SayIt
Supersøt
Ble Medlem: 19 Aug 2003
Innlegg: 75
|
 Speil, speil på veggen der...
Artikkelen er skrevet av Morten P. Ruud
Lille frk Norge
...blir de gode gamle eventyrene vakrere av fornyelse?
Alle i vår generasjon har ettellerannet forhold til prosjektarbeid på skolen. Det viser seg at de voksne driver med sånt også. Denne filmen er et resultat av Cinderella-prosjektet, hvor de satt seg ned og skulle bringe oss et helt nytt budskap, med klare røtter i de gamle folkeeventyrene. Jau. Før premieren ble filmen av media klassifisert som "spenning og grøss for barna, og jammen er det ikke plass til både alvor og moro for de voksne samtidig!" Javel, dette så jo ut til å love bra, tenkte vi, kvalte et fnis og kjøpte billetter til sjuårsgrense.
Som nevnt tar man utgangspunkt i den tradisjonelle eventyrverdenen, med moderne elementer copy-pasta med vekslende surrealisme, legger til en porsjon sex, så de voksne får noe å le av, litt blod, vold, maktbegjær og sminke, samt noe som jeg virkelig håper er ment å rette en advarende pekefinger mot slanke- og motepress blant småunger.
Vi møter Lotte og faren Helge som er alene igjen etter at mor døde i en trafikkulykke. De lever i en verden som likner på vår egen, men med enkelte unntak. Dronningen (som er en ekte eventyrdronning) bor i et slott som sist ble sett i boligannonsene i "1001 natt". Helge (Bård Tufte Johansen) er bodyguard for Dronningen, men har forelsket seg i tidligere frk Norge, Kristin. Kristin er trønder og bor med sin datter Vendela (!) ute i skogen et sted. Helge og Lotte flytter inn hos Kristin.
Herfra kan alle foreldrene gapskratte seg igjennom scener som tydelig er skrevet over en sjekkliste á la "202 ting du ikke skal gjøre feil som forelder". Tufte Johansen redder et par av poengene med sitt talent for kraftløse utbrudd og spiller meget godt rollen som tøffelhelt, men det hele blir litt skralt. Det er mulig alt blir hysterisk morsomt straks man får unger selv. Samtidig kan ungene grøsse seg igjennom en handling som sannsynligvis vil bli sterk kost for 7-åringen. Handlingen underveis minner til tider om Roald Dahls grøsserhistorier, men akk, det hele faller i grus i en altfor lykkelig og forutsigbar slutt. Men det må kanskje være det i barnefilmer. Alle vinner, bortsett fra heksa. Og til sitt forsvar kan jo filmskaperne bare peke opp på arbeidstegningene på veggene på kontoret til Cinderellaprosjektet.
+ BÃ¥rd Tufte Johansen
+ Spennende for de mellomstore barna
+ Sikkert et viktig budskap
- Vi har hørt det før, fortalt mer gripende.
- Eventyrene er mer magiske i sin opprinnelige form
4/10
|
DSGF.no
Hjelp
Søk
Medlemsliste
Grupper
Bli Medlem
Innstillinger 
Sjekk private meldinger 
Logg Inn