Å være seg selv

[fishsticksboy]

[mathianus]

Hvem vil vel være seg selv? Jeg vil være Paris.

[Puseklatt]

Det er da ikke alltid like lett å være seg selv...
Jeg synes det er det nå, men jeg syntes ikke det da jeg var 16 og byttet skole og ikke kjente noen og var usansylig lite sikker på meg selv. Visste jo knapt hvem jeg selv var.. Men det jeg visste hvem det var som var kule på den snobbete bærum-skolen jeg gikk på, og visste at man måtte være som de for at de skulle gidde å prate med deg og for å bli 'akseptert'. Det er lissom en del av det å være tenåring slik jeg ser det...

Heldigvis har jeg funnet ut at det ikke fungerer sånn på ordentlig, og at det er bra å bare være 'Anne'. Så får det gå som det går

[Qystein]

ja, og folk som ikke gidder å snakke med deg fordi at du ser sån eller sån ut,, jeg mener, er det ikke synd at du har kontakt med sånne

[Audi]

Det er rart hvordan folk ofte tenker på sammenheng mellom smak (klær, film, musikk osv) og hvem de er. At jeg hører på metallica og K's Choice sier absolutt ingenting om hvem JEG er, det er jeg ganske sikker på. Det som derimot sier noe om meg er hva jeg sier og hva jeg mener.. men dette kan også forandres etter hvem man er med.

Jeg tror ikke det finnes noen fasit på hvem jeg er.. jeg er i stadig forandring.. men det jeg tror er vesentlig for min del (sier absolutt ikke at det gjelder alle) er at jeg vil finne ut hva jeg tror på, da vil jeg kjenne mitt indre bedre og dermed føler jeg at jeg da kan si jeg har funnet meg selv og dermed kan jeg være meg selv.

Men poenget her er at jeg kan ikke være noen andre enn meg selv, jeg er meg enkelt og greit.. men jeg har flere sider, jeg er meg selv på forskjellige måter etter som hvem jeg er med og hva jeg gjør.

[Voon]

Jeg har alltid prøvd å være meg selv, og jeg blei gjerne så sur over fordommene at jeg gjorde litt mer ut av det å være meg selv. Sånn på trass. Det var faen ikke lett da as. Dette var på ungdomskolen.. der fikk jeg jævlig mye tyn i grunn. På vgs var det litt tyn det første året, men så bestemte jeg meg for å bli blond. Begynte å kle meg litt anderledes i tillegg, sånn at jeg passa litt bedre inn blandt sossene. (jeg gikk på den skolen som alle sosser i grenland søkte seg til.. det var den som var nærmest) uansett.. plutselig blei jeg mer godtatt og mange fler snakka med meg. Men jeg var fremdeles litt guttejente og kunne endel om pc og bil osv, så mange av jentene var fremdeles skeptiske mot meg fordi jeg "tok" guttene deres (i deres øyne) jeg hadde forresten kjæreste..Til slutt fikk jeg nok og nærmest helomvendte meg til gother-stil. Etter en stund oppdaget jeg at jeg hadde mistet meg selv fullstendig. Nå endelig har jeg funnet min stil og endelig trives jeg med å være meg selv. Jeg blei voksen.

Så: det er viktig å være seg selv, men man må innimellom fire litt på enkelte krav, ta seg tida til å finne en måte man kan trives på!

[Voon]

Jeg har alltid prøvd å være meg selv, og jeg blei gjerne så sur over fordommene at jeg gjorde litt mer ut av det å være meg selv. Sånn på trass. Det var faen ikke lett da as. Dette var på ungdomskolen.. der fikk jeg jævlig mye tyn i grunn. På vgs var det litt tyn det første året, men så bestemte jeg meg for å bli blond. Begynte å kle meg litt anderledes i tillegg, sånn at jeg passa litt bedre inn blandt sossene. (jeg gikk på den skolen som alle sosser i grenland søkte seg til.. det var den som var nærmest) uansett.. plutselig blei jeg mer godtatt og mange fler snakka med meg. Men jeg var fremdeles litt guttejente og kunne endel om pc og bil osv, så mange av jentene var fremdeles skeptiske mot meg fordi jeg "tok" guttene deres (i deres øyne) jeg hadde forresten kjæreste..Til slutt fikk jeg nok og nærmest helomvendte meg til gother-stil. Etter en stund oppdaget jeg at jeg hadde mistet meg selv fullstendig. Nå endelig har jeg funnet min stil og endelig trives jeg med å være meg selv. Jeg blei voksen.

Så: det er viktig å være seg selv, men man må innimellom fire litt på enkelte krav, ta seg tida til å finne en måte man kan trives på!

[Knaskerot]

Jeg prøver så godt jeg kan å være meg sjøl, men i visse sammenhenger legger man seg jo til en annen væremåte enn den man har til vanlig. Som selger på Elkjøp for eksempel (ja, jeg er en av de som er blitt skjelt ut etter noter 7 ganger daglig i 3 år. Nå driver jeg med helt andre ting ) går man inn i en rolle, og man går ut av den når man er ferdig på jobb. Jeg tør påstå at det er umulig for alle mennesker å være seg sjøl til enhver tid...

[SecretWindancer]

Klær:

Hvis jeg velger å kle meg i et bestemt klesplagg kan jeg vel nesten si med hånda på hjertet at jeg har gjort det fordi jeg liker det.


Uansett, hvordan vi ser ut utenpå trenger ikke ha så veldig mye med personligheten å gjøre. Jeg mener, hvor ofte blir vi ikke overaska over hvor annerledes mennesker kan være, folk som vi har fått et inntrykk av bare ved å se på de?

Jeg sier ikke at klesstilen ikke preges av personlighet, men at den ofte kan feiltolkes.

Mennesker er jo så forskjellige.

[Kunstnerpiken]

Å vær seg selv, mener jeg, er å si og gjøre det man vil/mener er rett uten å tenke "hva vil de at jeg skal gjøre?" eller "hva ville de gjort?". Stilen en har sier noe om... hvilken stil man liker som av og til kan gi hint om personligheten din, men det er jo ikke stilen din som avgjør om du er deg selv eller ikke. Du kan jo finne opp en helt unik stil, men prøve å oppføre deg som alle andre=/ Så det er ikke stilen som er det sentrale her.

[SparrowN]