Ditt favorittdikt?

[songbird]

 Ditt favorittdikt?

[haakoo]

Nothing Gold Can Stay

Nature's first green is gold,
Her hardest hue to hold.
Her early leaf's a flower;
But only so an hour.
Then leaf subsides to leaf.
So Eden sank to grief,
So dawn goes down to day.
Nothing gold can stay.

-- Robert Frost

[M_Stuff]

Two roads diverged in a wood, and I—
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.

-Robert Frost

(utrag fra The Road not Taken. Om ikke det er det diktet jeg liker best, så var dette de linjene som fikk meg til å lese mitt første dikt frivillig for 10 år siden. Hele diktet ligger her: http://www.bartleby.com/119/1)

[Zatharee]

Jeg slutter meg til Alone av Poe, men jeg skal nok komme opp med en fin 2. plass etterhvert.

[toth42]

Favoritt og favoritt, dette er hvertfall nydelig;(og var enda bedre med illustrasjoner i Nemi)

Tapt paradis
André Bjerke

Mon noe kan skuffe mere
enn møtet med barndommens trakt
Hvor allting står goldt og ribbet
for drømmens eventyrdrakt.

Her gikk du og levet og stelte
med blomster og trær og slikt
Og trengte vel ikke å dikte,
for du var ditt eget dikt!

Det duvet en gammel fabel
i havens veldige tre.
Det suste en lengsel mot forår
gjennom den våte sne.

Gjerdet jeg en gang satt ved,
hva er igjen av deg?
Men dengang stod du og ruvet
og delte verden for meg -

Var ikke alt jeg så
en dunkel og deilig gåte?
Å hvor de tusen liv
var til på en annen måte!

Billen som løp gjennom gresset
bien på blomstens munn
Hvor det var meg som fant dem!
Hvor de var mine funn!

Rosens blødende begre
bøyet seg ømt i min hånd
Aldri har noen rose
siden bøyet seg sånn -

Duggen som skalv i kvelden
svalen i dagens dans
Hadde de ikke lånt av
mine øynes glans?

Var mon i verden en fyrste
mere svimlende rik?
Maktet en gud å vinne
jordens forelskelse slik?

Jeg går i de samme trakter
og prøver å finne en venn
Men tingene ser meg i møte
og kjenner meg ikke igjen

Det er som å skue inn i
et land av taushet og is
Min barndoms tyste ruiner
et evig tapt paradis!

Jeg prøver forgjeves å være
et vesen jeg ikke er
da hører jeg bruset, bruset
gjennom min barndoms trær:

"Gå til den store verden
bli hard og bli kold og klar,
men gjem etsteds i ditt hjerte
minnet om noe du var --"

[Norunn]

Address To A Haggis av Robert Burns

Fair fa' your honest, sonsie face,
Great chieftain o' the pudding-race!
Aboon them a' yet tak your place,
Painch, tripe, or thairm:
Weel are ye wordy o'a grace
As lang's my arm.

The groaning trencher there ye fill,
Your hurdies like a distant hill,
Your pin was help to mend a mill
In time o'need,
While thro' your pores the dews distil
Like amber bead.

His knife see rustic Labour dight,
An' cut you up wi' ready sleight,
Trenching your gushing entrails bright,
Like ony ditch;
And then, O what a glorious sight,
Warm-reekin', rich!

Then, horn for horn, they stretch an' strive:
Deil tak the hindmost! on they drive,
Till a' their weel-swall'd kytes belyve
Are bent like drums;
Then auld Guidman, maist like to rive,
Bethankit! hums.

Is there that owre his French ragout
Or olio that wad staw a sow,
Or fricassee wad make her spew
Wi' perfect sconner,
Looks down wi' sneering, scornfu' view
On sic a dinner?

Poor devil! see him owre his trash,
As feckles as wither'd rash,
His spindle shank, a guid whip-lash;
His nieve a nit;
Thro' blody flood or field to dash,
O how unfit!

But mark the Rustic, haggis-fed,
The trembling earth resounds his tread.
Clap in his walie nieve a blade,
He'll mak it whissle;
An' legs an' arms, an' hands will sned,
Like taps o' trissle.

