Religion - en definisjon (?)

[Eyden]

Min oppfatning er at ens religion er som baken; det gjør vondt når noen kritiserer den. Når man "velger" seg noe å tro på, går man gjerne etter det som "høres" best ut siden vi ikke der og da kan avgjøre om det er rett. Vi "lytter til erfarne fjellfolk" dvs noen vi stoler på eller noen vi kan kjenne oss igjen i eller oser av selvtillit fordi han/hun VET hva som er rett. Og hvis vi sitter igjen med en stor nok dose av "ok, jeg kjøper den" så adopterer vi gjerne den oppfatningen og rusler videre. Om jeg setter min lit til Illustrert vitenskap eller Paven får være opp til meg, eller egentlig min sans for tillit.

Jeg er imot å kalle vitenskap en religion, men ser likevel alle likhetstrekkene. Forskjellen derimot, ligger i at vitenskapen virkelig utgir seg for å være menneskeskapt, og dermed ikke perfekt. Men med en mulighet til å bli det når vi nærmer oss år nr. "uendelig". Evnen vi har til å forene vitenskap og religion kommer selvfølgelig an på i hvilken stor grad man vektlegger det at vitenskapen eller religionen kan forklare ALT.

Jeg må si at jeg selv tar veldig mye for gitt. Når jeg leser at "det er blitt dokumentert at det har vært liv på Mars" ja, så kjøper jeg den. Mye fordi jeg får det fra en kilde jeg stoler på, og en del fordi "de har da hatt rett før" og "hvis det er feil finner sikkert noen andre ut av det". Det er faktisk litt skremmende hvor naiv jeg kan være. Hvilke egentlige beviser har jeg for å mene at jorden er rund? Jeg har jo bare adoptert andres meninger.

I bunn og grunn ender nesten alle diskusjoner religion kontra annen religion kontra vitenskap med flisespikking og håpløse skyttergravskriger med ord og definisjoner der man bare aker seg fram og tilbake. Kildene våre er i utgangspunktet inkompatible, og blir det mer og mer ettersom vi tolker dem. Det blir liksom feil å sette dem opp mot hverandre som to brytere, for ingen av dem får et godt tak om den andre (de vil begge være for innsmurt av definisjonens flyktige substans).

Så for å svare på det tidligste spørsmålet(endelig): "hvorfor skaper vi eller velger oss ut religioner?" Av samme grunn som at vi dekorerer hjemme hos oss, kler på oss klær vi liker osv.. Vi vil simpelthen gjøre verden og omgivelsene best mulig for oss selv og gjøre det som er "vårt" til noe harmonisk og trygt. Dekorerer vi mest for å få andre til å til å like det og lykkes med det, kan det springe ut i en ny religion.

Vi er alle superegoister, innerst inne.. Vi bryr oss egentlig ikke om hva som er "rett", heller hva som er rett for oss selv.

[Cafein]

[toth42]

meget enig med Cafein der.. mange har samme overbevisning i det ytre, men når alt kommer til alt har nok de fleste flere punkter de er uenige på.. jeg må vel få med at jeg har endel erfaring på dette området, da jeg selv er medlem av en (ytre) heller konservativ menighet/sekt, hvor det egentlig er ganske klare regler, men bare i min omgangskrets innafor sekta kan vi diskutere så og si alle holdepunkter i grunnelementene.. nå skal det sies at flere av oss muligens står som medlemmer og deltar av gammel vane eller av hensyn til foreldre/familie..

[Oceanborn]

Buddister er ålreite dyr

[Eyden]

...og ikke biff til middag heller...

[toth42]

it's settled then, ny religion:
Biff-budhisme!

