Sørvis

[ash]

 Sørvis

[ash]

..og alle disse valgfrie formene..

finisj (finish), polisj (polish), ketsjup (ketchup), klinsj (clinch), sjarter (charter), sjampanje (champagne), skvåsj (squash), tøtsj (touch), sjåk (choke), kikk (kick), skript (script), skup (scoop), pønk (punk), feide (fade), seif(e) (safe), taime (time), fait(e) (fight(e)), gaid (guide), keitering (catering), enterteiner (entertainer), konteiner (container), streit (straight), hedde (heade), overhedd (overhead), innputt (input), utputt (output), innsider (insider), utsider (outsider).

[fido]

Fordi det ikke er norske ord, og man bør derfor beholde den opprinnelige (engelske) skrivemåten fordi:
1. Så godt som alle nordmenn lærer å skrive engelsk på barneskolen. Hvorfor ha to skrivemåter for det samme ordet når det brukes i begge språk?
2. Dette er en oppkonstruert skrivemåte. Det er bare et fåtall som ville skrive på den måten om de var helt fristilt. Da er det bedre å holde seg til de samme uttale <-> stavereglene som allerede finnes.
3. Det finnes i veldig mange tilfeller tilsvarende norske ord som betyr det samme, med norsk skrivemåte.

[ash]

Så da mener du også at vi burde ha beholdt den tyske skrivemåten på alle ordene vi fikk derfra?

[fido]

Nei, det mener jeg ikke. Spesielt ut fra punkt 2.
Det som "plager" meg mest med denne rettskrivningsnormen er at det virker som om stavemåtene er konstruert og valgt ut av én person med særdeles lite kontakt med hva folk egentlig skriver, og oppfatter som et problem og en nødvendighet å gjøre noe med.

Why fix it if it ain't broken, sier de på engelsk. Ordet 'Service' har blitt skrevet på Norsk i sikkert 70 år, hva er problemet med å fortsette med det?

[ash]

sprakradet er kanskje så teite som du vil ha det til, men de har et departement som er nødt til å godkjenne det de gjør.

'Departementet stiller i et brev til Språkrådet spørsmålstegn ved om enkelte av de nye formene er i samsvar med retningslinjer som tidligere er oversendt fra Norsk språkråd. Her framgår det at fornorskning ikke bør skje før ordet har fått en fast eller dominerende uttale, slik at det er klart hva den nye stavemåten skal gjengi. Med dette som utgangspunkt har departementet ikke funnet tilstrekkelig grunnlag for å godkjenne stavemåtene fansy (fancy), kampe (campe), kampus (campus), karavan (caravan), matsj (match), ransj (ranch), sjabby (shabby), snakkbar (snackbar), snaks (snacks), taksi (taxi), rusj (rush), boke (booke), sprei (spray), displei (display) og pes (pace). Disse ordene må derfor fortsatt skrives slik det er angitt i parentesene.'

De sier derimot at de tidligere nevnte eksemplene har fått en fast og dominerende uttale, og er altså ikke konstruert og valgt ut av én person.

Det er ikke noe problem med å fortsette å skrive 'service' hvis det er det du vil, det er jo likestilt. Men enkelte vil kanskje foretrekke å ha et skriftspråk som ligner på det muntlige, hvis ikke kunne man jo bare ha fortsatt med å skrive dansk istedenfor å skape bokmål, som også er konstruert ut i fra hvordan man snakka...

[Norunn]

[Norunn]

uunngåeleg, kanskje? Eg slit.

[Veronica]

Jeg er enig med Fido i at det blir feil av flere årsaker.
Når et språk "adopterer" et ord fra et annet land, kan man gjøre en av to ting, mener jeg:
1) Lage et helt nytt ord av det, som passer vårt eget språk (slik som de vanligvis gjør på f.eks. Island), eller
2) Skrive det slik det egentlig _skal_ skrives.

Å konstruere norske skrivemåter på et allerede utenlandsk ord, er bare teit. Fullstendig unødvendig, og i de aller fleste tilfeller ser det bare helt feil ut.

