 |
|
Av |
|
Innlegg |
|
|
|
|
|
|
Coralin
Veronica
Ble Medlem: 19 Jul 2004
Innlegg: 724
Bosted: Drammen
|
 syk i hodet...?!
Jeg tror jeg er syk i hodet! Jeg er redd for å forelske meg. (håper dette er rett sted å skrive på btw) Det stemmer, jeg er redd fro å like noen for godt. Rett og slett fordi jeg hater å være sårbar. En gang i mitt 20 år lange liv har jeg vært forelsket når jeg tenker etter. EN eneste gang. Og det gikk jo selvfølgelig til helvette da. Det er jo en grunn til at jeg er redd for forelskelser. Etter den episoden, så valgte jeg å bli sammen med en kar som var hodestups forelsket i meg...ikke omvendt...Og når han sa "Jeg elsker deg" etter to uker, så bare datt det samme ut av meg..(ja jeg var ung og dum...osv) Og så var det igang. Det var fint og føle seg i varetatt og elsket. Men det kunne jo ikke vare. Det sier seg vel selv. Jeg var faktisk ikke engang klar over at det var dette som skjedde. i det hele tatt så nå føler jeg meg bare som en skikkelig dårlig person! Som leker med andres følelser. Så nå er jeg singel, og jeg savner nærhet som bare pokker, men nå er jeg redd for å forelske meg og leke med andres følelser på en gang. Og da blir det ennå vanskeligere, for hvordan skal jeg vite neste gang jeg blir betatt av en fyr om jeg er forelsket eller bare trenger noen som kan elske meg til jeg finner noe bedre..?! Jeg føler meg rett og slett ganske føkka i huet...noen råd?!
|
 Skrevet: Tor 20 Okt 2005, 11:36 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tittan
Erkegranul
Ble Medlem: 17 Mar 2004
Innlegg: 3272
Bosted: Trondheim
|
Ta det helt med ro! Du er 100% normal 
|
_________________ 
Sjefolainen!
Skrevet: Tor 20 Okt 2005, 11:49 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Coralin
Veronica
Ble Medlem: 19 Jul 2004
Innlegg: 724
Bosted: Drammen
|
| Tittan skrev: | | Ta det helt med ro! Du er 100% normal |
Da lever vi i en syk, syk verden!!!
|
Skrevet: Tor 20 Okt 2005, 11:52 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tittan
Erkegranul
Ble Medlem: 17 Mar 2004
Innlegg: 3272
Bosted: Trondheim
|
DET er noe helt annet... 
|
_________________
Sjefolainen!
Skrevet: Tor 20 Okt 2005, 11:59 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Coralin
Veronica
Ble Medlem: 19 Jul 2004
Innlegg: 724
Bosted: Drammen
|
| Tittan skrev: | | DET er noe helt annet... |
Jeg vil bare ha en og elske..men det er visst ikke så enkelt som det høres ut som..  Kunne ønske man kunen sette seg ned med modellkitt og bare lage en partner og trøkke egenskaper inni figuren..!
|
Skrevet: Tor 20 Okt 2005, 12:03 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tittan
Erkegranul
Ble Medlem: 17 Mar 2004
Innlegg: 3272
Bosted: Trondheim
|
Det er det vel bare Gud som kan Du får spørre om han/hun/den/det kan hjelpe deg...
|
_________________
Sjefolainen!
Skrevet: Tor 20 Okt 2005, 12:42 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
songbird
Jenkadanserinne
Ble Medlem: 09 Apr 2003
Innlegg: 4174
Bosted: oslo
|
Ojojoj...det hørtes fryktelig kjent ut, ja.
Det er altfor normalt. Altfor mange der ute er livredde for å forelske seg, noe som ofte fører til at man forelsker seg i en forelskelse som ikke egentlig eksisterer. Jeg har gjort det selv, og jeg vet det finnes flere her også.
Det er bare så skummelt...for hvordan skal man vite helt sikkert hva man egentlig føler? Man har jo egentlig ikke noe annet valg enn å bare stole på følelsene sine...
Etter veldig mye jobbing, og masse hjelp fra psykologen min føler iallfal jeg at jeg kan stole på meg selv nå. (det kunne jeg ikke før, nemlig)
Jeg er selv veldig lykkelig forelsket nå, og er fullstendig overbevist om at det er ekte denne gangen. Det føles riktig.
|
Skrevet: Tor 20 Okt 2005, 17:58 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Jenny
Varm i trøya
Ble Medlem: 11 Okt 2005
Innlegg: 55
Bosted: Norge!
|
Hm.. jeg er inne i en periode nå hvor jeg ikke klarer se på gutter som mer enn venner omtrent.. For noen måneder siden hadde jeg mitt livs verste forelskelse, den var ikke gjengjeldt, og nå har jeg flyttet vekk fra gutten og kommer ikke over det. Gjør som meg, ikke tenk på det, og så dukker det opp noe når det er meninga det skal det =p
|
Skrevet: Tor 20 Okt 2005, 19:27 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Coralin
Veronica
Ble Medlem: 19 Jul 2004
Innlegg: 724
Bosted: Drammen
|
| Jenny skrev: | | Gjør som meg, ikke tenk på det, og så dukker det opp noe når det er meninga det skal det =p |
Nå føler jeg egentlig at dette er noe jeg burde finne ut av.
