Om følelser...

[Knaskerot]

Nei, man kan ikke kontrollere hva man føler. Men man kan skyve følelsene bort i lang nok tid til at man slutter å føle det man følte

[Pyro]

Ja, men kan fortrenge følelser. Men å fortrenge følelser over lengre tid kan da umulig være bra. Kan man ikke risikere å ende opp som et følelseskaldt menneske som holder alt og alle på en armlengds avstand?

[songbird]

Å fortenge følelser ender sjelden godt.
Prøver man å putte et monster inn i et skap vil det som regel gjøre sitt beste for å komme ut igjen.

Jeg erfarer iallfall at fortrengte minner og følelser stadig oftere finner veien ut av skapet.

[toth42]

[Pyro]

Når det kommer til "uviktige ting" kan jeg bare dytte nedi boksen og borte blir det, har ikke hatt problem med at det kommer frem.
Har egentlig problemer med å gråte selv, men etter bruddet med samboeren min har jeg faktisk grått ganske mye.
Men det endrer seg nok, bare jeg får ting på avstand.

[Gnomulfen]

Følelser er skjeldne ærlige mot deg, og når de er det, er de ikke snille. Eg har imens for folk som viser følesene sine, det er en evne som desverre alt for skjelden kommer frem.

Men personlig, så er ikke litt selvkontroll å forakte.

[Blackdawn]

Jeg mener at det går an å styre sine følelser av og til, men av og til er det fullstendig umulig. Dette er noe jeg selv har erfart. Jeg er en jente med en kort lunte og derfor er det slik at jeg av og til bålser meg opp for ingenting.

[Jaqo]

Nei, man kan ikke kontrollere følelsene sine, og man skal helst ikke gjøre det heller. Eller... til en viss grad i allefall. Blir man forbannet f.eks, går man bare ikke bort til vedkommende man er forbannet på og langer ut en "ørtææv" som vi sier på trøndersk.
Men å undertrykke følelser som f.eks forelskelse, mener jeg ikke er bra i det hele tatt. Er man forelsket i noen er det mye bedre å fortelle vedkommende dette, selv om det er utrooooolig vanskelig og - i de fleste tilfeller - SYKT flaut. Men man får så utroooooolig mye igjen for det i ettertid. Da får man i det minste vite med en gang om det er gjensidig eller ei, i stedet for å gå og pines i en evighet og lure på om vedkommende følte det samme eller ikke.
Det er bedre å angre på noe man har gjort, enn hva man IKKE har gjort
Det er mitt motto

[toth42]

[Jaqo]

[Ennasus]

Jeg vil si man kan styre følelser og fortrenge dem, men ikke kontrolere dem.
Uten følelser er man død invendig. For mange følelser kan være frustrerende, for lite føles tomt.

Og angre for mye er bortkastet tid, men å utrykke anger når man har såret andre er jo bare et tegn på empati. Det igjen er en meget god ting å ha. Så noe må man godt angre.

[toth42]

"Noe må man godt angre".. Du er så herlig påvirket av å bo i Danmark, Ennasus..

Selvfølgelig angrer man om man har såret noen, det er ikke riktig sånn det er ment..
Si man har valget mellom to aksjer å investere i, og man velger feil.. Eller man bygger hus i mur, men burde bygget i tre.
Sier noe man ikke burde sagt om seg selv, som ikke sårer andre..
Slike ting, som er nytteløse å angre på, men ikke sårer noen, om du skjønner? Da er det bedre å tenke "jaja", ta med seg lærdommen og gå videre.

Det går li'godt!

[Glahn]

Kanskje kan man ikke alltid kontrollere følelser. Men man kan kontrollere hva man gjør med dem. Om man skal gjøre noe konstruktivt, noe meningsløst, eller noe destruktivt. Og særdeles mange følelser hviler på noen grunntanker man har om seg selv, andre eller verden. Endres de tankene, kan også følelsene endres.