Matematisk formel:

Budhisme minus matstil
=Sjefsreligion
---------------

[QIQrrr]

Her var det jammen mye å ta fatt i, men jeg vil begrense meg til følgende bidrag i anledning diskusjonen:

Religion er et menneskeskapt maktmiddel som appelerer psykologisk til en tredjedel av befolkningen. Erik Hoffer kaller disse menneskene for "True Believers" og Dick Sutphen har delvis gjenngitt dette i "The Battle For Your Mind".

http://www.ctyme.com/bwash/bwash.htm#hh

Sitat:

"Before ending this section on conversion, I want to talk about the people who are most susceptible to it and about Mass Movements. I am convinced that at least a third of the population is what Eric Hoffer calls "true believers." They are joiners and followers...people who want to give away their power. They look for answers, meaning, and enlightenment outside themselves.

Hoffer, who wrote "The True Believer", a classic on mass movements, says, "true believers are not intent on bolstering and advancing a cherished self, but are those craving to be rid of unwanted self. They are followers, not because of a desire for self-advancement, but because it can satisfy their passion for self-renunciation!" Hoffer also says that true believers "are eternally incomplete and eternally insecure"!

I know this from my own experience. In my years of communicating concepts and conducting trainings, I have run into them again and again. All I can do is attempt to show them that the only thing to seek is the True Self within. Their personal answers are to be found there and there alone. I communicate that the basics of spirituality are self-responsibility and self-actualization. But most of the true believers just tell me that I'm not spiritual and go looking for someone who will give them the dogma and structure they desire.

Never underestimate the potential danger of these people. They can easily be molded into fanatics who will gladly work and die for their holy cause. It is a substitute for their lost faith in themselves and offers them as a substitute for individual hope. The Moral Majority is made up of true believers. All cults are composed of true believers. You'll find them in politics, churches, businesses, and social cause groups. They are the fanatics in these organizations.

Mass Movements will usually have a charismatic leader. The followers want to convert others to their way of living or impose a new way of life--if necessary, by legislating laws forcing others to their view, as evidenced by the activities of the Moral Majority. This means enforcement by guns or punishment, for that is the bottomline in law enforcement.

A common hatred, enemy, or devil is essential to the success of a mass movement. The Born-Again Christians have Satan himself, but that isn't enough--they've added the occult, the New Age thinkers and, lately, all those who oppose their integration of church and politics, as evidenced in their political reelection campaigns against those who oppose their views. In revolutions, the devil is usually the ruling power or aristocracy. Some human-potential movements are far too clever to ask their graduates to join anything, thus labeling themselves as a cult--but, if you look closely, you'll find that their devil is anyone and everyone who hasn't taken their training.

There are mass movements without devils but they seldom attain major status. The True Believers are mentally unbalanced or insecure people, or those without hope or friends. People don't look for allies when they love, but they do when they hate or become obsessed with a cause. And those who desire a new life and a new order feel the old ways must be eliminated before the new order can be built."

...sitat slutt.

Mye fornuftig er skrevet i denne tråden, men symptomatisk nok henfaller vi mennesker til innsnevrede personlige forestillinger og greier ikke helt å se årsakssammenhenger. Blindet av vår overbevisning henfaller vi således til politisk retorikk som kveler enhver fremdrift og forståelse på tvers av de individuelle meninger. Slik jeg ser det er det ingen som tar feil i forhold til religion (selv om kjernetemaet forsvant underveis) da alle berører elementer som griper inn i hverandre.

Temaet religion berører åndelige, vitenskapelige, historiske, psykologiske, filosofiske og personlige aspekter. En fullstendig forståelse av religion kan således ingen påberope seg uten å ha satt seg skikkelig inn i et bredt fagfelt, og selv med denne intelektuelle ballasten tilstede er det ikke sikkert man skraper i annet enn overflaten av den kompleksiteten vi her har med å gjøre.

I all vennskapelighet

[Eyden]

http://www.ctyme.com/bwash/bwash.htm#hh

Bra lesning!

[QIQrrr]

Ja ikke sant

[damdidam]

Religion er opium til folket!

[ace_ventuora]