 |
 |
Av |
 |
Innlegg |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
ash
Hurrafantastisk


Ble Medlem: 10 Mar 2003 Innlegg: 1160 Bosted: Oslo
|
Følelser vs. Fornuft
*prøve å komme på noe bedre å si enn å ta opp tråden*
| Glahn skrev: | I hvilken grad følelser kan/bør/må styres av fornuften er vel et av de store filosofiske spørsmål...
Forelskelser er vel noe man har fint lite kontroll over, mens andre mindre intense følelser nok kan kontrolleres til en viss grad, iallefall. |
Men hva mener dere? Kan man styre følelser med fornuft?
|
_________________ En dag uten kos er som en båt uten matros.
Skrevet: Søn 20 Apr 2003, 10:07 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
maria
l33t

Ble Medlem: 09 Mar 2003 Innlegg: 1376 Bosted: Fredrikstad
|
Selvfølgelig går det an, det bare krever en enorm selvdisiplin i enkelte tilfeller! Men det er ikke alltid det er riktig å gjøre det.
For å bruke eksempelet som er gitt; forelskelse, så går det ikke an å "velge det bort". Men fornuften kan likevel styre forelskelsen... f.eks om det er snakk om en person som allerede er i et forhold, eller en som nettopp har gått ut av et forhold.
Det er for tidlig på morgenen, jeg kommer sterkere tilbake.
|
_________________ Moderator-Maria
All men are animals. Some just make better pets.
Skrevet: Søn 20 Apr 2003, 12:28 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Veronica
Erkegranul


Ble Medlem: 16 Mar 2003 Innlegg: 3335 Bosted: Hovedstaden
|
Jeg tror ikke man kan styre følelser av fornuft, i den grad at man kan få dem til å komme eller gå. Følelser og fornuft jobber ofte hver for seg.
Men jeg tror man kan kontrollere seg selv til å mer eller mindre ignorere følelsene. Dette er ikke lengden ikke så sunt, da, så det anbefales i grunn ikke.
|
_________________ I do not want people to be agreeable, as it saves me the trouble of liking them. - Jane Austen
Skrevet: Søn 20 Apr 2003, 14:53 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Shealien
l33t


Ble Medlem: 17 Mar 2003 Innlegg: 1398
|
enig med veronica. man kan fornekte eller overhøre følelsene sine, men ikke få dem til å forsvinne. og man vil sannsynligvis få litt vondt inni seg hvis man gjør det.
men jeg tror at en følelse som ikke får noe som helst næring eller oppmerksomhet vil forsvinne av seg selv tilslutt da. man vil i allefall slutte å merke at den er der. (kanskje for senere å bli slått hardt i bakhodet av følelsen som kommer tilbake for å hjemsøke deg da).
men man kan forhindre følelser å blusse opp også. eksempel.
problem: den kjempesøte gutten som du har fått et litt godt øye til har invitert deg på kino.
følelse: du drar på kino og dere har det flott, du svever hjem på en rosa sky
fornuft: du sier nei og lar vær å dra, og slutter å snakke med ham. du blir aldri forelsket.
og maria. halv ett er ikke tidlig om morgenen. jeg var oppe klokka åtte jeg. hrmf
|
_________________ Såh.
--------
Medlem av FFGHBM
Skrevet: Søn 20 Apr 2003, 18:10 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Glahn
Mors Lille Ole


Ble Medlem: 10 Mar 2003 Innlegg: 7331 Bosted: Trondheim
|
Man kan altså forhindre en forelskelse fra å utvikle seg, ved å holde seg unna personen det gjelder...
Jeg vet (desverre) av erfaring at det virker.
Jeg vil tro at jo mer intense og altomfattende følelsene blir, jo verre blir de å holde nede med fornuften. For eksempel synes jeg det er fantastisk gøy å kjøre fort med bil, og forferdelig irriterende å bli liggende bak sinker. Følelsene mine sier at jeg vil forbi - fornuften gjør at jeg lar vær fordi jeg kanskje kommer 30 sekunder raskere hjem på den måten. Men en forelskelse, derimot... den får utvikle seg som den vil, med mindre den andre ikke er interessert. For forelskelsene mine klarer ikke leve på egenhånd særlig lenge... Da er det ikke min fornuft, men den andres mangel på følelser som gjør utslaget.
Og ja - å ignorere følelser kan nok være svært usunt. Men å slippe følelser helt løs kan også i noen tilfeller være destruktivt - hvis man er langt, langt nede for eksempel.
|
Skrevet: Søn 20 Apr 2003, 21:52 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Shealien
l33t


Ble Medlem: 17 Mar 2003 Innlegg: 1398
|
godt poeng.
|
_________________ Såh.
--------
Medlem av FFGHBM
Skrevet: Søn 20 Apr 2003, 23:54 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Eyden
Veronica


Ble Medlem: 06 Mai 2003 Innlegg: 881 Bosted: Praha
|
Jeg har derimot absolutt null kontroll over forelskelsen. Er 19 år og har elsket 3 ganger. En av dem har ennå ikke sluppet taket. Jeg får kriblinger i kroppen og sånn derre standard forelskelse greier hver gang jeg tenker på henne, enda det er snart 3 år siden... Er helt idiot.
Så.. det kommer vel mest an på hvordan du er som person. En sterk tro på håp og en lykkelig slutt kombinert med kronisk virkelighetsfornektelse (det er utrolig mange som har denne diagnosen btw..) er ting som holder forelskelse gående Leeeeenge
|
_________________ Don't call me insensitive just because I don't feel you
Skrevet: Lør 10 Mai 2003, 07:08 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Panter
l33t


