Forelskelse

[Therese]

Jeg liker å være forelsket til en forandring jeg

[martefine]

Jeg også

[Randar]

Hvorfor skal en begynne å oppføre seg på en annen måte etter at noen har fortalt at de har følelser for en? Selvom du ikke føler, i like stor grad, noe tilbake. Dette syns jeg bare er tull! Personlig er endrer jeg aldri min oppførsel av et slikt fint kompliment.

*Sukk*-Randar

[krusemynte]

Jeg er ikke forelsket! Hurra!

Eller..? Ikke-hurra?

[Randar]

noen ganger vil jeg være forelsket, men som regel vil jeg ikke være det.
Forelskelse suger, men noen ganger ikke. Egentlig liker jeg å være forelsket, gjerne håpløst forelsket i tillegg
Jeg føler meg på en litt rar måte styrket av å være forelsket, men også nedbrytt. Vet ikke om jeg gjør meg forstått no men men...

[Glahn]

Det er noe med friheten ved å ikke være forelsket, eller sammen med noen.
Man kan gjøre hva som helst, når som helst.
Er man sammen med noen, er det ikke bare en selv, da er det helst et oss, et vi.
Det er rart å tenke på, merkelig å bli vant til.
Jeg tror man kan være alene for lenge...

[Randar]

[Glahn]

Det blir ikke noe problem, ikke slik jeg elsker trening og langdistanseløping..

Men er man langvarig alene kan det fort rett og slett bli bry og ork å skulle ha et annet menneske i livet sitt... Og da kan man faktisk også ende opp med å ha for lite privatliv selv også, når man finner noen... hvor merkelig det enn høres.

[Randar]

[Veronica]

Jeg hører på julesanger og klynger meg til barndomsminner.

Dette kan umulig være en positiv utvikling.

[songbird]

[martefine]

Julesanger nå er jo helt normalt.. I alle fall hvis man kan kalle å sitte inne på et kott, synge julesanger og spise pepperkaker normalt

[krusemynte]

Jeg vil være venn med han. Han får bare ikke lov å liksom bli forelsket i meg igjen.. Vi som er så bra som vi er NÅ! Det kommer til å gå til helvete igjen. Hjelp.

[Moiraine]

Kjære barn...

Etter å ha lest denne (lange) tråden har jeg gjort meg noen tanker.

All min erfaring tilsier at i spørsmål som gjelder kjærlighet,
så er det bare å kjøre på. Den som intet våger, intet vinner.
(Ved å "kjøre på", så mener jeg selvfølgelig ikke at man skal være vulgær og nærgående, men i det minste ta kontakt).

Redd for å bli såret? Hvem er ikke det.
Personlig har jeg fått hjertet mitt knust tusenogørti millioner ganger,
men jeg har ikke kastet inn håndkleet av den grunn
(selv om man allerede har rukket å bli dumpet to ganger i år *fres*).
Man er da enda ung og smekker, og hvor kjedelig hadde det ikke vært å møte den utkårede tidlig i livet, for så å gifte seg med en gang?!

Dessuten liker jeg ikke denne sutringen, i og med at dere er heterofile,
og dermed har mye større sjanse enn meg til å få gjengjeldt forelskelsene som oppstår. Men er det synd på meg? Absolutt ikke!

Så mitt råd er: PRØV! Og feil. Men prøv igjen!

Hør på tante nå...



Oh seek, my love, your newest way;
I’ll not be left in sorrow.
So long as I have yesterday,
Go take your damned tomorrow!

-Dorothy Parker

[Cafein]

Amen.

[krusemynte]

[Veronica]

[songbird]

jeg kan godt trøste gråtende-Veronica...hvis noen kan trøste en gråtende-Trine en gang i blandt?

jeg er håpløst flink til å bli ulykkelig forelsket nemlig...
*sukke*

[Veronica]

Man kan trøste hverandre da.
Det burde jo funke helt finfint.

Hilde kan sikkert også være med på å trøste og bli trøstet.
Jeg sørger for kake, Disneyfilm og smilsaus.

[songbird]