venner blir til kjærester?

[toth42]

[Ronja]

Fordi det er respektløst ovenfor meg, hvis andre prøver seg på min kjæreste.

[Pyro]

Der er jeg enig med begge. Man skal respekter at dem man omgår har kjæreste og da ligge unna. Om noen da prøver seg på kjæresten ens så synes jeg det er lov å mentalt få ut klørne. Men samtidig er det da den man er sammen med og som blir lagt an på sin plikt å gjøre det temmelig klart at man ikke er interessert.

[Ronja]

Men gutter forstår slike ting litt senere en jenter kansje...

[toth42]

[songbird]

[aniraC]

[songbird]

[Corvus]

Min beste venn har uttalt at hvis han skulle gifte seg med noen utifra mennesker han kjenner nå, så ville det bli meg... Men det er ganske enkelt fordi vi kjenner hverandre så godt, og ville neppe gått hverandre på nervene. Bortsett fra at han aldri holder kjeft. Aldri. *sliten i hodet*

Jeg var venner med kjæresten min før vi ble sammen. Jeg liker det best at man er venner først, man trenger det lille båndet for at det skal vare, tror nå jeg. Funker for meg, i alle fall.

[Eruanna]

Om venner blir sammen og gjør det slutt etterhvert er det (vil jeg tro) større sannsynlighet for at de fortsatt kan ha et vennskap. Det kommer selvfølgelig an på grunnen til bruddet. Om det bare ikke funka, så er det en ting, men om en av partene var utro, da er det kanskje mindre sannsynlig.

Men om en av partene forelsker seg uten at det gjengjeldes, da blir det veldig keitete. Har vært ute for det selv, og det var ikke noe gøy. For en tre års tid sia blei jeg godt kjent med en fyr og vi prata -hele- tida. Og om absolutt alt. Det er godt mulig at detta egentlig gikk såpass fort og blei så intenst at det var grunnen, men han blei stormforelska i meg. I flere måneder snakka han om at han elska meg og sånt. Det var trist. Kontakten dabba av, og etterhvert snakka vi ikke sammen lenger. Først etter over ett år tok vi opp kontakten litt igjen, men har aldri blitt det samme.

Så man burde være forsiktig før man røper noe sånt. Er ikke den andre interessert, så burde man i så fall kutte ut den kjærlighetspraten der og da. Hvis ikke går det som det gikk med meg, og det er -ikke- noe gøy.

[aniraC]

eksen og jeg var kjempe gode venner før vi ble sammen..vi var sammen noen år, og når det ble slutt ble vennskapet vårt dødt også..trist, men sant
så jeg tør ikke venneforhold, så kjæresteforhold flere ganger tror jeg...

[Ronja]

Mye av samme tingen har skjedd med meg, plutselig stopper man opp en dag å lurer på om vennskapet også er dødt.

Å så lurer man på om ikke alt hadde blitt bedre hvis man hadde vært venner hele tiden.

[Ennasus]

Ikke for å vende helt om på topicen, eller jo egentlig... Men jeg har aldri klart å fastholde et nært vennskap med en x-kjæreste i hvertfall. Kan godt ha litt kontakt, men det har liksom vært for mye følelser inne i bildet til å bibeholde et nært vennskap.. Det blir rett og slett for komplisert!

Men tilbake til tema: Jeg har personlig ikke erfaring på området, men tviler ikke på at det kan gå bra å bli kæreste med en venn...

[toth42]

Hvor går grensa da..? Altså, som regel blir man endel kjent/venner før man blir kjærester.. Hvor lenge kan man være venner før man blir kjærester, uten at det er et problem? Hva om jeg liker ei jente, er gode venner i ca et år før jeg "prøver meg"? Er det for sent da?

[Ennasus]

Jeg tror ikke det er noen grenser der, men man burde vel sjekke terrenget litt først, så man ikke ødelegger vennskapet. F.eks hinte litt forsiktig, eller tulle med det..

For rundt et år siden ble jeg venn med en fyr fra jobb, som jeg syntes var kjempe hyggelig. Vi hang en del sammen, problemet var bare at når jeg trodde vi gikk ut for å ta en vennskapelig øl, trodde han det var en date.. Det ble rimelig pinelig.
Vi snakker fortsatt sammen, men det er ikke det samme. Hele poenget er vel at man bør være rimelig sikker i sin sak, for det kan fort bli missforståelser.

Ikke helt lett det der, men..