nettdagbøker

[Cista]

Jeg opplevde nylig å få nettdagboken min omtalt i et foredrag om <em>nettlitteratur</em>. Men er det egentlig mulig å omtale en dagbok som litteratur? Hvilke krav stiller man da? Er <em>alle</em> dagbøker 'litteratur' ? Hvis svaret er nei, hvorfor er da Virginia Woolfs dagbøker klassikere, mens lille kari på tretten som skriver hva slags klær hun handla i dag ikke opplever samme berømmelse?

Selv har jeg alltid oppfattet dagbok som litterær sjanger som en tullete måte å gjøre unna skolestiler på ungdomsskolen, men det er mulig jeg tar feil?

[ash]

[Veronica]

Jeg kunne, hvis det hadde vært interesse for det, skrevet et kjempelangt innlegg her nå om definisjonen på litteratur.
Men av hensyn til folk som ikke finner dette umåtelig spennende, skal jeg la være, og heller bare pirke litt i overflaten.

Litteratur (av latinsk "literatura" som betyr "bokstavskrift") var fram til ca 1800 en betegnelse for helheten av skriftlige verker (inkludert vitenskapelige, historiske og religiøse), men også for lærdaom eller vitenskapelig dannelse, og bokkunnskap.
Senere har betydningen dreid til først og fremst å omfatte oppdiktet, skapende, kunstnerisk eller estetisk orientert skrivekunst.

Når man ser på den definisjonen (fra Cappelens Litteraturvitenskapelige Leksikon), skjønner man at det ikke er en dagbok i seg selv som kan være aktuell til å betegnes som litteratur, men den individuelle dagboken.
Dagbok som en skrivestil kan godt utgjøre et litterært verk. Det som avgjør spørsmålet er innholdet og stilen; hva dagboken handler om, og hvordan den er skrevet.

Svaret på spørsmålet (om _alle_ dagbøker er litteratur) blir altså både ja og nei, avhengig av hvilken definisjon man bruker.
Jovisst, uansett innhold og framstilling, er det noe nedskrevet, og en del dagbøker kan sikkert ha noe kunstnerisk eller estetisk over seg, kanskje til og med noe oppdiktet (drømmer og tanker o.a.)
Men for å kunne betegnes som litteratur slik folk flest kanskje ser på det i dag (gode, skriftlige, publiserte verk av mer eller mindre anerkjente forfattere), er det klart at 13 år gamle Karis dagbok om handleturene hennes ikke holder mål, hovedsaklig fordi det ikke er av interesse for noen andre enn Kari, og kanskje hennes nysgjerrige småsøsken.

Akkurat dette emnet, om dagbøker som litteratur, har vi ikke dekket i pensum, men dette var nå bare noen tanker fra min side, basert på det jeg har lært så langt.

Vero, litteraturstudent.

[Glahn]

*sier seg ganske så enig med vero*

Egentlig blir jo dette en del av debatten om hva som er kunst, hva som ikke er kunst, og hvorfor. For det er jo ingen tvil om at det å skrive kan være en kunst. Selvfølgelig kan det ikke bare være en kunst - det kan være mye annet også - men det kan være en kunst.

[BagBiter]

en liten kuriositet: hvorfor legge ut dagbøker på internett? skal ikke de være private bøker som kun du selv vil lese? hvis du kanskje vil mimre senere i livet og sånn.. er jo ikke sikkert alle internett-dagbøker holder koken like lenge som deg selv.. firmaer kan gå konk også videre, men en håndfast bok kan holdes så lenge du selv vil.

---
en annen ting er jo også at du kan jo lure på hva du egentlig vil med en dagbok som er tilgjengelig for alle. hvorfor vil du ha en slik oppmerksomhet? er det noe som mangler i livet ditt? oppmerksomhet?

[maria]

Jeg har dagboka mi på nett fordi det er en grei måte å holde venner jeg ikke treffer så ofte oppdatert på hva jeg sysler med. Da slipper brevene de får å bli en lang liste over hva jeg har gjort siden sist, og jeg kan heller skrive mer personlig.

[Glahn]

Man kan alltids sørge for å ha en egen kopi av alt man skriver i nettdagboka si på sin egen maskin også, eller til og med printe ut alt sammen om så er.

Selv skriver jeg alltid best når jeg skriver for noen - det å skrive noe som ingen andre enn meg selv leser er ikke noe jeg klarer å gjøre så lenge om gangen. Skjønt kanskje var det ikke "skriver for noen" jeg skulle sagt. Derimot skriver jeg alltid til noen. Og jeg skriver fordi jeg må - fordi jeg ikke får ro i hodet ellers. Og mange tanker vil jeg ikke ha for meg selv, alene...

[Aurora]

Jeg skriver nettdagbok fordi jeg liker å få respons på det jeg skriver.. tror jeg.. jeg har prøvd å skrive papirdagbok.. men det gir jeg alltid opp etter en stund fordi jeg ikke har noe å skrive.. papirdagbok er vel noe man skriver mest hvis det er noe hemmelig som man bare vil få ut.. og siden jeg som regel har det bra hele tiden og når jeg ikke har det så prater jeg med venner eller min kjære om det så har jeg ikke behov for å skrive papirdagbok..

[Cista]

En nettdagbok er jo noe helt annet enn den tradisjonelle dagboken, slik jeg ser det. Man poster ikke sine store hemmeligheter og betroelser på internett og tror at det på noen måte forblir hemmelig eller at man kan hindre noen i å se det. Man er hele tiden klar over at man skriver for et publikum; men også at publikum til enhver tid kan velge å la være å lese. Sånn sett blir det en fin avtale: Jeg, som nettdagbokskribent, skriver hva jeg enn føler for å fortelle verden, og verden velger om den vil lytte. Det er, som noen påpekte, mye lettere å legge seg i selen for å skrive godt når man vet at noen leser, og selv om ikke nettdagboken i seg selv er verdifull som litteratur, kan den være en fin spore videre. Litt som et veldig rotete idékart.

[ash]

Jeg er enig i mye av det Cista sier her, men for meg ligger det enda et viktig element i nettdagboka; ønsket om å bli forstått. Jeg tenker litt sånn; "Siden du tydeligvis ikke forstår hva jeg tenker, så får jeg vel skrive det ned til deg da." Det hjelper faktisk, til en viss grad..