D&D - Rollespill eller Rullespill?

[Tittan]

 D&D - Rollespill eller Rullespill?

[Asfrith]

Re: D&D - Rollespill eller Rullespill?

[Tittan]

For tiden er det eneste jeg føler jeg kan gjøre å la gnomen stikke bort i et hjørne og klage litt om hun ikke får starte en fight med å kaste fireball (enlarged selvfølgelig), dessuten hender det at hun tar en "time-out" fra en fight fordi pipa har slukket... Hehe... Det er genialt altså!

Medspillere: "Men for faen, kast fireball eller lightingbolt eller noe!"
Meg, som Omina: "Sorry, må får fyr på pipa først!"
DM: "Ok, hvem kommer etter piperøykeren?"
Medspillere: "Faen ass... drittspiller!"

[Jaqo]

VEl, det er jo det som er halve (om ikke hele) moroa med rollespilling, at man skal leve seg inn i rollen man spiller. Skal man rullespille har man ludo for pokker!

Beste eksempelet på dette er en gang jeg spilte Star Wars rpg og ingen av oss kunne språkene til hverandre. Vi hadde en wookie på laget, og da han holdt utkikk i kanontårnet på space-shuttle'n vår og fikk øye på fem tie-fightere som nærmet seg med stormskritt, istedet for å si at han roper i callingen hva han har oppdaget, så dramatiserer han det fullt ut ved å smelle handflata på en innbilt calling-knapp mens han brøler det berømte Chewie-brølet!

Seriøst! jeg lo så jeg dævva!!

[theJack]

D&D er åpenbart skreddersydd for kamp, og utgangspunktet er at man skal bruke spillerne effektivt - noe som forutsetter at man danner teams på 4 - 5 spillere som fordeler classes for fleksibilitet og styrke.

I tillegg prøver vi gjerne å rollespille, men i all hovedsak gjennomføres rollespillingen på en slik måte at hver tur utnyttes rimelig effektivt. Det vil si at den feigingen man har laget, når han lykkes med save mot fear, tar mot til seg og bruker turen.

Rullespillet er underholdende, men har begrenset verdi for meg. Uten rollespillet ville jeg fort nok gått lei. Vi er ikke så flinke på den delen, så jeg har vært direkte lei av det i mindre perioder.

Men angående pipetenning - hvor morsomt det enn er kan det hende du stiller dine medspillere i et litt kinkig dilemma. Hva binder en gruppe eventyrere sammen? Hvis man oppdager at én ikke gjør sitt beste for fellesskapet, vil man beholde den éne i gruppen? All den tid jeg spilte fotball ville ikke engang andrelaget ha akseptert en holdning i samme stilen, og der gjaldt det aldri liv og død.

Når jeg rollespiller forsøker jeg å la rollepersonen forholde seg til at gruppen forventer noe av ham. I forbindelse med piperøyking ville han nok fryktet utkastelse. Enten det, eller så måtte jeg på forhånd ha avklart oppførselen med de andre, og ha funnet en årsak til at de holdt sammen.

Der har vi ofte slitt litt: Hvorfor henger denne gjengen ihop? Hvordan har det seg? En rogue, en cleric, en fighter, en wizard og en til. Tenker de kun karriere?

De enkelte rollepersonene kommer ofte ikke helt innpå hverandre, og forholder seg kanskje ikke alltid til hverandre som mennesker - fordi de er definert gjennom tall heller enn tekst mye av tiden.

[Aurfael]

Den største grunnen til at det blir mer "rullespilling" enn rollespilling [på gruppa mi iallefall] er nok det at man er litt "redd" for å bryte ut av normen.

Nå er jeg ingen erfaren D&D'er - startet kun for få måneder siden, men etter uendelige datarollespill og MMORPG's så kan jeg jo 'the basics'.

Men i gruppen jeg joinet så var det ikke spesielt vanlig å rollespille karakterene sine. Det er mye OOC snakk, mye "jammen kan jeg gjøre det da?" osv.
Nå er vi jo hele 3 jenter i gruppa, noe som jeg har skjønt ikke er spesielt normalt - og som kanskje også inspirerer litt mer japp, når gutta vil spille ordentlig, men for min del er det dette med 'normen' altså, som gjør det.
Om ingen andre rollespiller ordentlig, så er det vanskelig for en å gjøre det. :/

[theJack]

Jenter / gutter... Njah. Jeg kjenner meg faktisk igjen i beskrivelsen, selv om vi bare er gutter i vår gruppe. Hos oss er det et kjent faktum at man har lov å prøve, og vi kan komme med litt støtteerkleringer til den som føler det er vanskelig, men gjerne vil. Det er fortsatt vanskelig. Det er fortsatt ting som tyder på at målet med spillet er avansement, kule evner og ville fiender man kan knuse, såvel som innlevelse i noen mer dyptgripende personlighet.

