få ett forhold til personene (film)

[mattestykke]

 fÃ¥ ett forhold til personene (film)

[QIQrrr]

Hva slags film skal dette være da...sjanger? Spillefilm, kortfilm, dogme etc? Hvorfor vil du at seerne skal få et forhold til denne familien og hva skal du spille på i forhold til dette senere i filmen?

[mattestykke]

ok tenkte kanskje dere ikke gadd lese om det blei for mye.
Er ikke en veldig filosofisk eller original film, men å gjøre en film best mulig er filosofisk.
men for å gjøre det kort:

1. Glimt fra fødsel.
2. Lykkestund med komedie
3. Drama sentimentalitet
4. Action
5. Sentimentalitet


1 og 2 for å gi ett forhold og perspektiv til skuespillerene.
3. skape spenning
4. lage ultimat actiondrama. Vise at action er påvirka av drama slik at jo bedre action jo bedre drama..action forsterker drama.
5. Avsluttning... gi folk en glad følelse.


for de som gidder å lese:

1. usikker men...Først bilde av fødsel, med musikk, viser og en unge i et pledd. Deretter viser vi noen glimt av oppveksten. Denne delen skal ha musikk og bare små klipp av ulike stadier av oppveksten.
2. Jeg, bjørn og kona ligger å sover, og blir vekt av vebjørn og frida. De hopper på oss. Deretter tar jeg vebjørn og frida på fanget og aker ned trappa. (et stunt det og) Kona lager frokost, og frida og vebjørn finner på masse ugang. Eksempel på ungang: frida eter pålegg når vi ikke ser, kona henger opp klesvasken og jeg og bjørn ser på tv. Kona kommer ned etter en liten stund og vi ser fremdeles på tv med ungene...kona tar seg en dusj, og når ho kommer tilbake ser vi fortsatt å stirrer på filmen men ungene er vekk. Ungene har i mellomtiden dratt ut all klesvasken marianne har lagt i skoffene. Kona beordrer oss opp for å rydde opp igjen. Vi rydder ferdig og går ned i kjelleren for å trene. Vi trener. (må finne på flere ting)
3. Jeg og bjørn går en tur med vebjørn da vi blir slått ned og vebjørn kidnappa. Vi våkner opp, klikker i vinkel, og springer tilbake, ringer politiet, men de har fått mage av samme hendvendelser, hvor ungene har blitt drept etter kort tid etter kidnappelsen så alt håp er ute. Vi alle., kone bjørn og jeg griner vi klikker i vinkel + flashback til lykkestunderetter litt klikking, da ringer telefonen. Kidnapperen har ungen der og der og krever løsepenger og sier han vil drepe ungen om han ser noen purk. Vi reagerer med sine men og glede for at han fortsatt er i live. Vi finner fram penger og reiser ned..jeg og bjørn.
4. Spenningen stiger frem til action, hvor vi møter kidnapperen men pistol. Jeg springer på han og kidnapperen slår meg tilbake. Bjørn klikker litt på han men kidnapperen får på ett vis bjørn inn på et sted sammen med vebjørn. Jeg springer på han, lager en slossescene hvor jeg først klarer å ta fra han kniven (Alkido knep). Han sparker meg vekk men jeg beholder kniven. Jeg angriper kidnapperen med kniven, men han sparker den fra meg, slik at kniven..blir utenfor rekkevidde. Vi sloss en stund og det ser ut til at jeg taper kampen. Da snakker kidnapperen om de andre ungene han har drept og hvor bra han føler det over vår lidelse,,hvordan han nyter det. Han sier da hvordan de andre ungene har blitt drept. At han har drept de sakte med faren ser på, og dreper deretter faren. Kidnapperen sier at han nå skal fullføre jobben sin. Altså drepe vebjørn mens bjørn ser på. Detter blir jo da ganske grotesk og jeg får flashback til lykkestundene, fra fødsel og etterpå, kanskje familiebilder, med lykkelig/trist/rolig musikk, og et pluttselig brudd da du ser ansiktet til fyren på det tidspunktet han slår oss ned.da han kidnapper med en anen kameravinkel. Da reiser han for å fullføre, og jeg av verger det med noe heltegreier.

Problemstilling: Punkt nr 4.
Mål: den siste slossescena har i oppgave, først å dramatisere filmen til det ytterste.
Deretter skal dramaet øke andrenalinet mitt og kicke ass. Hvorfor?

[QIQrrr]

Hm, her er jeg ikke kompetent til å uttale meg, men i utgangspunktet høres dette ut som nok en Hollywood produksjon...du får det sikkert til...

[mattestykke]

er litt hollywood aktig ja. Alt var egentlig opprinelig en unskyldning for å imponere ei i klassa. altså vise følelser og styrke.

[QIQrrr]

Alt dette bare for å imponere en jente...hehe...

[mattestykke]

hehe..ja ikke bare. men er en motivasjon til både treningen min og filmskapinga.

[QIQrrr]

Ok, håper det ordner seg med både jente, film og trening...du er en merkelig skrue og passer utmerket inn på dette forumet...det var forøvrig et kompliment

[mattestykke]

takker, setter pris på slikt. Jeg tør ikke komme med noen slike meninger på skolen. jeg sa en gang at en fyr gjordet det han gjorde for å få oppmerksomhet.
Da begynte noen jenter å le av meg med en gang.

Jeg syns det er litt rart at bare jeg som har disse meningene på skolen, hadde de andre hatt det hadde de og sagt det tror jeg for de snakker om alt mulig annet. kjærlighet følelser osv.

jeg er ikke spesielt intelligent, hvofor tenker bare jeg slik...

jeg må lage ny tråd om dette..etterhvert.

[damdidam]

bare et spørsmål: hva er budskapet ditt til publikum? Å vise følelser? Det viser jo bare at du er en god skuespiller (om du får det til da ) Hva med å bare snakke med jenten og bli kjent med henne? For så å vise hvordan følelsesmenneske du er? Lettere det enn å lage en god film..

[mattestykke]

lettere? ikke for meg tro meg jeg har prøvd. skreiv en e-post der jeg sa alt mulig. jeg brukte feil fremgangsmåte. viste hva jeg måtte eller må gjøre men klarer det ikke.

[damdidam]

Det er akkurat der så mange av dere gutter gjør feil! MANGE jenter hater gutter som bare kan utrykke følelser pr sms/e-mail etc... Bare sånn at du vet det.. :o)

[QIQrrr]

Vær deg selv, det er mitt råd...alle filmer har en slutt, de varer ikke livet ut og du må nok leve med deg selv til dine dager er talte

[mattestykke]

nå endrer emne seg her, jeg har ikke noe i mot det, om ikke en moderator har det da.

ja jeg prøvde direkte...først en tlf samtale hvor ho sa vi kunne se en film for å bli bedre kjent.
Etterpå i skoletiden stilte jeg ett spørsmål om ho ville komme hjem en tur å se film...da jeg var aleine hjemme. det var den eneste kontakten jeg hadde med ho den dagen, og spørsmålet var i det ho reiste. MAO overaskende og drastisk. ho sa ja kanskje.
klarer ikke å bli kjent med ho på vanlig måte. sendte samme kvelden en meldig der jeg avslørte meg, og ba om forståelse for oppførselen. ho sendte ikke mld tilbake, så jeg tok tak i ho dagen etter, og ho sa nei.

Men...erfaring det og. Ei i klassa kommer på besøk snart og vil kanskje muntre meg opp slik at jeg får mer livslyst og viser det i klasserommet, istede for slik det er nå...deprimert og kanskje i andres oppfatning sur og grinete.

Men takk for att dere gadd å lese og svare