Ye Pow'rs, wha mak mankind your care,
And dish them out their bill o' fare,
Auld Scotland wants nae skinking ware
That jaups in luggies;
But, if ye wish her gratefu' prayer
Gie her a haggis!

[wertoi]

Dette er nyoppdaget, og herved mitt favorittdikt: http://forum.dsgf.no/viewtopic.php?t=3655

Eller kommer dette på en fin andreplass..

The Rose That Grew From Concrete

Did you hear about the rose that grew from a crack in the concrete?
Proving nature's law is wrong it learned to walk without having feet
Funny it seems, but keeping it's dreams, it learned to breathe fresh air
Long live the rose that grew from concrete when no one else ever cared

-Tupac Shakur

[Tittan]

Vindpustet og stenen
Andre Bjerke

Et vindpust hadde
en sten som venn.
Den så henne ikke;
men hun så den.

De hvisket om så meget
til felles glede:
den lette der oppe,
den tunge der nede.

De hvisket om vennskap
som aldri kan ruste.
”Du er så ulynlig!”
sa stenen til pustet.

”Men hvisket ditt er som
en sang av sirenen...”
”Akk, du er så synlig!”
sa pustet til stenen.

”Og aldri kav stener
og vindpust forenes:
Sten kan ikke luftes
og luft kan ikke stenes.”

”Men likevel har du
en gave å gi meg,”
sa stenen til pustet.
”Fly alltid forbi meg!”

”Og du har en gave,”
sang pustet av sommer
tilbake til stenen
”Ligg fast når jeg kommer!”

Et par ble de aldri;
men verden forsøtes
av vennskap når stenen
og vindpustet møtes...

[Mr_Pin]

Fallskjermen åpnet seg
ikke denne gangen
heller.
- Jan Erik Vold

Ikke bare er det et vanvittig bra dikt, det er utrolig lett og huske også...

[toth42]

[Zatharee]

Mitt favorittdikt er det diktet som ble skrevet til meg i natt! *klemme på*

[Panter]

At dikte

At holde en stemning
at gribe en tanke
av flygende klarhed og ånd
Det er som at holde et ufullbårent
men skjelvende liv
i din hånd

Det skal du klede i ord og farger
gi det en skinnende drakt
så noen igjennom det
svakt kan skimte
alt det
som du aldri får sagt

[sjokoladekjeks]

Re: Ditt favorittdikt?

[Terning]

Re: Ditt favorittdikt?

[Eyden]

Jeg er stor fan av Andre Bjerke. En sann trollmann når det kommer til ord

Men jeg klarer rett og slett ikke å si at et dikt er "best" siden jeg leser mye forskjellig etter hvilken stemning jeg er i. Men dette er nok et av dem jeg har lest oftest.


I watched thee -Lord Byron

I watched thee when the foe was at our side
Ready to strike at him, or thee and me
Were safety hopeless rather than divide
Aught with one loved, save love and liberty.

I watched thee in the breakers when the rock
Received our prow and all was storm and fear
And bade thee cling to me through every shock
This arm would be thy bark or breast thy bier.

I watched thee when the fever glazed thine eyes
Yielding my couch, and stretched me on the ground
When overworn with watching, ne'er to rise
From thence, if thou an early grave hadst found.

The Earthquake came and rocked the quivering wall
And men and Nature reeled as if with wine
Whom did I seek around the tottering Hall
For thee, whose safety first provide for thine.

And when convulsive throes denied my breath
The faintest utterance to my fading thought
To thee, to thee, even in the grasp of death
My spirit turned. Ah! oftener than it ought.

Thus much and more, and yet thou lov'st me not,
And never wilt, Love dwells not in our will
Nor can I blame thee, though it be my lot
To strongly, wrongly, vainly, love thee still.

[Zylfia]

Jeg har to yndlingsdikt jeg...

Dette er ett av dem, så skal jeg heller finne det andre senere.
Dette diktet, Jeg ser, ble utgitt 1893... Snakk om at det fremdeles betyr noe da


Jeg ser - Sigbjørn Obstfelder

Jeg ser på den hvide himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.
Dette er altså klodernes hjem.

