identitetskrøll

[Cista]

 identitetskrøll

[Glahn]

Tja.
Strengt tatt ikke, men hvis du plutselig viser deg å ha en hel haug med karakteregenskaper som kommer helt uventet, plutselig, så kan nok den som kjenner deg føle at han/hun egentlig aldri kjente deg skikkelig.

Så kanskje er det ikke det samme, men effekten av det kan være det.

[Cafein]

Det å bare presentere ett bestemt karaktertrekk ved seg selv er jo noe vi gjør hele tida, enten det er bevisst eller ei. Det må være en ærlig sak, mener nå jeg. Se for deg det motsatte: Om man presenterer alle sine karaktertrekk i løpet av veldig kort tid, vil den man presenterer seg for få inntrykk av at man er en veldig rotete personlighet. Og det er muligens et enda mer feil inntrykk.

[maria]

Re: identitetskrøll

[Cafein]

Du sier noe der. Kjæresten min og jeg har nå vært sammen i halvannet år, men jeg vet med sikkerhet at det er minst en side av henne jeg ikke har sett. Jeg har nemlig ikke greid å gjøre henne skikkelig rasende ennå, og når jeg har blitt fortalt hvordan det arter seg, håper jeg det blir lenge til.

Med andre ord: Vi behøver ikke engang se alle sider ved en person.

[pita]

å vise en enkelt side ved seg selv er både fornuftig og prakisk.

har nå begynnt på ny skole, havnet i en klasse med mange ukente mennesker, skulle jeg vært meg selv 100% tror jeg ikke at det hadde funket så godt... folk er så forskjellige...

[BagBiter]

her snakker vi om roller. Du viser bestemte sider av deg selv, avhengig av hvem du omgås med. Du viser f.eks ikke din øldrikkende, partyside når du er med bestemor. Da har du rollen som snilt barnebarn.

[pita]

slik kan man også si det , men selv oppfatter jeg det som at man demper ned sin personlighet. at man ikke er sitt vanlige jeg 100%...

det er ikke alle mennesker som tåler så mye...

[Glahn]

Noen ganger føler jeg meg som en kameleon, sosialt sett. Blir overraska over hvordan det skjer små endringer alt ettersom hvilke mennesker jeg er sammen med. Det er bare med ganske få mennesker at jeg er akkurat som når jeg er alene.