DSGF.no Forum  
DSGF.no   HjelpHjelp   SøkSøk   MedlemslisteMedlemsliste   GrupperGrupper   Bli MedlemBli Medlem   RetningslinjerRetningslinjer   InnstillingerInnstillinger   Sjekk private meldingerSjekk private meldinger   Logg InnLogg Inn 
 Forumoversikten » Hjerneføde » Filosofi
Døden
Start Nytt Tema   Svar på Tema Vis Forrige TemaVis Neste Tema
Side 6 av 6 [104 Posts]   Gå til side: Forrige 1, 2, 3, 4, 5, 6
Av Innlegg
Raggen
Främling
Främling


Ble Medlem: 20 Nov 2003
Innlegg: 9
Bosted: Ski
Offline
Det eneste som er sikkert.

Det eneste som er sikkert her i livet er at vi alle skal dø.

Jeg kan tenke meg at det å være død er som ikke å være unnfanget, men hvordan det føles kan jeg ikke beskrive for jeg var jo ikke unnfanget... eh... før jeg ble unfanget.

Det er ikke helt lett å forestille seg hvordan det kommer til å bli etter man er død; at alle tanker og inntrykk man har i hodet sitt bare skal forsvinne, men all fornuft tilsier at vi blir til ingenting og ikke kommer til å savne noe eller huske noe.

Men dette er ikke godt nok for mange mennesker. Det ligger i menneskets natur å finne løsninger og svar på hva og hvorfor ting er som de er og blir som de blir. Derfor har meneskene funnet opp religioner som gir svar på ting som vitenskapen ikke gir tilfredstillende eller passende svar på. Så jeg tror alle teorier om liv (i en eller annen form) etter døden kommer som følge av at mennesket ikke har lyst til å akseptere at døden betyr slutten. (Hvor blir det av tankene/sjela osv.).

InnleggSkrevet: Fre 05 Des 2003, 13:53
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding    Til Toppen 
Glahn
Mors Lille Ole
Mors Lille Ole


Ble Medlem: 10 Mar 2003
Innlegg: 7331
Bosted: Trondheim
Offline
Jeg tror noe av problemet ligger i vanskeligheten/umuligheten det er å tenke seg sin egen ikke-eksistens...
_________________
Jeg skal kun få leve i ordene mine.
De som leser meg vil ikke røre meg.

InnleggSkrevet: Lør 06 Des 2003, 00:16
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding MSN Messenger    Til Toppen 
hüter'n
Slushpuppy!
Slushpuppy!

Ble Medlem: 18 Feb 2004
Innlegg: 2008
Bosted: på nettet, vel
Offline
jeg drømte at jeg døde:
vi sitter på en rekke sånn som man har sett militærgisler sitte på tv. på knærne, hendene bundet bak ryggen, sekk over hodet. selv om jeg har sekk over hodet kan jeg se. vokterene går med maskinpistoler frem og tilbake. jeg kan bare se de opp til magen, eller noe. de skyter gislene fra venstre til høyre, det er bare en som skyter, to skudd på hver. ettersom de nærmer seg tenker jeg "haha, nå må noe skje, dette er jo tross alt en drøm, jeg vinner i drømmene" men det skjer ingenting. de skyter han til venstre for meg. skyter meg i brystet. det brenner, men gjør ikke vondt. de skyter meg i hodet, en deilig følelese. det blir svart.


jeg våknet ikke av denne drømmen. det var ikke noe mareritt. jeg gleder meg til å dø.

InnleggSkrevet: Fre 20 Feb 2004, 16:11
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Send e-post    Til Toppen 
VikingF
Främling
Främling


Ble Medlem: 12 Sep 2004
Innlegg: 1
Bosted: Norge
Offline
Glahn skrev:
Jeg tror noe av problemet ligger i vanskeligheten/umuligheten det er å tenke seg sin egen ikke-eksistens...



Dette er èn grunn ja. Har selv tenkt på alle de tilfeldighetene som måtte tiltreffe for at akkurat JEG skulle eksistere. Akkurat mine foreldre måtte møte hverandre og akkurat den spermien måtte befrukte akkurat det egget, og celledelingen måtte foregå på akkurat den måten. Og dette for hver generasjon tilbake til da livet først oppsto i Ursuppen. Pga nettopp denne tanken - som ikke kan motsies - har min logiske sans vanskelig for å innse at alt er tilfeldig. Det blir litt som å ha en terning, få i oppdrag å kaste den en million ganger, notere hvert resultat, få kun seksere, og konkludere med at "det var sikkert helt tilfeldig ja"! Shocked

Selvfølgelig kan motargumentet være at "hadde ikke JEG vært født så hadde jeg ikke kunne tenkt denne tanken, men da hadde bare en annen person sittet og gjort det samme", og det er jo riktig, men hva hjelper det meg? For meg eksisterer universet kun fordi at presis DENNE personen ble til og ikke en annen. Det samme kan jo sies for alle andre (levende) også. Det er derfor jeg tror at jeg ville eksistert som ett eller annet uansett hva som hadde skjedd, bare at det er tilfeldig at det ble akkurat her. Hvorvidt reinkarnasjon er det riktige eller om det er i form av en annen type eksistens, har jeg lite greie på, da min nåværende hjerne ikke eksisterte i min eventuelle forrige eksistens. Very Happy

InnleggSkrevet: Tir 01 Nov 2005, 18:52
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding    Til Toppen 
Vis Innlegg fra:   Sorter etter:   
Side 6 av 6 [104 Posts]   Gå til side: Forrige 1, 2, 3, 4, 5, 6
Start Nytt Tema   Svar på Tema Vis Forrige TemaVis Neste Tema
 Forumoversikten » Hjerneføde » Filosofi
Gå Til:  

Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet
Du kan ikke svare på temaer i dette forumet
Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet


Powered by phpBB © 2001, 2005 phpBB Group