En regndråpe!

Jeg ser på de høye huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

De gråblå skyer samler sig.
Solen blev borte.

Jeg ser på de velklædte herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de ludende heste.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser...
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underligt...

[plysjhai]

mitt yndlingsdikt fant jeg i 7.klasse. jeg kan det fortsatt, jeg ble betatt egentlig.

To Tunger - Inger Hagerup

To tunger har mitt hjerte.
To viljer har mitt sinn.
Jeg elsker deg bestandig,
og jeg blir aldri din.

Dypt i det røde mørket
fikk livet dobbelt form.
Der kurrer det en due.
Der hvisler det en orm.

To tunger har mitt hjerte.
Hør på det likevel.
Bli hos meg og gå fra meg
og frels meg fra meg selv.

[Zylfia]

Yndlingsdikt nr 2


Livets Lys - Gunnar Reiss Andersen

Det kan tenkes at de døde møter dype ensomheter.
Enda større ensomheter enn det finnes på vår jord.
Driften i mot evigheten dør kan hende i de døde,
Og små øyeblikk i livet står som stjernelys for dem.

Ikke de store stunder tror jeg da en sjel vil savne.
Ikke det som slekter minnes av de dødes døde liv.
Men små øyeblikk som lyser som en lys natts ene stjerne.
Halvt usynlig er de døgnets dyre kjerne.

Kanskje klare sommerkvelder som så lykkelig var like,
At de salig faller sammen blir det ene i ditt liv.
Sommerkvelden. Veien flyter som en flod av fred i kornet.
Du går hjem og du er ventet. Være ventet og gå hjem.

Fantes det da noe bedre? Nei, i døden vil du minnes.
Hvis du minnes dette ene. Være ventet, komme hjem.
Kanskje noe godt på bordet viste at hun tenkte på deg.
Kanskje flere tanker ble til blomster ved din plass.

Tenne lampen? Ja, vi ser jo. Tenn den minste.
Se din hustru sier lampen. Alt er hennes, hun er din.
Skal forglemmegeien glemmes for den går i ett med himmelen?
Lykken er en hverdagsaften. Gjør det livet mindre rikt?

Hvis de døde savner noe, er det dette de vil savne.
Ja, jeg vet at det er dette og er enda ikke død.

[ståpåhodet]

lines in ale, edgar allan poe


filled with mingled cream and amber
i will drain that glass again
such hillarius vision clambers
throu the chambers of my brain
quaintless thoughts queerest fancies
come to life and fade away
what cear i how time advances
I am drinking ale today


(retskrivningen min er en hån mot orginal diktet, men jeg skriver det alikevel)

[Vaffeldyret]

En stund siden denne tråden ble oppdatert sist, men jeg skriver likevel

Har ikke noe spesielt favorittdikt, men jeg er utrolig glad i diktene av André Bjerke, spesielt "Berceuse", "Et menneske døde" og "Høstelegi". Jeg setter inn et av dem her

Berceuse - André Bjerke

Sov, sov, lille mann.
Livet er en drøm.
Over mørke morildvann
seiler du mot nattens land.
Alle er alene.

Bølger nynner mot din båt:
Livet er en drøm.
Dyp er sjøen, salt og våt
som av mange øynes gråt.
Alle er alene.

Natten er så lang, så lang.
Livet er en drøm.
Synk i søvnens myke fang,
drøm at det blir dag en gang.
Alle er alene.

Bare synke, synke ned!
Livet er en drøm.
Der i søvnens sjø et sted
vil vår uro finne fred.
Alle er alene.

Ensomt suser vår planet.
Livet er en drøm.
Intet vet vi. Det vi vet
er at alt er ensomhet.
Alle er alene.

Lev, lev, lille gutt.
Livet er en drøm.
Før du aner, er det slutt.
Snart er alle broer brutt.
Alle er alene.

Drøm, drøm, lille vår.
Livet er en drøm.
Hvor vi kom fra, hvor vi går,
er det ingen som forstår.
Alle er alene.

Gro, gro, lille frø.
Livet er en drøm.
Mørket mumler om vår ø:
Kanskje skal vi aldri dø?
Alle er alene.