[Glahn]

De fornorska skrivemåtene virker ganske oppkonstruerte, ja. Men det er kanskje noe som gradvis endrer seg - hvor oppkonstruerte de virker, mener jeg. Jeg har sett eldre rettskrivninger hvor man skriver chanse, eller var det til og med chance, istedetfor sjanse. Forskjellige språk har jo utveksla ord og uttrykk så lenge de har funnes. Så det som virker oppkonstruert for oss, virker kanskje helt naturlig for språkbrukere om noen år.

Derimot er det mange ord vi låner fra engelsk, som vi allerede har gode uttrykk for på norsk. Da ser jeg ikke helt det store poenget i å slenge inn engelske ord i en ellers norsk tekst.

[ash]

Grunnen til at det ser feil ut er jo at du ikke er vant til det..

'(...)Dette er et normeringsprinsipp som har vært gjort gjeldende i norsk i lang tid, og som gjør at norsk, til og med norsk bokmål, stadig framstår som et eget språk til tross for alle lånordene det har tatt opp i seg fra alle verdens kanter. Dette er også et vanlig prinsipp i andre språk; engelsk går enda mye lenger og legger en hjemlig skrivemåte til og med på stedsnavn; russisk går et skritt videre og gjør det til og med med utenlandske personnavn.'

Og siden klokka ikke har blitt 8 om morgenen enda, så er jeg såpass lite kreativ at jeg fortsetter med å sitere språkrådet.

'Det skal f.eks. være komisk å si "pøbb" og skrive pøbb, men ikke å si "pøbb" og skrive pub som hittil. Det var utvilsomt like komisk de første par årene etter at Comptoir, Physique og Chemie fikk fornorsket skrivemåte, til dels i 1862 etter framlegg av Knud Knudsen. Så har vi argumentet om de modne fruktene som ennå ikke har falt ned av treet. Det har jeg behandlet, og skal bare tilføye at etter min og en del andres mening er det en rotete form for normering å forandre gear til gir det ene tiåret og clutch til kløtsj 10 20 år etter.'

http://www.sprakrad.no/engord.htm

[Glahn]

Mens jeg for min del alltid har skrevet clutch og alltid kommer til å gjøre det... Selv om det sikkert ble normert til å kunne bli skrevet annerledes for lenge siden. En ting er jo hva språkrådet måtte ha å si om ting, noe helt annet er hva folk flest faktisk gjør. Det mest famøse eksempelet er vel kanskje dette med tellemåte - enogførr eller førtien? Selv bruker jeg begge deler om hverandre, skjønt med et visst system.

Jeg tror nok språket alltid kommer til å være noe i utakt med seg selv...

[Shealien]

men hvis man skal kunne skrive disse ordene på såkalt muntlig norsk. et slags østlandsk som er nevnt her, vil jeg gjerne legge inn en del forandringer i henhold til det norsk jeg lever med. nemlig trøndersk.

sørrvis, bannan (og mange andre lignenede ord.) itillegg til at jeg vil skrive æ i stedet for jeg på norskstiler.

og for å være snill med oslo ungdom: æik (eik), skjino, skjåsk.

og for å være saklig. jeg er enig med de som er mot den nye skriftmåten, og jeg kommer til å skrive det ordentlig. og jeg har for øyeblikket egentlig ikke noen mer geniale argumenter for enn de som allerede har kommet.

[ash]

De nye skrivemåtene vil ikke nødvendigvis ha oss til å skrive ordene slik de uttales; rettskrivningsmønstrene i norsk er sterkt preget av det hensynet normeringsorganene har tatt til etymologi, språkhistorie og ordslektskap.

[Veronica]

Hva er poenget?

[Cafein]

At det er veldig få her i DSGF som vil begynne å skrive sørvis.

Selv har jeg ved enkelte anledninger skrevet særrviss. Særrviss, æssæ.

[Shealien]

Ash. Ikke for å virke frekk men...

Jeg fyller kinnene med luft.
Jeg stikker tunga halvveis ut av munnen mellom leppene
Jeg blåser

pprrrrhhhhhfffff.

Unnskyld. usakelig ikveld.