[Ennasus]

[Corvus]

Personlig har jeg vanskelig for å kontrollere følelsene mine. Siden jeg går i lære for å bli skuespiller begynner jeg dog å lære metoder for å kontrollere, og kanskje først og fremst fremtrenge og mane dem fram. Jeg har stunder hvor jeg bare har lyst til å gråte ut, men jeg gjør det aldri mens det er noen andre der, hvis jeg kan unngå det. Her om dagen var kjæresten min hos meg, og jeg ble lei meg, men sa ingenting for jeg ville ikke plage ham med det, men i samme sekund han var ute av døren krøp jeg under dyna og gråt. Jeg kan altså kontrollere følelsen, men den bygger seg opp til et klimaks, og venter på sjansen til å bryte ut.
Jeg blir sjelden sint, jeg kan faktisk ikke huske sist jeg var sint, og jeg kan ikke huske noe raseriutbrudd, men jeg tror det må være vanskeligere å holde tilbake. Plutselig sprekker man bare. Men det er ikke sunt å holde følelsene inne for lenge. Personlig opplever jeg til tider intense flashbacks fra ting jeg har prøvd å glemme;det er som Freud, Erikson eller Piaget sier; det kommer til overflaten før eller senere.

[Nenja]

Det spørs hva du mener med å kontrollere. Jeg kan kontrollere om jeg vil vise følelsene mine; skuespill. Men jeg kan ikke kontrollere om jeg blir trist eller glad inni meg.

Folk sier jeg er blitt flinkere til å ta kritikk, men egentlig er jeg bare blitt bedre til å skjule det...

[Justin Case]

Nå er forhold til følelser ganske individuelt også, da. F.eks er nok de fleste av det kvinnelige kjønn mer medfølende, og medlemmer av det andre blir kanskje litt lettere oppspilt over nye objekter osv. Hvertfall min erfaring. Se på min far, f.eks, han er så lite medfølende omtrent som det går an å bli. Og mamma er helt andre veien. Selv om pappa ikke blir så veldig oppspilt over ting heller, så har han et helt annet forhold til følelser enn mamma. Og jeg tror ikke han sitter og gnuger på dem heller. Så vidt jeg vet, så felte han ikke en eneste tåre når min farfar døde (gjorde for øvrig ikke jeg heller, men), det eneste man merka noe spesielt var at han hadde en liten klump i halsen når han holdt sånn taledings i kirka. Men mamma gråt...

Selv om det helt sikkert finnes personer som ikke er sånn som jeg har nevnt her i det hele tatt innen sitt kjønn, så virker det på meg som om flertallet innen kjønnene er noenlunde sånn som over (de fleste er kanskje litt mer følelsesmennsker enn pappa, da).

Kontrollere følelser.... sinne kan nok bli kontrollert, kanskje ikke med en av/på knapp, men at man kan fjerne den effektivt når den kommer. Glede er kanskje litt vanskeligere å fjerne, men lettere å skjule.
Kjærlighet går det neppe an å kontrollere, etter min mening. Tenk så kjedelig verden hadde vært daaaaa! Følelser som påvirker livet, som f.eks forelskelse er nok kanskje umulige, men sånne....hva skal man kalle [overforbruk av tegn]spontane følelser er det vel mulig på en måte å kontrollere. Eller eliminere, om du/dere vil....nå har jeg sikkert skrevet noen ting flere ganger, typisk meg... hvertfall tror jeg at det kommer an på personen om man kan kontrollere følelser, og hva slags følelser det er snakk om.

[Corvus]

[turbogigante]

hmm
når jeg har prøvd å kontrollere følselsene mine har det ALDRI gått bra. jeg har fått den følelsen av at "yes, den er borte", men da kommer den tilbake for fullt.
og venner av meg... shit, de har virkelig problemer fordi de undertrykker følelsene sine.
trist er det..
for det går jo ikke..
ergo: man kan tro at man har klart å kontrollere dem, men, det er bare en falsk tro
amen