Alle mennesker vil jo være elsket, og jeg føler ikke at jeg har fått det jeg har trengt i barndommen, og at jeg på en måte har forsøkt å skaffe det på andre vis. Nå har jeg dog fått et veldig nært forhold til mamma. Og jeg kan ikke huske at hun har sagt at hun er glad i meg før nå i den senere tid. Og da har jeg liksom fått litt "bekreftelse" fra den kanten.
Jeg tror dog at jeg er istand til å vite hva en forelskelse om jeg følte den, men jeg er redd jeg ikke tør og føle noe..rett og slett...
|
Skrevet: Tor 20 Okt 2005, 20:30 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Glahn
Mors Lille Ole
Ble Medlem: 10 Mar 2003
Innlegg: 7331
Bosted: Trondheim
|
Dette høres særdeles normalt ut. Forelskelser er ganske enkelt ikke enkle å få til, på noe vis.
|
_________________
Jeg skal kun få leve i ordene mine.
De som leser meg vil ikke røre meg.
Skrevet: Tor 20 Okt 2005, 23:13 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
calyptomena
Spitzy (!)
Ble Medlem: 07 Mar 2005
Innlegg: 247
Bosted: Oslo
|
Du er ikke noen dårlig person - høres jo ikke ut som du var helt klar over at du lekte med følelsene hans før i ettertid?
Forelskelser og evt forhold er vanskelig, ja. Men man må bare prøve så godt man kan å være ærlig hele tiden. Forelskelse er jo ikke alltid definert på forhånd heller. Særlig når man er litt redd for de sterke følelsene som kan dukke opp, så vet man ofte ikke på forhånd hvor forelsket man er, eller hvor forelsket man kan bli. Det går faktisk an å fortelle den andre parten at du er litt engstelig fordi du har blitt såret, eller i det minste be om at dere tar det skikkelig piano dersom du ikke har lyst til å utlevere hele fortiden din .... Så slipper du å bli helt paralysert av noen som vil gå frem kjempefort, og kvele en god forelskelse fordi det blir for overveldende.
Du er ikke føkka i huet heller, dette er VELDIG normalt. Dessverre. Noen ganger synes jeg det er et under at folk blir sammen i det hele tatt
|
Skrevet: Fre 21 Okt 2005, 00:23 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Jaqo
Erkegranul
Ble Medlem: 27 Sep 2004
Innlegg: 3525
Bosted: Trondheim
|
Tror ikke du skal bekymre deg så altfor mye.
Jeg mener det du sier er temmelig normalt.
Alle føler det vel sånn (minst) en gang i løpet av livet.
Har vært gjennom nøyaktig det samme.
Men det årner seg til slutt 
|
Skrevet: Tir 01 Nov 2005, 00:32 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Coralin
Veronica
Ble Medlem: 19 Jul 2004
Innlegg: 724
Bosted: Drammen
|
og jeg som trodde at jeg var en syk syk syk sjel!!
|
Skrevet: Tir 01 Nov 2005, 08:38 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Moonshade
Spitzy (!)
Ble Medlem: 09 Jan 2005
Innlegg: 173
|
Tro meg, det er mange som kan kjenne seg igjen i dette..
|
Skrevet: Tir 01 Nov 2005, 15:06 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
mathianus
l33t
Ble Medlem: 19 Des 2003
Innlegg: 1370
Bosted: I'm sooo outta here
|
Haha, jeg er litt sent ute men velkommen i klubben søster. det er bare et tidsspørsmål før man opplever sånt. har hatt det slik de siste 2 årene og har det vel fortsatt slik forsåvidt. du lærer deg å leve med det og tilslutt blir det bare en del av deg og man merker ingen forskjell på tankemønster osv ettersom tiden går. Ikke at dette er noe negativt som preger en på en gal (les:feil) måte, det er dessverre klisjèaktig nok bare en av mange av livets utfordringer.
|
_________________
Any and all material contained within this post that makes any kind of sense or serious point is completely coincidental and should not be taking as such.
Skrevet: Tir 01 Nov 2005, 19:33 |
|
|
|
|
|
|
|
Vis Innlegg fra: Sorter etter:
|
|
|
DSGF.no
Hjelp
Søk
Medlemsliste
Grupper
Bli Medlem
Innstillinger 
Sjekk private meldinger 
Logg Inn