Ble Medlem: 06 Apr 2003 Innlegg: 1382 Bosted: Thrinelda
|
HØH!
Du skulle prøve å være forelsket i en spillfigur i fem år..
*ser på avatar*
Jepp, Sephy...
Men jeg vet hva du mener!
|
_________________ *mrowr* 
Skrevet: Lør 10 Mai 2003, 14:43 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Eyden
Veronica


Ble Medlem: 06 Mai 2003 Innlegg: 881 Bosted: Praha
|
Hehe, jeg brukte selv en del år av livet mitt på å prøve å bli mest mulig lik Sephiroth. Sparte hår, farga hvitt. Sorte klær osv.. Egentlig ganske tragisk, iallfall ifølge folkene rundt meg. Spilte gjennom ff7 utallige ganger (var faktisk småinteressert i Aeris, hehe). Kanskje besettelse ligger litt for meg.. 
|
_________________ Don't call me insensitive just because I don't feel you
Skrevet: Lør 10 Mai 2003, 17:16 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Veronica
Erkegranul


Ble Medlem: 16 Mar 2003 Innlegg: 3335 Bosted: Hovedstaden
|
| Balangsen skrev: |
Du skulle prøve å være forelsket i en spillfigur i fem år..
|
Eller en fiksjonell karakter fra en bok. 
|
_________________ I do not want people to be agreeable, as it saves me the trouble of liking them. - Jane Austen
Skrevet: Lør 10 Mai 2003, 17:51 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
jatonime
Varm i trøya

Ble Medlem: 06 Aug 2003 Innlegg: 64 Bosted: rakkestad
|
jeg mener jeg kan styre følelsene mine med fornuft ganske så bra...tror jeg
|
_________________ jAtOnImE
Skrevet: Lør 23 Aug 2003, 23:00 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Moiraine
Spitzy (!)


Ble Medlem: 18 Apr 2003 Innlegg: 215 Bosted: Bartebyen.
|
| jatonime skrev: | | jeg mener jeg kan styre følelsene mine med fornuft ganske så bra... |
Well, aren't you just a lucky, little bastard.
For min del, gjelder:
Fornuft? *strekker seg etter fremmedordboken* 
|
Skrevet: Man 25 Aug 2003, 15:31 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Ulven
OoaHelaNatten


Ble Medlem: 11 Mai 2003 Innlegg: 431 Bosted: skogen
|
Tror følelser har nokså stor kontroll over fornuft, både på godt og vondt, det er i hvertfall tilfellet for meg.
|
_________________ Don`t eat the yellow snow
Skrevet: Tir 26 Aug 2003, 21:26 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
metaxa
SteinHakkeToillat


Ble Medlem: 26 Apr 2003 Innlegg: 342 Bosted: Oslo
|
arne næss
arne næss snakker i grunn en hel del om dette med følelser og fornuft, forøvrig mer eller mindre oppsummert i boken "Livsfilosofi" fra 1999.
Det handler i grunn om at begrepet fornuft har flere betydninger og at betydningene fort blir blandet sammen når man snakker om følelser og fornuft, særlig når man snakker om at følelser og fornuft stadig er i konflikt med hverandre.
"ratio" er latin og er opphavet til ord som rasjonell. ordet kan oversettes til "fornuft" men betyr egentlig noe som vi kan kalle samvittighet eller menneskelige verdier.
En annen betydning av fornuft (som ofte blir forvekslet med betydningen som kommer fra latin) er den såkalte lommeruskfornuften eller snusfornuft.
Arne Næss sier at hvis man går vekk fra denne lommeruskfornuften og tenker på fornuft som noe dypere og mer filosofisk,
så er man plutselig i et territorium som kan samarbeide veldig godt med følelser, stikk i strid med den tradisjonelle oppfatningen av fornuft og følelser som "sjelens indre rivaler" om du vil.
f.eks. man står ovenfor et veiskillet i livet og må ta et valg. snusfornuften er ofte objektiv i det at i det store og hele vil mange være enige om hva som vil være det snusfornuftige å gjøre. følelsene sier ofte noe helt annet, og man stiller seg spørsmålet, hvorfor viker følelsene så langt vekk fra fornuften. Hvis man da trekker pusten dypt tre ganger og "lytter til stemmen innerst inne" som da skulle være samvittighetens og verdienes svar på fornuft, så vil man oppleve en fornuft som er mye mer forsonlig mer følelser.
boken anbefales, forøvrig.
|
Skrevet: Ons 27 Aug 2003, 03:48 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Terning
Hurrafantastisk


Ble Medlem: 28 Mar 2004 Innlegg: 1049
|
Jeg har også lest boken, og sier ikke Næss at også fornuft er en type følelse? En DYP følelse?
|
Skrevet: Fre 12 Nov 2004, 19:18 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
metaxa
SteinHakkeToillat


Ble Medlem: 26 Apr 2003 Innlegg: 342 Bosted: Oslo
|
Uheldigvis ligger boken nå et par tusen kilometer unna så jeg kan ikke sjekke hva han faktisk sier, men jeg tror du har rett i at han sier noe i den retningen.
|
_________________ Colorless green ideas sleep furiously (Noam Chomsky)
Skrevet: Lør 13 Nov 2004, 03:42 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Terning
Hurrafantastisk


Ble Medlem: 28 Mar 2004 Innlegg: 1049
|
Filosofien til Arne Næss er fin og menneskekjær - kriminelle er også mennesker, som kan kureres...
|
Skrevet: Lør 13 Nov 2004, 05:20 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
Vis Innlegg fra: Sorter etter:
|
 |
 |