?

[Jenny]

Så du mener at fysikk beviser at det ikke finnes en sjel? Eller sier du at sjelen vår er det samme som elektriske signaler i hjernen?

[Eyden]

Jeg har en meget alternativ mor som jeg har diskutert masse med angående sjel og evt sjelevandring. Hun er overbevist om at sjelen overlever oss og at grunnen til at vi blir inkarnert til denne verdenen er for å lære noe av det. Sjelen skal få livserfaring ved å leve mange liv, ofte svært forskjellige fra hverandre. Sjelen har også "skolegang" mellom hver av inkarnasjonene; som kan sies å være en slags "praksis".

En ikke så ueffen tanke, men jeg sitter igjen med det samme spørsmålet som alle religioners forklaring på det hele gir: hvorfor? Hva er vi vel uten det som surrer rundt i hodet vårt? Ting som følelser, tanker og fysiske handlinger hører jo med til kroppen vår. Hvor mye av 'meg' blir igjen uten kroppen?

De fleste kristne jeg har pratet med dette om tror at minnene, følelsene og til dels også utseendet som man hadde på jorden følger med sjelen til himmelen. For himmelen er jo paradis, og for å nyte paradis må man jo ha sansene sine intakte, og ha en genuin følelse av at _jeg_ er i paradis.

Personlig synes jeg det virker som at forestilningen om at man har en udødelig sjel finnes hos dem som ikke vil akseptere en ikke-eksistens. Det er utenkelig at man en dag dør og så er man plutselig ikke mer. Det _må_ liksom finnes noe annet. Ser jeg kynisk på det så vil jeg påstå at det er selvopprettholdelsesinstinktet som slår til. Vi vil overleve, men har likevel intelligens nok til å trekke slutningen om at vi kommer til å dø uansett. Det er uakseptabelt, instinktet forteller oss at det ikke kan stemme, det må ikke stemme. "Nei, vi lever videre fordi vi har en udødelig sjel", sier noen. "Det høres akseptabelt/riktig ut", sier flere. Hjernen har funnet en måte å "temme" instinktet på ved å avlede det med forestillinger om liv etter døden.

Men, det er bare mine spekuleringer.. man kan jo snu det på hodet å si at jeg ikke tror på en udødelig sjel i kristendommens syn fordi jeg takler ikke presset som ligger på meg om å være god for å ikke bli torturert til evig tid..

Men jeg har ikke behov for å tro at det er noe mer etter døden. Jeg er tilfreds med tanken at jeg en dag skal forsvinne helt. Det eneste jeg er opptatt av er meningen med det hele, noe jeg ikke får svar på av noen religion.. det ender med at "nei, det er utenfor vår fatteevne" i en eller annen formulering..

[Glahn]