Sjukdomsdilemma

[Norunn]

 Sjukdomsdilemma

[Tittan]

Det du ikke vet har du ikke vondt av

[sharee]

Om du vet at du er i risikogruppa for å få en skummel sykdom så kan det være greit å vite det sånn at man kan passe på å ikke provosere den unødvendig. Men om det er en sånn sykdom som man vil få uansett hva man gjør så vil jeg helst ikke vite det.

[Glahn]

Enig med Sharee. For eksempel kan det hende jeg har medfødt høyt kolestrolnivå - noe som jo kan lede til hjerteatakk og påfølgende død. Men hvis jeg vet om det, og sørger for å trene og spise riktig, så kan jeg unngå problemet.

Hvis det derimot er noe man ikke kan få gjort noe som helst med... da ville det kanskje vært like greit om en ikke fant ut. Med mindre man er sterk nok til å klare å nyte livet mest mulig selv med en slik visshet i bakhodet.

[Terning]

Vil er enig med de to.

Men om det viste seg at jeg hadde fått sykdommen, så ville jeg gjerne hatt greie på det før jeg falt død om liksom.

[Homewrecker]

Vet ikke riktig, er kanskje noen ting man vil gjøre før man dør da...

[mathianus]

Mhm, jeg vil helt klart få greie på det tidligst mulig.

[Eyden]

Jeg må vite, med en gang. Hvis sykdommen er slik at jeg får en dom på hvor lenge jeg kommer til å leve vil jeg helst gjøre en del ut av tiden. Ingen vits i å slite rompa av seg for en utdannelse man ikke engang får fullført. Reise mye og sånn isteden.

Hvis sykdommen er slik at jeg kan dø momentant eller får spasmer/krampe elns, vil jeg også vite om den. Vil feks nødig kjøre en bil full av folk når tiden min plutselig er omme..

[Norunn]

Men det var berre å få vite om du har sjans til å få sjukdomen, ikkje at du nødvendigvis kjem til å få han.

[Eyden]

Vil vite uansett, kanskje man kan ta forholdsregler mot å få sykdommen elns?

[Voon]

vil ikke vite. en vet allerede så mye at det bremser det livet en kunne hatt. jeg vil heller leve hver dag i glede og uvisshet enn å planlegge livet mitt mot noe jeg kanskje kunne få. nei, hoff og hoff..!

[Glahn]

Egentlig så bør man jo uansett ikke ta morgendagen for gitt. Altså burde man stort sett leve slik at man kunne dø neste dag uten å angre på alt man ikke fikk gjort, men heller glad for alt man gjorde. Uansett.

[Eyden]

Jeg rynker litt på nesen min når jeg hører det uttrykket. "Lev hver dag som om den var din siste". Det er altfor ekstremt. Hadde jeg skullet leve slik ville jeg aldri fått spart opp midler til noe større, aldri fått en gjennomført utdannelse eller kunnet slite meg gjennom "7 dårlige" for å oppleve "7 gode". Jeg ville kanskje også vært mer tilbøyelig til å ta narkotika og lignende. Jeg skjønner at uttrykket ikke er ment helt ordrett, men det finnes et mye bedre et for å beskrive den lille essensen av visdom der: "grip dagen".

Jeg vet med meg selv at jeg ikke blir lykkeligere av å være naiv. Hadde jeg fått feks aids fordi jeg hadde nektet å tro på påstandene om smitten eller aldri hadde hørt om det før og derfor ikke beskyttet meg ville jeg vært sint på meg selv når jeg satt der med skjegget i postkassen.

Når jeg skaper meg et liv, vil jeg gjøre så godt jeg kan for å kartlegge de tingene som kan ødelegge for meg. Det kan være alt fra å få sjekket ut ulyden i det ene hjullageret på bilen til å vaksinere meg før sydenturen. Og spesielt hvis man er forelder går ansvaret for ens eget liv utenfor en selv. Da går man plutselig fra å være naiv til å bli uansvarlig.

[Voon]

Nå skal jeg ta meg selv i forsvar, evt kan vi se på det som en utdypning:
Jeg lever hver dag slik den kommer, men jeg lar den ikke gå fra meg. selvom jeg er sløv så griper jeg den gjerne og gjør det beste utav den.
Jeg lever på ingen måte i en naiv tro om at jeg kommer til å dø som en gammel kvinne mett av dage. Døden kommer til meg når det er ment slik. Jeg vet en ting eller to om død og liv, og underbevistheten din hjelper kroppen i sin kamp for et friskt liv hver dag, noen ganger går det dårligere enn andre, man trenger energi fra hver nye dag, energi fra gleden over en ny dag som kan gripes fatt i fjærlett eller med jernklo. Man trenger ikke utmattelsen fra endeløse bekymringer i utgangspunktet, og bekymringer om en sykdom som KAN komme like gjerne som den lar vær.. det trenger i alle fall ikke jeg. jeg har bekymret meg mye gjennom livet, jeg har tidvis trodd at jeg aldri ville vært her i en alder av snart 22, men det er jeg. nå vil jeg gi meg selv en sjanse til å senke skuldrene og LEVE. Fler bekymringer hjelper ikke akkurat.

[toth42]

[Norunn]

Eg meiner at om ein får vite at ein kan få sjukdomen, og det ikkje er noko ein kan gjere frå eller til, er det best å ikkje vite. Sjølvsagt kjem ein til å bekymre seg over at ein kan få sjukdomen, fordi ein kanskje ser at andremedlemmar har han, men ein bekymrar seg vel kanskje meir om ein har testa seg og veit ein har sjanse til å få sjukdomen. Eh, vart komplisert, dette her. Men det er betre å velje å vere uvitande, meiner no eg.

[Ennasus]

Jeg vil helst ikke vite. Så ville jeg bare bekymret meg unødig.
Også fordi jeg er ganske pysete! Om jeg var i en risikogruppe for en sykdom, og jeg ble syk, ville jeg finne ut av det tidsnok.

-Om det er lurt? Tvilsomt. Men jeg kjenner meg selv, og jeg kan godt nok være en hypokondor i blandt

[Glahn]

Jeg mener ikke at man nødvendigvis skal leve hver dag som om den var den siste. Bare at man bør leve slik at man heller er glad over alt man har fått gjort, heller enn at man er lei seg for alt man ikke fikk gjort. Noen dager er for eksempel tilsynelatende ingenting en meget fin ting å gjøre.

[Terning]