Kristne holdninger

[Shealien]

Jeg ble oppdratt i barnetroen om at man skulle gjøre mot sin neste som man vil at den neste skal gjøre mot deg. og at man skulle snu det andre kinnet til og slikt. og ble fortalt at dette var kristendommen.

Men nå opplever jeg at de "vennene" jeg har som er kristne er uenig med kin måte å leve på. Og i tillegg så legger noen av dem ikke særlig sjul på det heller.
Her er det spesielt en episode som oppfatter en av disse vennene som var mer enn venn en stund. Dette klarer han ikke å glemme. Og nå er vi venner igjen. Men jeg får inntrykk av at han har snakket åpent om det til mange venner, og ikke akkurat malt min side av saken rosenrød.

Og reaksjonene er tydeligvis de samme hos alle. Hvorfor er han venn med meg? Og er jeg ute etter noe mer enn vennskap?

Maken til fordommer og inngrodde konservative holdninger må man lete lenge etter.

Men er dette vanlig? Er mange kristne (og da tenker jeg skikkelig gode personlige kristne og slikt) veldig fordomsfulle og har lett for å gripe slutninger om andre ikkekristne?
Og gjerne samtidig som de venter respekt tilbake.

en annen ting man kan legge til er at flere av de overnevnte kristne ser ut til å mene at det er helt greit hvis man har innrømmet noe ansikt til ansikt.

[Randar]

Jeg også ble oppdratt til å være snill, snu det andre kinn til osv.
Men jeg har erfart at det ikke lønner seg å være snill i en hver situasjon. VÆR SLEM mot de som er slem mot deg. Drit i dem!

Mine foreldre har innsett dette og oppdrar mine søsken på en annen måte. Det har kanskje noe med at jeg var den førstefødte og at jeg da skal være "perfekt", snill og god på alle områder...

*blæ*

Slik blir det bare skapt feiginger ut av.

[Shealien]

Men er det en typisk ting at veldig kristne mennesker er veldig fordomsfulle?

er det i det hele tatt noen kristne mennesker som frekventerer dette forumet som har lyst til å svare på det?

alle andres meninger er jo selvsagt hjertelig velkomne.

[maria]

[martefine]

De eneste fordommene jeg har mot kristene er deres syn på homofile som faktisk er helt feil i følge bibelen.... Jeg har bevis

[Shealien]

det blir vel en tolkningssak som alt annet...

og du har rett i det da maria, at du skal elske din neste, ikke passer veldig godt sammen med du skal ikke ha andre guder en meg. da er på en måte grunnlaget for hatt mellom samfunnsgrupper allerede lagt.

[Randar]

[Shealien]

veeel. jeg kjenner mange som er mye mer åpne og gladkristne enn deg og går i kirka en gang i blant og ber hver kveld og sånt. det er dem jeg tenker på først og fremst.

og mine erfaringer i forhold til fordommer har vært kun i den yngre garde. de som er like gamle som meg og tror jeg er en satanist psykopat sexgal tulling fordi jeg driver med laiv. og det er tydeligvis et stort problem for dem å ikke nevne akkurat at de synes det hver eneste gang jeg møter dem.

[Randar]

Det for bli deres problem.
For en holdning
Har de i tillegg Jeg-er-så-mye-bedre-enn-deg-fordi-jeg-er-kristen opplegg, med nesa i sky og kan ikke se sine egne feil?
*urk*

[Zatharee]

Humm, denne beskrivelsen stemmer så absolutt ikke med de kristne menneskene jeg kjenner... Selv om de er svært så kristne, går på tensing, har en prest som far eller ber hver kveld, har flesteparten av dem vist seg å være meget så fordomsfrie og omgjengelige mennesker. De har faktisk bemerket seg som nettopp det i forhold til den gemene hop her hvor jeg bor.. Kanskje det er et lansdelsfenomen?

[stjernesludd]

Her virker det som om det er de som tilhører Den Norske Kirken? som er mest reflekterte, og "aksepterende". Mens de som tilhører mer eller mindre lugubre trosamfunn, og som taler i tunger, er de som preker om helvete og hvor ille vi vil få det om vi ikke blir kristne.

[Randar]

Jeg er kristen, men jeg driver ikke å forkynner mitt syn. Jeg godtar det som er, men kan gjerne diskutere diverse emner.

Folk som er trangsynte kan ikke være virkelige glade mennesker. De kan rett og slett ikke se det gode ved å være annerledes.
Snakkars folk!

Vart litt personlig dette, men la gå.[/b]

[Ildfugl]

[Norunn]

[Ildfugl]

Ble kalt djevelens barn en gang og en annen gang var det en fyr som fulgte etter meg og sa at han skulle frelse meg osv...IKKE gøy

[Cafein]

Isfront fra kristne mennesker får jeg rett som det er. Ikke veldig ofte, men det hender med jevne mellomrom. Hvis jeg er klar over på forhånd at de er sånne mennesker, pleier jeg å presentere meg som "jævla hedning".

En gang sto jeg og venta på bussen. En fyr - italiener, tror jeg - kom bort til meg og spurte om jeg var jøde (mistenker at det er noe med hatten). Jeg sa at nei, jeg var ateist. Og han ble direkte rasende og begynte å skjelle meg ut! Hadde jeg ikke blitt så totalt overrumplet, så skulle jeg sagt noe sarkastisk og bitene, men slik det var ble jeg bare stående og måpe.

[Ildfugl]

Det er som å banne i kjerka,du aner ikke hvilke reaksjoner du vil få...

[Norunn]

Eg har til og med hatt ei god venninne seie til meg at eg kjem til å gå til helvete. Whee!

[Cafein]

Jeg spurte en gang ei venninne av meg (som på det tidspunktet faktisk holdt på å utdanne seg til prest) om akkurat det der. Hun nølte litt og lette etter ord, og så sa hun til slutt at det var mye vi ikke visste, og at det sikkert fantes miskunn for meg også. Jeg dro ut fra dette en slutning om hva som var kirkens læresetning, iallfall.

[Norunn]