Jenter og utroskap..

[mathianus]

word up, man forsvarer ikke utroskap med "lyst" eller "hevn".

[SparrowN]

Nå finnes det jo noen som ha ganske tøyelige grenser for hva som er troskap (f.eks som eksen til Coralin som ikke så på jntesex som utroskap), men jeg er veldig enig. Tilfeldig sex er en ting. Det kommer an på hvor liberale holdninger du har til slik og om du regner deg som en "håpløs romantiker" eller ei.

Jeg mener også uroskap kan forekomme i begynnende forhold. Dvs. en som har gitt deg et sterk inntrykk av at et forhold kunn være høyst aktuelt, men som du offisielt ikke har noe på gang med. Jeg hadde bla. en venn som i en periode flørtet tungt med to jenter samtidig. Vi hadde lange diskusjoner om hvem han burde velg av dem med argumenter som at den en f.eks bodde litt nærmer, osv. Hadde de funne ut om hverandre, ror jg det kunne blitt tatt som et vel så stort svik.
Konklusjon: Hvorvidt du er utro eller ikke, kommer an på hvorvidt du sårer personen eller ikke (og selvfølgelig at det faktisk har vært noe på gang mellom dere).

Å ha sex med en du vet er i et forhold er like ille som utroskap. Det er utroskap i mine øyne - spesilet om vedkommendes kjæreste er din venn. It takes two to boogie - Nytt Niklas-ord (evt. gammelt, det bare poppet inn i hodet).

Et spørsmål: Hva skal man egentlig gjøre om man er forelsket i en person som er i et forhold eller omvendt, altså om du er i et forhold og er forelsket i en annen? Jeg vet hva jeg ville gjort, jeg vil bare se diskujsonen.

[toth42]

Prøve å stjele henne uten å få henne til å gjøre noe hun vil angre på.

[SparrowN]

Vel, selvfølgelig er det den mest praktiske løsningen for min del, mn jeg føler meg alltid litt råtten når jeg forsøker å røve en person som egentlig ikke vil røves. Det er ondskapsfult og du kan uansett ikke legge ann på en person som er i et forhold. Det er respektløs. Ergo må man tiltrekke seg vedkommende uten å forsøke (direkte). Jeg liker å tro at jeg er en fantastisk person som alle liker, men statistikken taler mot meg hvis jeg noen gang skulle forsøke det igjen.

[sharee]

[Gabi]

Hvis bare alt hadde vært så enkelt... Jeg tror jeg skjønner mer nå hva som fører til utroskap enn det jeg gjorde før, dengang alt var rosenrødt og man hadde prinsipper. Vel, tviler på jeg får mye sympati her, men vent til du og partneren din har vært sammen i 10 år og se hvordan kjærlighetslivet ender opp. Man blir kanskje bestevenner eller soulmates om du vil, og man sitter igjen med et veldig sterkt bånd.
Men hvor ble det av kjærligheten eller lidenskapen kan man spørre seg ? Jeg nekter å tro at et menneske er ment for å leve livet ut med kun en annen person, uansett hvor kynisk det enn måtte høres ut. Så ja jeg har forståelse for utroskap i en slik situasjon hvor man rett og slett er "stuck" i et forhold. For noen er kanskje det eneste mulighet for å komme ut av forholdet,(feigt ja) til tross for at det helt sikkert vil knuse den andre.
Men et brudd er for jævlig uansett utroskap eller ikke, eller hva ? Og er partneren din utro er vel det et ganske sikkert tegn på at personen vil ut..

[SparrowN]

Det er ikke alltid det heller, ser du. Vi mennesker er rare dyr. Vi har blitt skjenket evnen til å tenke, likevel gjør vi ikke alltid det. Ikke tilstrekkelig uansett. Noen personer kan ha veldig lett for å la seg rive med av følelser og tanker i øyeblikket som virker mer ektefølte og overveldende enn de faktisk er. Jeg vet veldig godt hvordan det er, jeg er nemlig en av dem selv. Det er ikke en unnskyldning for utrooskap, det kan i noen tilfeller være en forklaring. Spontanitet er bra, men med måte.

