Selvmord som protest

[darkfrog]

Så hva er forskjelen på en som skal til himmelen og en som skal til Nirvana? Begge to vil jo et åndelig sted, forskjelen er vel at i Nirvana er det dødt som faen fordi Nirvana åppnås ved og blokke ut alle tanker og følelser, mens i himmelen kan man sitte og se på tv med Elvis og Jesus og drikke pils og ete pizza osv.... Himmelen høres mer spendene ut, men uansett Det var engang munken, muslimen og kristenmannen som skulle se hvem som kunne glede sitt folk mest. Kristenmannen var først ut, han trykket opp 1000 eksemplarer av "Bibelen" og gikk dør til dør for å spre guds ord, for og glede sin gud og sitt folk, han kom til himmelen.
Neste ut var muslimen. Han gikk på "black bazaar" og kjøpte 10 kilo med C4 og en trådløs detonator, så puttet han alt i en ryggsekk og tasset inn i den mest befolkte bygningen i nabolandet og sprang seg selv mens han ropte ut sin sak for og glede sitt folk og sin gud, han kom til himmelen. Så var det munken sin tur, han gikk ned til den mest trafikerte gaten i landet sitt, satte seg ned midt i veien og fikk 2 kompiser til og sette fyr på seg selv uten og fortelle de rundt seg hvorfor han gjorde det, for og glede sitt folk. Han kom til Nirvana. Hvem vant? Ingen, de er en gjeng med idioter alle 3 siden det eneste stedet man havner når man dør er under jorda eller i en krukke. Alle 3 hadde samme hensikt med hva de gjorde, og DET var min sammenligning med munken og terroristen, og det kan ingen nekte for

[haakoo]

Hvis hensikten er "spre budskap" så kan jeg være enig, men hvis du legger noe mer i det enn det er jeg ikke enig.

[Ennasus]

[Glahn]

Jeg vil mye heller leve for noe, enn dø for noe. Det skal mye til før du får meg bort fra det prinsippet der.

[SparrowN]

Darkfrog: For å henvise til et av dine tidligere innlegg: Mener du virkelig at det er viktigere at en enkelt 10-åring får leve en beskyttet oppvekst, enn at en hel folkegruppe får frigjort seg fra undertrykkelse?

Dette er en type mot jeg beundrer og det er fremfor alt et tegn på at undertrykkelsen i Vietnam hadde kommet så langt at de ikke så noen annen utvei. Jeg kan vanskelig tenkte meg at dette var førstevalget til buddhistene, de hadde nok forsøkt andre tilnærminger og diplomatiske grep før de dristet seg til å gjøre dette. Når en religiøs retning eller en folkegruppe (som har en egen "way of life") blir undertrykkt er som regel løpet kjørt for konvensjonell diplomati. Ta Hitler-tyskland, for eksempel.

Paralellen til terrorister er ikke så søkt som det blir nevnt heller, da terrorister også som regel slåss for sin religion, filosofi eller "way of life", bare at de bruker andre midler. Om du er enige med dem eller ikke.

[Corvus]

Death for a 'way of life'... Nåja.
Bede å dø for egen hånd for andre, enn for egen hånd for å slippe seg selv...?

La oss alle drepe oss selv for å redde regnskogen og fattige barn i Afrika!

[SparrowN]

Ja. Faktisk. Om det hadde hatt noen form for effekt hadde jeg absolutt støttet det.

[Corvus]

Skal bli... Hvis du mener det, så. I'm right on it.

[SparrowN]

Nå er du bare vrang!

[Corvus]

[SparrowN]

Ja, og derfor er saker som angår mange mennesker viktigere enn ett enkelt menneskes skjebne. Jeg sier ikke at det er greit som en vanlig løsning på en konflikt, men i ekstreme tilfeller kan det blir nødvendig.

[Corvus]

Ah, men bare hvis det er den riktige saken, hva?

Tenk deg nå at noen du var glad i, for eksempel jeg, tok livet av meg ved å kjøre bilen min inn i en fjellvegg, fordi jeg var overbevist om at det ville hjelpe feminismen på dens vei mot diktatur i de machoistiske hjerner. Da ville du anse det som et akseptabelt og nødvendig middel, fordi mitt offer gjorde at saken kom i fokus og ble hjulpet.

Hadde jeg derimot gjort det fordi det ville overbevise regjeringen om å utelukke alle sosialisatiske partier, ville du sannsynligvis sett på det som idiotisk, trassig og feil.

Man burde ha mer respekt for menneskeliv til å mene at det er riktig å ta livet av seg for at andre skal få en bedre levestandard, bli sterkere i troen, etc etc.

[toth42]

Ja, det er litt absurd å dø for liv. Og det er ekstremt.
Men spør du foreldre om de i en absurd situasjon ville dø for at barna skulle få leve, vil de aller fleste foreldre svare at de ville dø uten å blunke. Selvsagt som siste utvei. Poenget mitt er at det ikke alltid er moralsk forkastelig å dø for liv, det kan faktisk være riktig.

Så kan man si at en livsfilosofi og et barns liv ikke kan sammenlignes. Men er man nok opphengt i sitt livssyn, blir livet uten det ikke noe liv, og på den måten kan det sammenlignes. Man dør for noe(n) man elsker, fordi det er nødvendig.

[Corvus]

Det er noe helt annet. I så fall er det snakk om individers offer for noen de er glad i, og i den sammenhengen vil jeg si det kunne være riktig, ja.
Men det er forutsatt at man likestiller en sak med sitt barns liv. (Jeg mener man ikke burde elske en sak slik man elsker et menneske.) Men i så tilfelle er jeg tilbøyelig til å enig. Det blir i alle fall forståelig.

[toth42]

[Corvus]

Jeg mener fremdeles det ikke er riktig å syns det er greit at folk ofrer seg selv nærmest for å få gjennomslag for en livsfilosofi, på samme måte man ville ofret seg for en man var glad i.

Nå var jo barn strengt tatt ment som et hypotetisk eksempel, vi kan jo si bror eller mor eller venn eller fellow munk, for den saks skyld.

[toth42]

[Corvus]

Syke mennesker.