Singelfolk, spm til dere!

[Glahn]

Hvis jeg har 0 til felles med personen, så ville det isåfall handla om et one night stand, og slike driver jeg ikke med. Jeg har ingen venner jeg har 0 til felles med.

[aniraC]

i mine øyne betyr ikke at en pulevenn, er en venn jeg henger med i venneflokken.. pulevenn betyr (fra mitt ståsted) en venn man kun har i sengen..og det er jo i sengen vi har noe til felles

[Jaqo]

Nemlig!!
Det er ingen som sier at en pulevenn skal være en person fra nærmeste vennekrets!
På den måten slipper man å komplisere ting

[Pyro]

Om en person ikke er "verdt" å henge sammen med tar jeg ham i allefall ikke med meg til sengs. Den siden av meg deler jeg bare ikke med hvem som helst. Det er forbeholdt personer som betyr mer for meg enn andre.

[Glahn]

Jeg må si meg mest enig med Pyro. Det interesserer meg overhodet ikke å gå til sengs med noen jeg ikke har lyst til å tilbringe tid med ellers også.

[Jaqo]

Ikke engang bare for å få "lettet litt på trykket"?

[Ennasus]

Det kommer sikkert an på hvordan livssituasjon folk er i. Hvis man f.eks. har veldig lyst på kjæreste, eller er i forelskelses modus er vel ikke en elsker tingen.
Men hvis man derimot har nok med seg selv, og en travel hverdag er det kanskje ikke så dumt..

Men jeg vet ikke, folk er jo forskjellig Det er uansett ikke aktuelt for meg på nåværende tidspunkt!

[Glahn]

[Jaqo]

[Glahn]

Ikke hvis hun bare er interessert i sex, men ikkeno mer. Hvis jeg skal bli med hjem slik/ha med ei jente hjem, så må det være en viss kjemi ute og går, ihvertfall. Og jeg kan ikke se for meg at den kjemien skal bare være seksuell.

[Jaqo]

for det.

Selv er jeg av den typen som er altfor kronisk våryr til å kunne tenke på at kjemien må stemme for å bli med/ha med en jente hjem fra byen for litt sengegalopp..

[Lizz]

[Jaqo]

Ikke?
Hehe
NÃ¥vel.. jeg uttrykte meg kanskje litt...feil.
Smurte kanskje litt tjukt på der. Virka kanskje litt desp... Men det jeg mente var at jeg ikke ha noe imot one-night-stands

[theJack]

Vel... Det hender ting skjer. Stort sett så er man i stand til, og rimelig fornøyd med, å dekke eget behov.

Det har hendt jeg har møtt noen, og kommet tett innpå - gjerne ikke med det mål for øye å få noe som helst. Dette kan lede litt videre, og man kan undre seg aldri så lite dagen etter, hvordan man skal forholde seg til denne personen.

Dette skjer så sjelden at det knapt kan danne statistisk grunnlag.

Kanskje sier det meg noe om meg selv. Jeg er ikke ekstremt trengende, jeg er ikke ute etter noe spesielt, men jeg har mine lyster, og de forutsetter ikke et bestemt rammeverk. Jeg har og av og til et savn.

Dette savnet er moderat seksuelt ladet, og handler mest om noen som er der når legeme og sjel er utslitt og trenger litt gjensidig omsorg og kjærlighet.

Det ser for meg ut som om jeg har et skille mellom det seksuelle og en mer følelsesmessig nærhet. De kan absolutt kombineres, men de kan også bevege seg uavhengig av hverandre. Ærlig talt kjenner jeg ikke denne siden av meg videre godt, jeg har knapt testet den.

De få gangene jeg har vært ute i felten har hovedmålet vært å finne egne grenser og ønsker. Jeg går nemlig rundt med en hel masse normer tredd over hodet, samt fordommer jeg har tatt til meg om meg selv. Jeg har reflektert en del rundt det, men aktiv testing er det eneste som har bragt meg et lite hakk videre i det siste.

Hånda er jo velprøvd.

[theJack]

Jeg vet dette blir en dobbeltpost, men tidsforskjellen og meningsinnholdet gjør at jeg føler det er riktigere enn å redigere eksisterede post.

Det finnes dager som ikke er helt som andre dager, hvor man ikke savner folk blott til lyst - hvilket hånden fint kan veie opp for; men faktisk savner nærhet og varme.

Det går knapt nok an å prøve - å stryke seg selv i nakken, eller kjenne følelsen av egen hud for å oppleve nærhet. Her er altså eneste kjente løsning å ha noen andre i nærheten, eller bevege seg inn i noen andres nærhet.

Jepp. Andre dagen med mild sykdom i helt egen leie-leilighet. Seksualdriften er på lavgir, men savnet etter kos og klem er klart mer markert. Riktignok kan mye av det jeg savner passe innenfor et vennskapsbegrep, men fordi det blir en noe intim utgave av begrepet, og fordi denne vennen min måtte vært en kvinne for at jeg skulle være komfortabel med det; og ikke minst fordi en kjæreste absolutt forventes å fylle dette behovet, hører det til under singelproblematikken.

I morgen skal jeg være frisk.

[Skumfidus]

Er veldig enig der. Jeg savner i grunnen nærhet mest, og kose kan man vel gjøre med venner også...

[Pyro]

Jeg savner nok mest å ha noen å komme hjem til, noen å bety noe for.
Nærheten er også sårt savnet. Armkroken når man ser en film, den gode varme kroppen å krype inntil.
Men jeg skal ikke late som at jeg ikke savner sex, for det gjør jeg.
Men å gjøre noe med det selv gir meg egentlig ikke det jeg søker.

[bikerkids_88]

Man klarer seg da...
Jeg gidder ikke å forsøke å overbevise noen om at sex er oppskryt.
Jeg er singel, og blir det ikke noe med noen andre, har man seg selv:)

Sex er absolut ikke oppskryt. Personlig, elsker jeg det. Men det er ikke livsnødvendig. man klarer seg uten.... en stund... haha

[theJack]

...ganske lenge...

Jeg har ikke hatt sex verken ofte eller med mange forskjellige, men jeg har allikevel grunnlag for å ane at sex med en person er noe veldig annet en sex med en annen person, og at selv det man gjør med egenhånd er ett eller annet positivt.

Men her om dagen ble jeg brått kosesyk.
Det var litt hjelpeløst.