Definasjon av gal

[sharee]

 Definasjon av gal

[Shealien]

har du ikke en fin en på hovedsiden til dsgf.no?

[sharee]

tja, jo på en måte, men den er kanskje litt ufullstendig, må jå vite hva det er å være vel bevart for at den skal gi mening og jeg er egentlig helt tom når jeg prøver å finne ut hva det vil si...
Vet ikke helt om jeg får frem det jeg prøver å si nå men...

[yo_mothafakka]

galhet, er et syndrom, like mye som fedme er det. galhet er enten virkelig eller uvirkelig. galhet er enten en illusjon eller en realitet. enten så leker du gal, leker med tankene dine, er ikke vi tenkere gale. er vi ikke sprøere enn vanlige mennesker, er vi ikke en elite som tenker over ting som definisjonen av galhet, jeg vet om mange som ville sett ned på oss av den grunn, jeg snakker om oss, om vi som en gruppe. vi er en enhet, like mye som matelskere og matte elskere, vi finner hverandre i det vi har felles. vi er alle litt gale. det er slik verden er bygget opp. fuck deg tror du ikke vi driter i det. beklager slike enkle utsagn uten noen saklig sammenheng jab ses på som galt av mange. vel fuck dem. word up.

[Strider]

Symptomer på galskap:

1) IKKE registrert på DSGF.no


More, anyone?

[bananku]

Definisjonen av galskap er fryktelig relativ. Alle har sin oppfatning av hva som er "riktig" svar på spørsmålet.

Det virker som om veldig mange blander sammen det å oppføre seg som en idiot og det å være gal. Man er ikke gal fordi man oppfører seg som en dust og herjer og er helt vill, hvilket det virker som om enkelte på en viss irc-kanal mener å tro.

(Definisjonen på dsgf sin forside er god, selvom det er en leksikondefinisjon som ikke går særlig mye dypere enn som så.) Men det jeg tror jeg skal frem til er vel at det omtrent blir sett på som galskap å være seg selv for tiden (?).

(jeg skriver fryktelig rotete)

[Cafein]

Folk pleier å bemerke at jeg er gal når jeg ber dem om å hilse vilt fremmede mennesker fra meg og si fisk, for eksempel. Noe jeg gjør ganske ofte.

[Voon]

Jeg får høre at jeg er rar eller sinnsyk. hehehe, litt gal og, men gal er en måte å være på slik jeg ser det egentlig. FOlk som har en sinnslidelse er det som har blitt sett på som gal men gal er jo ikke å ha en sinnslidelse er det vel??

[Norunn]

[BagBiter]

hehe fisk (sensurert) eller fisk?

[Strider]

[Norunn]

[Veronica]

Faren min har i det siste kommentert (over telefon) at jeg umulig kan være vel bevart; er jeg virkelig hans datter?

Jeg er litt usikker på om det sier mest om ham eller meg.

[fishsticksboy]

Her gikk jeg fredlig og rolig rundt i Drammen (som jeg gjør ganske ofte), uten noen særlig hensikt i det hele tatt. Plutselig kommer en politibil opp på siden av meg og stopper. En politi dude kommer ut av bilen og begynner å spørre meg om ting: bla: Hvorfor har du på¨deg dress og gassmaske? Jeg svarte: Det er da ikke ulovlig det? Politiet mener vist at jeg er gal.

Def. gal: iflge politiet: Personer som går rundt i dress og gassmaske uten grunn.

[damdidam]

hihih... gjør du sånt? gærne menneske.. tøft!

[Oceanborn]

Alle er vel egentlig gale, hver på sin måte? Sanity is facing the insane part of yourself, kanskje?

[QIQrrr]

Er dette galskap?

Dagene er tomme, jobben rutinepreget, jeg går ikke ut, treffer ingen bortsett fra mine ansatte, hobbyer eksisterer ikke og ingenting interesserer meg. Når jeg tenker etter har det vært slik lenge. Det å gå i butikker gir meg angst så jeg sender mine ansatte ut for å gjøre mine daglige gjøremål. Jeg svarer sjelden på telefoner, forakter alt og alle, lar meg provosere og frustrere av aviser, tv og det jeg selv oppfatter som den kollektive degenerering av samfunnet i kraft av norm. Når jeg tenker etter er det ikke annet enn bøkene som fenger min interesse, men også disse ligger urørt i lange perioder. Jeg fatter ikke at mennesker kan smile og le den tid verden er gjennomsyret av onskap, dumhet og elendighet. Hatet gror i takt med skjeggstubbene mens selvforakten blomstrer og potteplantene visner.
Fra tid til annen drikker jeg meg full og kun da beveger jeg meg utendørs, jeg henfaller til en livsstil jeg som trettitoåring burde vært ferdig med. Tilfeldige damebekjennskaper kommer og går. Min elendighet når sitt endelige lavmål den dagen jeg i et kraftig anfall av fylleangst går ned i knestående og dunker hodet i det flisbelagte badgulvet mens jeg skjelvende, ubarbert og fullstendig utslitt etter flere dager på fylla roper så høyt jeg kan på Gud. Etter et par minutter ringer det på døra. I håp om at det er Gud som har kommet meg til unnsetning åpner jeg, men det er bare den lille gamle nabodamen som med en engstelig stemme spør om det har skjedd noe. Jeg forsøker å smile, men får det ikke helt til. Etter å ha forsikret den gamle damen gjentatte ganger om at jeg har det bra trekker hun seg nølende tilbake med et skremt og bekymret ansiktsuttrykk.

[Glahn]

Det høres ganske så deprimert ut, eller noe liknende. Og kanskje kan man se på det som en form for galskap.

Uten at jeg orker gå inn på detaljene her og nå, så opererer jeg gjerne med to former for galskap: glad galskap, og trist galskap. Den ene er en god ting å ha i livet, den andre... er ofte, altfor ofte, destruktiv.

[QIQrrr]

Åja, så nå skal det liksom være slik at én type galskap er greit, mens en annen ikke blir akseptert?

[Eyden]

Er det noe galt i det?