Personlighetsgreia er gjerne mer kosmetisk. Det er derfor ingen spiller dverg! (Jeg spiller en nå)

Det er også verd å merke seg... nei, kanskje ikke... at en av oss blir vennlig ertet når han spiller dverg ("Pass deg for gnomen!"), mens en annen av oss ikke blir det (meg). Vi forholder oss spiller til spiler i stor grad, og går bare en gang i blant dypere inn i rolleperson til rolleperson. Det vanligste temaet er: Henretter vi, setter vi fri, eller overleverer til myndihetene? Hva er ditt syn på rettferdighet, og hvilken metode skal vi bruke for å komme fram til en avgjørelse?

Gjeldende dverg er langt mer henrettelsesvillig enn tidligere rollepersoner, såfremt det gjelder en nedrig og uverdig motstander man har møtt i kamp og beseiret.

En mer avansert rollespiller en meg anbefalte en gang LOTR for en mer realistisk følelse, et skarpere system (der hvor 100 HP og Resurrection er noe til pute) og en mer gripende opplevelse. Kanskje skal vi prøve det en gang.

Men gutta hos dere er kanskje mer markert på ønsket om å spille ordentlig? Vi er ikke helt disiplinerte, og har altfor lett tilgang på potetgull. Og sjokolade. Og brus. Personlig ville jeg klart meg bedre med et måltid midtveis, siden møtene spiser middag og kveldsmat rett fra tidsskjemaet.

[Aurfael]

Hehe. Vi har somregel middag først, og pottis - cola og sjokkis sånn underveis. Det er nok jentenes fagre hånd som slenges inn på det settet der.

I gruppen vår var vi faktisk en liten stund 3 Gold Dwarfes, 1 Dwarf, 1 Halfling og 1 Half-elf.
O_o

Ress er morsomt. : P
Spesielt når alle ruller det samme på terningene og blir dverger. xDD

Men det jeg merker er at våre char's blir veldig onde og morbide ettersom vi stiger i level. -fnis-
Jeg har f.eks nå fått meg egen trell, som jeg går med i lenker.
Ene spellcasteren vår begynner å tukle med no necromancer greier, også har vi selvsagt looteren vår som .. bare vil ha skatter egentlig. xD
For ikke å glemme vår halv-gale venn med torturinstrumentene.

.. : D

[theJack]

Høres ut som dere spiller 1. eller 2. edition?
I 3.0 og 3.5 tror jeg ikke man har håp om tilfeldig konvertering.

Et komisk element som frorrykker oppbygningen av styrker og svakheter er fjernet. Hvordan forholder man seg til en gang å ha vært alv hvis man plutselig er ork eller lignende?

(Spiller D&D 3.5, spilte 3.0, har noen dataspill basert på AD&D)

[Aurfael]

Nå er jeg som sagt litt nub på det her fortsatt, men vi skal da spille 3.5.
Du kan ressurecte en karakter i sin samme kropp, men da må den gå ned en lvl [såvidt jeg har fortstått], derfor vil de heller beholde lvl's men havne i den tilfeldig kropp.
.. elns. xD

[theJack]

Dere må naturligvis gjerne spille det slik, det er ikke noe galt i det - om det enn er noe komisk. (Jeg ville også tro at rollepersonene mine heller ville ønske å komme tilbake som noe svekket enn i et nytt legeme som på mange måter ikke er dem.)

Jeg tror at utgiverne valgte en annen løsning, for ingen av formularene (Resurrection, Raise dead, True resurrection) beskriver denne muligheten. True resurrection gjenoppliver uten tap av level, men er også level 9, og forbruker materiale til 25.000 gp.

Men det er viktig å være klar over at bøkene tilbyr regler, de trer dem ikke over hodet på en stakkars spiller, som faktisk står fritt til å spille akkurat slik det funker best.