Venner

[Randar]

 Venner

[Glahn]

Det kan nok skje, ja...
Har opplevd det selv, uten å egentlig vite grunnen til at det skjer.
Man kan ha alle intensjoner om å holde kontakten, men så plutselig tar det allikevel evigheter før folk svarer...

Jeg tror at det faktisk er mulig å gå lei, selv om man ikke vil det...

[Cafein]

Jepp, definitivt. Selv har jeg opplevd å glemme å opprettholde kontakten med en person, og så få kjeft for å være dårlig til det. Så fikk jeg dårlig samvittighet. Så prøvde jeg å skrive oftere, og fant bare ut at jeg ikke hadde noe særlig å si til vedkommende.

Tips nr. 1: Avstand dreper.

[Veronica]

Jepp, i 9 av 10 tilfeller, etter min erfaring.

[Glahn]

Og derfor lønner det seg å faktisk treffes med jevne mellomrom...
Noe vennene mine og jeg heldigvis klarer

Men jeg har også opplevd det å ha skrevet hundrevis av sider med noen... Og så har vi møtt hverandre, hatt det kjempegøy i to uker... Så dro hun igjen, og etter det ble kontakten aldri den samme igjen. Det å gå tilbake til bare å skrive igjen var rett og slett en nedtur, og jeg tror at slike nedturer lett kan gjøre at man mister kontakten med venner.

[ash]

Avstand gjør at vennskap krever litt mer, man er i større grad nødt til å gjøre noe aktivt; skrive brev og avtale å møtes. Men det er ikke umulig, så å skylde på avstand istedenfor å skylde på seg selv (og eventuelt den man prøver å være venner med) er bare teit.

[Glahn]

[Randar]

[rebecca]

ofte blir det slik med barndomsvenner.
dere sklir litt fra hverandre,
får forskjellige interesser..venner.. osv.
det er kke fordi dere ikke liker hverandre mer.
der bare vokser gradvis fra hverandre.
det kan være trist..
har opplevd det noen ganger.. "miste" barndomsvenner.
de fleste faktisk..
men de som er igjen er blandt de næreste vennene mine;)
ellers de jeg går med begynte jeg å vanke med på ungdomskolen.

[Glahn]

Barndomsvenner...
Dem har jeg praktisk talt ingen igjen av.
Hadde få venner til å begynne med, og etter videregående ble vi spredt for alle vinder.
Og som Rebecca sier - det hender også at man rett og slett vokser fra hverandre.

[rebecca]

*lure på hva glahn heter*

[Zatharee]

Dette skjer med meg hele tiden. Men så hender det jo også innimellom at man var så gode venner en gang at når man engang møtes igjen, så er det som om ingen tid har gått, og man er like gode venner.. Det er deilig det! Det er sånn jeg har kommet til å kjenne de som virkelig kjenner meg, mine beste venner.. Når avstand og tid uten kontakt ikke forandrer noe..

Hvis en stund uten kontakt er nok til at man ikke har noe å si til hverandre, så hadde man kanskje begynnt å gli fra hverandre før det?

[Glahn]

[Zatharee]

[Glahn]

[Crispa]

her må jeg bare kommentere (jeg har vært på latsiden av å følge med!)

Men angående venner, så er det vanskelig å holde kontakten hvis noen forandrer seg. Jeg har ikkeno kontakt med de jeg var venner med på barneskolen. Jeg har desto mer kontakt med de jeg IKKE var venner med. Jeg har ikke sånn sinnsykt god kontakt med alle jeg har nå som venner. For visse ting skjer, noen ting sårer. Uansett hvilken vei det går. Jeg var skikkelig asosial da jeg møtte typen min, for da var jeg mest sammen med ham. Men etter mye om og men, har jeg begynt å være mer med venner enn med ham. Så skal noen venner av meg finne på noe, så henger jeg meg på lasset. Og noenganger settes jo vennskap på prøve. Venninna mi, bestevenninna, som jeg møtte for to, snart tre år siden. hun flytta jo langt, langt, langt sør. bort fra meg. men vi har fortsatt like god kontakt. Fordi at vi er der for hverandre, uansett, faktisk. Jeg er der for alle vennene mine, det er ikke det. men de er ikke der for meg, og da orker jeg ikke å tenke så utrolig mye over det heller.

Egentlig aner jeg ikke helt hva jeg skal få ut her. Dagen er lang, dagen er teit, jeg filosoferer, jeg skal handle is.

men, noen vennskap holder for evig, noen gjør det ikke.
- og det er ekstra synd når dem ikke gjør det....!

[Randar]

Han ringte i natt!!
Jeg skulle på jobb tidlig i dag, så jeg la meg rimelig tidlig...
Kl 0230 ringer telefonen min: "Hei krøll! Hvor er du?"
Meg: "Jeg søver, og du?" Jeg hører her da mye musikk i bakgrunn
N: "Jeg er på Replikken!" ---> Et utested i Trondheim.
Meg:"HÆ!??? Er du i byen?!!"
...

Jeg trudde vi var på veg til å ikke være kompiser lengre, men så ...

Jeg vart glad jeg! Mere å glede seg over for tiden

[Ildfugl]

Fikk sms fra besteveninna mi i går,ble til at jeg ble sittende å taste ut i de små timer....Ikke særli våken i dag.

[Randar]

VERONICA, MIN VENN, JEG ER LEI FOR AT DET VART SOM DET BLE!

Neste kino skal jeg spandere på deg!

Jeg er oppriktig lei meg.
Tilgir du meg?