[Gabi]

Men hvis du virkelig innerst inne elsker en person og dere har et bra/ aktivt sexliv, hvorfor skulle du da bli "fristet" til å begå en sånn handling på bekostning av forholdet ? Jeg tror det er mer underbevisst enn som så...

[aniraC]

mange gjør jo det pga. spenningens skyld.. selv om de lever i et perfekt forhold.. de vil prøve noe annet, og noen gjør det for å finne ut at partneren faktisk er perfekt..en jeg kjenner hadde et sidesprang, og etter det har de vært sammen i 6 år nå.. jeg tror hun liksom ventet på noe bedre, så fant hun han, prøvde seg, og fant ut at typen hennes var best av alt..

[Coralin]

[Gabi]

spenning ja, det er selvfølgelig naturlig at vi søker det. Og selv om dere forteller om tilfeller med lykkelige langvarige forhold, tror jeg fast på at de er innstilt på å forsake mange ting og sex er en av dem. Det er individuelt hva folk er fornøyd med, noen er sikkert happy med å sitte igjen med en "dyp" kjærlighet for hverandre. Jeg kan bare si for meg selv at det ikke er nok. Jeg lever tross alt bare en gang...
Og dette sier en som er så dum at hun blir i forholdet. Vel ja jeg er feig og egoistisk, og håper vel på at en drømmeprins skal komme å ta meg vekk herifra..

Veldig mange tror veldig mye rart om hvordan ting er, men vent å se selv om du er den romantikeren du tror du er. Jeg har alltid trodd på den evige kjærligheten selv, men ting forandrer seg. Ja jeg kan være sinnsykt glad i det andre menneske og alltid være det, men det er kanskje ikke nok til å få ting til å fungere.

Jeg har en vennine som er singel nå og aldri har vært i forhold lengre enn et par år, men hun glorifiserer mitt tilfelle og klarer ikke å forstå...

De aller fleste blir som et "gammelt ektepar" , som gjerne sitter og slenger med leppa til hverandre. Jeg tror mange holder sammen så lenge av ren og skjer vane og frykt for å stå alene.
Sex er så fundamentalt for oss, og etter en del år blir det bare kjedelig og da gidder man kanskje ikke gjøre en innsats, så da ser man seg kanskje rundt i stedet.

Jeg tror det ideelle må være å ha tre partnere gjennom livet over en ti årsperiode hver..

[aniraC]

tenk hvis det ikke fungerer i det hele tatt da ? da er det like greit å bare stoppe forholdet..syntes nå jeg..

[Coralin]

[Gabi]

[Glahn]

Samme her - sex og kjærlighet er gjerne sterkt forbundet. Det vil si - sex innebærer ikke nødvendigvis kjærlighet. Men kjærlighet - med tanke på kjærlighet for en partner - vil definitivt innebære store mengder lyst, lek, kos, sex...[/b]

[aniraC]

Tar man vare på sexlivet, så vil kjærligheten ta vare på seg selv

[Ennasus]

Forhold går opp og ned, man kan ha lange dårlige perioder hvor man holder på å gi opp, og så kan det komme en god periode hvor man blir som nyforelsket igjen.
Det er når disse gode periodene ikke kommer mer, og man ikke gjør annet enn å irritere seg over hverandre man bør begynne å tenke på alternativ.
Det kan hjelpe å dra ut på en reise, uten partneren. Eller gjøre noe annet uten han/henne. Hvis man da kun føler det deilig befriende, og det bare er dårlig å komme tilbake til han/henne igjen er det vel i grunnen ikke noen vits i å fortsette.

-Det vanskelige er alltid å opprettholde spenningen i sexlivet synes jeg. I hvertfall om man bor sammen!
Ellers tror jeg heller ikke på evig kjærlighet. Det har jeg aldri gjort.