og kunne snakke om alt mellom himmel og jord, men samtidig må vi til en hver tid fremstå som feilfrie og lykkelige.

Det å ikke lykkes, eller det å være trist eller ha andre problemer, er noe vi helst skal skjule. Hvis vi har problemer, må vi stå frem med dem på en måte som får oss til å virke sterkere, "Jeg har problemer, men nå har jeg fått løst dem, og på den måten hjelper jeg andre i samme situasjon.

Det blir derfor ekstra vanskelig å faktisk si til seg selv og andre at man faktisk ikke er feilfri. Ingen mennesker er det. Likevel vil vi fremstå som det.

[hüter'n]

problemet med den regla er at den blir mixa under opppvekste, jeg er litt ditt og litt datt, så hva er løsningen?

[mattestykke]

står det i den boka en begrunnelse av de påstandene?
de virker logiske, men alikevell.

[hüter'n]

det er bare myter, når alt kommer til alt...

[pita]

jeg tenker for psykologisk...jeg hater å måtte analysere og vurdere andre...for å så sette min "diagnose" på dem

[hüter'n]

det hjelper hvis du leker lystløgner en stund. presenterer deg som noe helt usannsynlig, eller noe

[Terning]

Jeg har ikke troen på miljø alene som faktor. Jeg tror en i viss grad blir født med disposisjoner for ditten og datten. Se bare på de psykiske lidelsene; mange av dem har et arvelig moment ved seg.

Og er det EGENTLIG en prinsippiell forskjell, og ikke bare en gradsforskjell, mellom det å ha en alvorlig depresjon, og det å være "ikke fullt så lykkelig og frisk"?

Jeg er også ved den oppfatning at ting blir bedre. Det er tabu rundt psykiske lidelser, for å bruke dette emnet nok en gang, men mindre enn før. Før i tiden kunne en ikke ha en debatt om statsministerens depresjon. Derfor vil jeg tro at plettfriheten blir mindre og mindre viktig. Det er ikke lenger så viktig å måtte stå frem som perfekt.