ALT er bedre enn å dø

[arntis]

[M_Stuff]

[fungi]

Absolutt, M_Stuff, fordi steinen kan klare seg uten mennesket

Når sant skal sies vil faktisk ikke akkurat utsletting av døgnfluearten ha mye å si for oss, spesielt ikke i forhold til andre, allerede utslettede, arter. (for eksempel dinosaurer)

Jeg mente på den annen side ikke at vi skal eller på noen måte bør, utslette døgnfluene, jeg sa det for å illustrere meningen med livet, forutsatt at man tror på døden som noe konkret.

Pointet mitt, var at forskjellen til døgnfluene egentlig ikke er så stor. Vi lever, og vi dør. En vakker dag vil alt vi noensinne har bygget opp eller brydd oss om være forblåst, borte, og uten noen fler som kan glede seg over det. Vi lever fordi vi instinktivt ikke vil/ser noen god nok grunn til å dø.

Sett fra et kynisk, vitenskapelig synspunkt, vel å merke.

[arntis]

Hvis du skal se alt i et evighetsperspektiv, mister alle ting mening, uansett om det er i døgnfluens, menneskets eller planetenes skala.

Det blir jo veldig... meningsløst.

[lojosang]

Vel, døgnfluen kan jo leve mange år på nymfestadiet (eller som barn, om dere vil) Mens de slipper å være voksne og ansvarlige mer enn noen få timer. Noen ville vel si at det var en ganske behagelig sjebne?

[lojosang]

Forresten, rent biologisk er vel meningen med livet å føre genene sine videre. Å ofre seg for andre, som ble diskutert for et par år siden her i tråden kan da gi etterkommerne et bedre liv, og økt sjanse for overlevelse. Så der har dere et RENT rasjonelt argument for å oppgi livet sitt.

Tenker man evolusjon vil måten vi (og dyrene) oppfører oss på være et resultat av hva som har gitt våre forfedre fortrinn i kampen for overlevelse. Å være villig til å ofre livet for andre kan dermed til dels betraktes som en medfødt egenskap.

Mennesket er også utstyrt med fantasi og selvbevissthet i tillegg til rasjonalitet, og det er vel noe av det som skiller oss fra dyrene. Derfor kan (og bør?) vi også kunne finne andre meninger med livet enn kun det å føre genene videre. Etter hvert som vi ble flinkere til å overleve, og man begynte å få overskudd på mat osv. kunne noen bruke tid på å tenke. Kunst. Etikk, moral, religion, kort sagt humanisme har ført til at de fleste har begynt å betrakte andre mennesker enn sine egne etterkommere, eller sin egen klan som verdige beskyttelse.

Når det gjelder liv etter døden, tro og empiriske bevis: Man tror ikke lenger om man har empiriske bevis. Da vet man
Personlig er jeg en kompromissløs fundamentalistisk agnostiker med ateistiske dragninger.

[aniraC]

jeg vil heller dø enn å leve i et smertehelvete eller være en grønnsak siklende på et bord.

[Asfrith]

Amen to that.

[Corvus]

Vet du hva, jeg vil heller dø enn å ha smerter, være en grønnsak, eller ha intense, psykiske smerter. Beklager, men sånn har jeg det. Døden, intetheten, vil være da være å foretrekke. En ren lettelse.

[SecretWindancer]

Hvis man er ingenting når man er død, hva er det igjen å bry seg om da?
Jeg mener, når jeg tenker meg ordentlig godt om så har jeg aldri brydd meg om ingenting.
Spørs jo hvordan man ser på det, men uansett så er ingenting....ingenting.


Ps. har ikke tittet gjennom alle postene i tråden, skriver bare utifra start posten nå.

[Glahn]

Ingenting er et konsept man egentlig ikke helt klarer å forestille seg. Enten må man tenke på det som fraværet av noe, eller tilstedeværelsen av ingenting, eller... Det er omtrent som å forsøke å tenke seg hva som ligger utenfor universet, der det hverken finnes tid eller rom. Men hvis alt som eksisterer må eksistere innenfor tid og rom, så er det jo ingenting utenfor universet som kan være noe som helst, osv osv osv...

I det hele tatt blir det nok ganske trøtt å dø.

[Asfrith]

Kort sagt tror jeg det beste er å leve den tiden man kan

[Knaskerot]

Det er bedre å være død enn å leve som krøpling etter ei bilulykke og bare kunne røre på hodet...

[mathianus]

Ingen anelse om hvordan det er å være død så jeg vil ikke si sikkert at det er bedre å være død.

[darkfrog]

Jeg kan komme på en haug med ting som er mye, mye værre en og død Jeg har nemmelig sett ekkel kanibalfilm om folk som skulle ønske de døde for mange, mange, mange timer siden. Jeg liker tanken på at jeg også kan få dø engang (av naturlige årsaker, selfølgelig), og det og dø er egentlig ikke så ille, det er hvordan du dør som skremmer dritten ut av folk.

[darkfrog]

Jeg kan komme på en haug med ting som er mye, mye værre en og død Jeg har nemmelig sett ekkel kanibalfilm om folk som skulle ønske de døde for mange, mange, mange timer siden. Jeg liker tanken på at jeg også kan få dø engang (av naturlige årsaker, selfølgelig), og det og dø er egentlig ikke så ille, det er hvordan du dør som skremmer dritten ut av folk.

[toth42]

Jeg skjønner det ikke.. Å dø, altså dødsøyeblikket, ikke evt smerte og slikt før, gjør jo ingenting! Det kan jo umulig være ille, trist eller noe annet for _deg_ for du vet det jo ikke en gang! din eksistens opphører, du kan ikke _tenke_ "dette var kjipt", og da _er_ det heller ikke kjipt. For de etterlatte? ja. for deg? nei.

[sharee]

[toth42]

[sharee]